Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

– 44.000 kvinner lever etter å ha fått en brystkreftdiagnose

DEBATTEN: – Livskvaliteten blir betydelig redusert for dem som rammes hards, sier overlege Kristin Reinertsen.

Annons:

Ettervirkningene av å overleve brystkreft kan påvirke sosialt samvær, yrkesliv og de kan selv plages med smerter og andre plager, forklarer Kristin Valborg Reinertsen, overlege ved avdeling for kreftkbendling på Oslo universitetssykehus.

– For dem som rammes går det ut over flere aspekter ved deres liv, sier Reinertsen som har forsket på seneffekter etter brystkreft.

Seneffekter etter brystkreft er tema for årets rosa sløyfe-aksjon. Reinertsen diskuterer dette i ukens DMTV-debatt med Ole Alexander Opdalshei, assisterende generalsekretær i Kreftforeningen.

– I dag er det over 44000 kvinner som lever etter en brystkreftdiagnose.

– Opptar mange
– Dette er et tema som opptar mange. Mange opplever at det er vanskelig å snakke om dette. De har kanskje fått beskjed om at de er friske fra kreften, men opplever at kroppen ikke er der den engang var, sier assisterende generalsekretær i Kreftforeningen, Ole Alexander Opdalshei.

– Mer oppmerksomhet rundt senskader, det mener vi er viktig. Da vi hørte det er godt over 40.000 som lever etter å ha vært gjennom brystkreftbehandling så er det jo et betydelig omfang. Vi vet også at antallet brystkreftpasienter kommer til å øke, derfor er dette en stor utfordring.

– Dette er folk i arbeidsdyktig alder. Da opplever mange at det blir vanskeligere å komme tilbake til jobb.

Han mener det er viktig å tilrettelegge for arbeidstakere på samme måte som man tilrettelegger for andre syke.

Må prioritere ressurser
Reinertsen påpeker at en ikke vet så mye om dagens behandlingsteknikker, fordi det man vet om seneffekter følgelig må studeres i etterkant.

– Vi kan se for oss at vi møter på andre seneffekter enn det vi kjenner i dag, sier Reinertsen, om hvordan man kan se for seg at dagens nye kreftbehandlinger vil påvirke fremtidens kreftoverlevere.

– Vi må bruke ressurser på å følge pasientene og registrere hva slags plager de får, påpeker Reinertsen.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   3 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • pst 14.10.2017 09.18.12

    Siden det visst nok skal foregå en betydelig overdiagnostisering, får man i det minste håpe alle disse dette gjelder har fått en korrekt behandling.

  • Ola Myklebost 13.10.2017 11.52.54

    Det er prisverdig hvordan brystkreftpasientene kjemper for ressurser til forskning, men som en som forsker på en mer sjelden kreftform (sarkom), med et langt dårligere behandlingstilbud, synes jeg det er synd at så mye midler forbeholdes en pasientgruppe som det relativt sett går ganske bra med. Ikke for å bagatellisere behovet også for dem, men jeg synes man bør vise større solidaritet på tvers av pasientgruppene, det er ikke noe mindre senplager i andre pasientgrupper, og problemstillingene er ofte de samme.

Nyheter fra startsiden

FIKK FEILAKTIG FJERNET BRYST OG EGGSTOKKER

Dansk ekspert gransker de 21 feilaktige OUS-operasjonene1

PÅSTANDER OM HEMMELIGHOLD OG FRYKTKULTUR

Helsepartiet ekskluderte 13 medlemmer9

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!