Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

PÅ MORSMÅL: Maryam Mahamed Awale kunne intervjue deltakerne på morsmålet, noe som gjorde at svarprosenten i undersøkelsen ble høy. Her sammen med sin veileder Else-Lydia Toverud ved Farmasøytisk institutt.

PÅ MORSMÅL: Maryam Mahamed Awale kunne intervjue deltakerne på morsmålet, noe som gjorde at svarprosenten i undersøkelsen ble høy. Her sammen med sin veileder Else-Lydia Toverud ved Farmasøytisk institutt. Foto: Vilde S. Baugstø

– Viktig at legene gir forståelig informasjon

Størstedelen av somaliske diabetespasienter i Oslo-området har liten kunnskap om egen sykdom, viser en ny studie. Forskerne mener derfor det er viktig at helsepersonell er bevisst på at medisinsk informasjon til denne gruppen må gis på en forståelig måte.

Annons:

– Kunnskapen om egen sykdom var generelt veldig lav, sier Maryam Mahamed Awale.

Hun er farmasøyt i apotek, og i august avla hun masteroppgaven «Erfaringer med diabetesbehandling blant somaliere i Norge». I oppgaven har hun intervjuet 100 somaliere med diabetes, både type 1 og type 2, for å kartlegge hvordan det var å leve med denne sykdommen.

Respondentene, et representativt utvalg av deltakere fra ulike somaliske miljøer i Oslo-området, hadde i gjennomsnitt bodd i Norge i 16,5 år. Deltakernes gjennomsnittsalder var på 53 år, og både kvinner og menn ble intervjuet.

Fordi Awale selv kommer fra Somalia, kunne hun intervjue deltakerne på sitt eget morsmål.

– Dette bidro til at vi fikk en veldig høy svarprosent på hele 86 prosent, noe som er betydelig mer enn i mange studier av innvandrergrupper, sier Else-Lydia Toverud, professor emeritus i samfunnsfarmasi ved farmasøytisk institutt på Universitetet i Oslo. Toverud var også Awales veileder.


Hver tredje var analfabet
Gjennom en spørreundersøkelse med intervjuene foretatt hjemme hos deltakerne der pasientene viste frem hvilke legemidler de brukte, kom det frem at så mange som hver tredje av de somaliske diabetespasientene var analfabet. Det bød på store utfordringer i behandlingen og i etterlevelse av medisinene.

“Vi vet at det ofte er knyttet skam til ikke å kunne lese og skrive ”

- Else-Lydia Toverud, professor emeritus i samfunnsfarmasi ved Farmasøytisk institutt, UiO

– Flere av deltakerne visste ikke hvilken type diabetes de led av, og kun ni prosent var for eksempel klar over forskjellen mellom langtidsvirkende og korttidsvirkende insulinbehandling. Mange av deltakerne visste heller ikke hva diabetessykdommen går ut på før de kom til Norge, forklarer Awale.

Else-Lydia Toverud har i store deler av sin yrkeskarriere forsket på nordmenns og innvandreres medisinbruk. Hun ser en klar sammenheng mellom utdanningsnivå og forståelse av egen sykdom og legemiddelbehandling i innvandrergrupper. Toverud presiserer at heller ikke nordmenn alltid har så stor forståelse for dette, men det er likevel viktig å være klar over at det er en spesiell situasjon for pasienter som aldri har gått på skole.

Skam
– Vi vet at det ofte er knyttet skam til ikke å kunne lese og skrive. Mange tør ikke spørre om det de lurer på og blir også engstelige når de må forholde seg til skriftlige beskjeder. Bare det å lese av blodsukkeret, blir vanskelig for mange når de ikke har forutsetning for å forstå tallene. I denne studien var det 38 prosent som ikke leste av blodsukkeret sitt hjemme, sier hun.

Toverud legger til at bare 32 prosent rapporterte bruk av kolesterolsenkende legemidler, noe legene skal forskrive til diabetespasienter i Norge i dag.

– Vi vet imidlertid ikke i hvilken grad dette lave tallet skyldes at legene ikke skriver dem ut, eller om pasientene dropper å ta dem.

Ønsket informasjon
Studien viser at 95 prosent av deltakerne brukte legemidler i behandlingen av diabetes, mens de resterende fem hadde fått beskjed av lege om å endre livsstil. Av de 81 deltakerne som brukte tabletter, sto 41 på metformin alene, mens resten fikk metformin i kombinasjon med andre type tabletter, eventuelt i tillegg med insulin. De resterende brukte bare insulin.

At pasientene hadde flere typer tabletter å forholde seg til, virket også forvirrende på mange. Flere lot være å ta medisinene sine når de følte seg bedre.

– I tillegg fant vi at mange synes det er vanskelig å legge om kostholdet og mosjonere mer. De kunne kanskje kutte ned på sukker i teen, men fortsatt bruke store mengder sukker. Flere hadde også andre oppfatninger av hva det ville si å være fysisk aktiv: Noen mente for eksempel at det holdt å gjøre husarbeid eller gå en kort tur i nabolaget, forteller Awale.

Deltakerne ønsket imidlertid mer informasjon om egen sykdom og hvordan de skulle leve med den. De fleste ønsket å få denne informasjonen muntlig, først og fremst av fastlegen. 

– Det er helt klart at informasjonen ikke når frem ordentlig til denne pasientgruppen. Det er viktig for leger og annet helsepersonell å ta seg god tid til å forklare sykdommen og forsikre seg om at pasientene forstår at de er helt nødt til å ta medisiner, bevege seg mer og å endre kostholdet sitt, sier Awale.

Ønsker matlagingskurs for innvandrere i frisklivssentralene

Lege og seniorrådgiver Arild Aambø i Nasjonalt kompetansesenter for migrasjons- og minoritetshelse (Nakmi) kjenner godt til problemene som innvandrere med diabetes møter. Som tidligere helsesjef i bydel Gamle Oslo er han sterkt opptatt av fagfeltet migrasjonshelse, og han har jobbet mye med helsefremmende tiltak mot ulike innvandrergrupper.

ERFARING: Lege Arild Aambø i Nakmi har jobbet mye med helsefremmede tiltak hos ulike innvandrergrupper.
Foto: Ram Gupta, NAKMI

Kokkekurs
– På starten av 1990-tallet så vi den samme problemstillingen med mange diabetespasienter blant pakistanere i Oslo. Vi fikk midler til å starte et kokkekurs der pakistanske kvinner underviste i hvordan de lagde sin tradisjonelle mat, og i prosessen fikk de veiledning i hvordan de kunne lage mat på en sunn måte, sier Aambø.

Han forteller at de jobbet i språkhomogene grupper med opptil ti personer, der noen kunne godt nok norsk til at de kunne videreformidle informasjonen til resten av gruppa. Dermed slapp de å bruke tolk.

– Deltakerne fikk anerkjennelse for sin kunnskap, selv om de nødvendigvis ikke hadde så mye skolegang. Vi ga informasjon rett og slett ved å gjøre ting aktivt  sammen, sier Aambø.

Fastleger må vise engasjement
Prosjektet ga resultater, og deltakerne hadde redusert sitt sukker- kalori- og fettinntak da de ble kontrollert senere. Aambø mener det er mulighet for å gjøre noe liknende i dag, og peker spesielt på frisklivssentralene som sentrale aktører for å gi somaliske diabetikere informasjon om egen sykdom.

– Frisklivssentralene er godt tilrettelagt for å arrangere lignende kurs. Jeg tror det er vanskelig å gi denne type informasjon på et fastlegekontor alene, også fordi fastlegene har mange oppgaver fra før. Derimot tror jeg det er ekstremt viktig at fastlegene engasjerer seg i problemstillingen, og kan fortelle pasientene om muligheter som ligger i frisklivssentralene, kanskje til og med avlegger et eller flere besøk i de ulike gruppene sier Aambø.


Kilde: Aambø, A. (1997) Tasteful solutions: Solution-focused work with groups of immigrants Contemporary Family Therapy 19 (1) s. 63–79

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   3 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Vi har problemer med kommentarfeltet vårt. Opplever du at kommentaren din har forsvunnet, er det ikke fordi vi har slettet den, men en feil med indeksen på nettsiden. Vi jobber med å reparere løsningen så fort som mulig. OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Doktern 30.11.2017 23.36.54

    Viktig emne og det er ingen tvil om at innvandrere blir behandlet stemoderlig pga språkproblemer. Jeg forsøker å forklare ting på en enkel måte og jeg spør om pasienten skjønner hva jeg prøver å si. Hvis pasienten tilsynelatende forstår, hvor langt skal jeg strekke meg for å dobbel- og trippelsjekke at det faktisk stemmer? Litt ansvar får en ta for sin egen helse.

  • Jonas Abrahamsen 30.11.2017 22.05.44

    Dette er en viktig forskningsartikkel fra disse flinke forskerne. Vi må utrede muligheter som gjør at våres nye landsmenn får tilstrekklig informasjon om diabetes som gjør dem i stand til å forstå deres diabetes bedre.

Nyheter fra startsiden

HELSEKLAGE STREVER FORTSATT MED LANG SAKSBEHANDLINGSTID

Klagesaker må vente i opptil 2,5 år på behandling

HALVPARTEN AV LIS-LEGENE VED OUS RISIKERER Å STÅ UTEN JOBB

Høie om LIS-krisen: – OUS har ansvaret7

RIKSREVISJONENS KONTROLL MED STATLIGE SELSKAPER

– For dårlig samhandling bidrar til unødige reinnleggelser10

RIKSREVISJONENS KONTROLL MED STATLIGE SELSKAPER

Bare 1 av 6 helsepersonell oppgir bierverv2

HALVPARTEN AV LIS-LEGENE VED OUS RISIKERER Å STÅ UTEN JOBB

Ap-politiker: – Bent Høie må på banen9

550 LIS-LEGER VED OUS KAN STÅ UTEN JOBB

– OUS må selv rydde opp3

LEGER I SPESIALISERING VED OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS:

– Halvparten av LIS-legene risikerer å miste jobben8

550 LIS-LEGER KAN STÅ UTEN JOBB

OUS: – Vi skviser ikke ut leger1

SYKEHUSPARTNER SKJULTE 333 MILLIONER

Har fortsatt tillit til Sykehuspartners direktør13

3200 kvinnelige leger og medisinstudenter bak opprop

Slår alarm om seksuell trakassering i norsk helsevesen8

IKT-SKANDALEN I HELSE SØR-ØST

Sykehuspartner skjulte 333 millioner3

SYKEHUSPARTNER SKJULTE 333 MILL.

– Helt utilgivelig9

Klar for finalen i sangkonkurransen

Medisinstudent kan vinne The Voice

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!