Etikk over landegrenser

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Inger Heimdal (f. 1993) studerer medisin ved NTNU og jobber med grunnutdanning i Norsk medisinstudentforening

FORDELEN MED ikke å ha psykiatere og psykologer tilgjengelig, er at få psykiatriske diagnoser stilles. Da ser statistikken veldig fin ut. Kanskje dette skulle ha vært den nye satsingen innenfor psykiatri?

Jeg håper dere skjønner at jeg tuller. Resten av teksten derimot, er ikke en spøk. I sommer reiste jeg til Palestina i forbindelse med et av Norsk medisinstudentforenings prosjekter. Byen vi bodde i, hadde kun én offentlig psykiater på over 200.000 innbyggere.

RESSURSMANGEL. Det var ufattelig provoserende å diskutere med palestinske medisinstudenter, som mente at det ikke er nødvendig å henvise en pasient med nylig selvmordsforsøk til psykiatrisk hjelp fordi de mest sannsynlig ikke hadde ressurser til å ta tak i problemstillingen uansett.

Nå var det ikke bare innenfor psykiatri at ressursene er sparsomme. Jeg har sett diabeteskomplikasjoner vi bare leser om i Norge: Om leger som ikke har tid til å ta opp en skikkelig anamnese, en barneavdeling som hadde gitt opp å journalføre barnas sykehusopphold – og barn med spesielle behov uten mulighet til oppfølgning.

LEGEFLUKT. Mange av medisinstudentene vi snakket med, leser til United States Medical Licensing Examination (USMLE) for å kunne jobbe i USA etter endt utdanning. Noen vil til Europa, særlig Tyskland. Jeg forstår dem, de ønsker seg jo bare et godt liv de også. Tilfeldigvis traff vi en tidligere sjef i Palestinas helsedepartementet. Jeg kritiserte ham for at de ikke klarte å beholde legene de selv utdannet. Han forklarte meg at en viktig årsak til at legene forsvinner, er at de må til utlandet for å spesialisere seg.

Jeg burde ha blitt kritisert tilbake. Helsedirektør Bjørn Guldvog skrev nylig at 60 prosent av alle leger som autoriseres i Norge, har utdanning fra et annet land. Det er en forskjell på ikke å stoppe en alvorlig svangerskapsblødning – og aktivt å fjerne legen som forsøker å hindre at kvinnen blør i hjel. Norge har en etisk plikt til å utdanne sitt eget helsepersonell.

HELHETLIG TANKEGANG. Samtidig er det paradoksalt at nyutdannede leger står uten jobb i Norge fordi det ikke er nok LIS 1-stillinger. Det er samfunnsøkonomisk idiotisk å ha arbeidsledige leger, og en direkte skam ovenfor skattebetalerne og pasientene.

Dimensjoneringen av medisinutdanningene og antall LIS 1-stillinger må ses i sammenheng med samfunnets behov. Vi kan ikke glemme etikken og verden utenfor våre egne landegrenser i avgjørelsene vi tar. God helse koster penger, men alternativet er langt dyrere.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 19/2017