Fastlegeordningens baklengsmål

Kronikk: Kjartan Olafsson, spesialist i allmennmedisin og fastlege ved Legegruppa Sunnfjord Medisinske Senter (SmS) i Florø. Visepresident i den europeiske allmennlegeforeningen UEMO

HVORFOR SIER jeg et vinnerlag? Pasientene er fornøyde med oss. År etter år ligger fastlegeordningen i toppen på kundetilfredshetsundersøkelser. Fastlegereformen fra 2001 har gitt innbyggerne kontinuerlige, omfattende, personlige og forpliktende legetjenester der de bor. Vi leverer et stort volum av tjenester til en rimelig kostnad for samfunnet, og det er full kontroll over utgiftene. Vi er glade i jobben vår og driver kontorene uten et stort og dyrt byråkrati. Vi er raske med å investere i ny teknologi. Elektroniske pasientjournaler hadde vi ti år før resten av helsevesenet. Trengs det en ekstrainnsats, så leverer vi den.

Ved influensaepidemier, og når det er behov for massevaksinering, holder vi på til jobben er gjort. Også når noen brått har bestemt at vi skal ta oppgaver vi egentlig ikke synes er vårt ansvar, som fraværsattester og pasientreisebestillinger, får vi det til.

BAKLENGSMÅL. Likevel er det baklengsmålene som får oppmerksomheten. Siste eksempel er Forbrukerrådets karakteristikk av fastlegekontorene som digitale sinker. Det er vi langt ifra. Fastlegekontoret mitt, Legegruppa SMS i Florø, har lenge tilbudt e-timebestilling, e- medisinbestilling, e-kontakt og e-konsultasjon. Og våre 14 fastleger har utstyr til sikker videokommunikasjon over norsk helsenett.

Belønningen var 45 av 100 poeng for digitale tjenester. Hvorfor? Forbrukerrådet har bare interessert seg for tilbudet til dem som ikke står på en liste hos oss. «Baklengsmålet» som skal beskrive oss digitalt, er altså uten betydning for Florøs befolkning; de 12.000 pasientene vi betjener. Nesten alle fastlegekontor i Norge tilbyr digitale innbyggertjenester, og vi er helt i teten blant europeiske land. Det kan jeg vitne om fra mitt arbeid med e-helse i EU. 

LYSPUNKTER. Andelen av fastleger over 60 år er økende, skrev Dagens Medisin nylig. Nok et baklengsmål. Men samtidig er det jo et tegn på stabilitet. Fastleger blir i jobben, pasientene får erfarne leger som de kjenner. Og det er lyspunkter: I 2011 var fastlegens gjennomsnittsalder på 48,5 år, som har falt til 47,9 år i 2016. For samme periode er det en økning i andelen av fastleger under 40 år, noe som i rettferdighetens navn nevnes i siste del av artikkelen. Men som vanlig er det baklengsmålet som vinner overskriften.

Baklengsmål fra Commonwealth-undersøkelsen er vi vant med hver gang resultatene kommer. Dagens Medisin skrev (24. november 2016) at: «Nordmenn har dårligere erfaringer med fastlegen enn i andre land», og fulgte opp med at norske pasienter rapporterte dårligere erfaringer med fastlegen på alle aspekt som ble målt.

Men det går an å finne gode resultater i samme undersøkelse. Andelen av pasienter som gir beste karakter for siste legehjelp ved fastlegekontoret, har steget fra 29 prosent i 2010, via 31 prosent (2013) til 38 prosent i 2016. Snittet for andre land er på 31 prosent. Bare tre prosent opplevde at de fikk dårlig behandling ved siste møte med fastlegen. Og i Norge ble det mye sjeldnere anbefalt unødvendige prøver, sa pasientene. Hvem er interessert i slikt?

TRUSSELEN. Mange av oss har med rette utbrodert utfordringene. Våre malende beskrivelser kan lett bli oppfattet som selvmål når hovedpoenget forsvinner; fastlegeordningen er en suksess, den er levedyktig og fremtidsrettet og består av endringsvillige fastleger.

Fokuset på baklengsmål, enten det kommer fra andre eller oss selv, er kanskje fastlegeordningens største trussel. Dette gir en unnskyldning for å be om et helt annet «ballspill». Eksempelvis foreslo helsetopper fra Pricewaterhouse Coopers (PwC), i Bergens Tidende (17/9-2017), en total omlegging av organisering og finansiering av fastlegeordningen.

Dette er ikke nødvendig. Justeringer er tilstrekkelig.

VINNERLAGET. Jeg husker en vandrehistorie fra 1970-tallet om et land som var så rikt at folk skiftet bilen når askebegeret var fullt. Det lo vi godt av. I vår sammenheng ville det være til å gråte av. Hvorfor kaste noe som er bra? Med nødvendige oppgraderinger, service og pleie har vi en fastlegeordning for fremtiden.

Jeg mener vi har en lydhør og kompetent lagleder i Bent Høie. Han er ofte er på banen for å forsvare ordningen. Så kjære lagleder; gi oss gjerne et større tverrfaglig team, men vi trenger også flere fastleger. Da kan vi utvikle laget. Du får et lag som fortsetter å vinne kampene i mange år fremover - med færre baklengsmål.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Presisering: Partier i denne teksten kan være utdatert ettersom mye har skjedd vedrørende Fastlegeordningen siden artikkelen ble mottatt av redaksjonen 23. oktober i år. (red).

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 19/2017