Blått lys for utdanningen?

Det er svært beklagelig at Kunnskapsdepartementet, i sitt forslag til statsbudsjett for 2018, har utelatt manuellterapi fra den videre planleggingen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Hans Olav Velle, manuellterapeut/siviløkonom og administrasjonskoordinator i Norsk Manuellterapeutforening

I 2006 BLE både manuellterapeuter og kiropraktorer i Norge gitt fullmakter som ligner legenes på muskel- og skjelettområdet.

Fullmaktene var, og er, unike i internasjonal sammenheng.

VIKTIG BIDRAG. Manuellterapeuter og kiropraktorer i Norge har god historikk i samarbeid for reformer som kommer pasienter til gode.

Muskel- og skjelettlidelser er den hyppigste årsaken til sykefravær og uføreytelser i Norge, og gjennom sin posisjon i kommunehelsetjenesten kan manuellterapeuter med sin kompetanse også være viktige bidragsytere for å møte og avlaste fastlegekrisen som er varslet i riksdekkende medier og fagtidsskrifter.

MASTERUTDANNING. Stortinget har også erkjent behovet for flere høyt utdannede muskel- og skjelettbehandlere. I forrige statsbudsjett ba Stortingets utdanningskomite regjeringen om å arbeide for en femårig masterutdanning i manuellterapi og kiropraktikk.

Et slikt femårig grunnstudium i muskel- og skjelettsystemet vil tildeles betydelige ressurser til forskning og fagutvikling.

Fagmiljøet som tilknyttes en slik utdanning, vil bli nasjonalt toneangivende på kompetanse som relateres til muskel- og skjelettsystemet.

BEKLAGELIG. Det er svært beklagelig at Kunnskapsdepartementet i forslag til statsbudsjett for 2018 har utelatt manuellterapi fra den videre planleggingen. Departementet har bare bedt Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Bergen (UiB) om oversikt over investeringer og kostnader i vurdering av etablering av kiropraktorutdanning.

UiO har tidligere anslått at et femårig kiropraktorstudium vil kreve et årsbudsjett på cirka 70 millioner kroner. Dette budsjettetanslaget står i sterk kontrast til de økonomiske rammene for eksisterende manuellterapiutdanning ved UiB. Denne påbyggingsmasteren drives med svært knappe ressurser.

Da manuellterapistudiet ble etablert i 2005 anslo Medisinsk fakultet i Bergen et behov på 1,7 millioner ekstra i året for å drive studiet. Studiet ble reddet fra nedleggelse i tolvte time i 2008.

USIKKERT. I dag, 12 år etter, drives manuellterapiutdanningen innenfor samme rammer og uten eget budsjett. Det sier seg selv at ressursene til eksisterende manuellterapiutdanning, som bare er på 2,5 prosent av hva det å koster å drive et fullt utbygd mastergradsstudium i muskel- og skjelett, gjør det vanskelig å etablere et omfattende forsknings- og fagutviklingsmiljø innen manuellterapi.

Lav ressurstilgang gjenspeiles også i et begrenset antall stipendiatstillinger og ditto lav vitenskapelig produksjon tilknyttet institusjonen. Konsekvensen ved at kiropraktorer alene får et femårig masterstudium i Norge, vil sannsynligvis være at nåværende manuellterapiutdanning i Bergen går en haltende og enda mer usikker fremtid i møte. I verste fall kan dette true eksistensen til manuellterapistudiet ved UiB. Norge vil i tilfelle stå uten egen manuellterapiutdanning.

BESLEKTET. Det er også beklagelig at årets statsbudsjett utelater manuellterapi ettersom et ekspertpanel fra Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) i 2012 frarådet å opprette en ny mastergrad innenfor muskel- og skjelett med vekt på kiropraktikk, atskilt fra tilgrensede kunnskapsfelter.

Dette taler også tungt for at manuellterapi og kiropraktikk bør ses i sammenheng når et slikt mastergradsstudium planlegges. Manuellterapi og kiropraktikk er beslektet. Gruppene har fullmakter som ligner legenes på muskel- og skjelettområdet.

SAMLING. Det mest fornuftige ville være å samle ressurser fra både medisin, manuellterapi og kiropraktikk for å skape fremtidens muskel- og skjelettutdanninger.

Det vil være betydelige synergier om både leger, kiropraktorer og manuellterapeuter har felles overordnede mål i femårige, men til dels forskjellige, utdanningsløp.

NY MODELL. I tillegg vil man, ved å sørge for at manuellterapi inngår i en slik femårig muskel- og skjelettmastergrad, få en utvikling i samsvar med Stortingets uttalelse i forbindelse med stortingsmelding av mai 2012; «Utdanning for velferd». Her ble det uttrykt ønske om at utdannet helsepersonell i større grad må kanaliseres til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Skal disse målene oppfylles, må manuellterapeutene være med i storsatsingen som en slik femårig muskel- og skjelettutdanning utvilsomt vil være.

I en slik utdanningsmodell vil det, på grunn av manuellterapiens røtter i fysioterapi, være naturlig også å innpasse fysioterapiutdanning. Fysioterapeuter må kunne utdanne seg videre til å bli manuellterapeuter ved å supplere sin utdanning med emner de måtte mangle – sammenlignet med studieplanen for manuellterapi.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 19/2017

Powered by Labrador CMS