LEGGE TIL RETTE: Som forebygging handler økt fysisk aktivitet mye om planlegging på samfunnsnivå – at blant annet byplanleggingen legger til rette for fysisk aktivitet allerede fra barnehagenivå, mener en av artikkelforfatterne av den norske studien. Illustrasjonsfoto: Thinkstock Foto:

Fysisk aktivitet kan forebygge depresjon

Og den største forskjellen i forebyggingsøyemed var ifølge forskerne mellom ingen fysisk aktivitet og lett fysisk aktivitet hver uke.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kanskje er lite fysisk aktivitet en av de sterkeste risikofaktorene for depresjon vi faktisk kan påvirke. Arnstein Mykletun, professor og seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet

Det viser en studie basert på data fra HUNT-undersøkelsen.

Artikkelforfatterne har benyttet en måte for å prøve å regne ut hvor mange nye tilfeller av sykdom som oppstår hvis fysisk aktivitet som beskyttelsesfaktoren tas bort. Studien, med førsteforfatter S.B. Harvey, er nylig publisert i American Journal of Psychiatry.

– At 12 prosent av fremtidige tilfeller av depresjon kan forebygges ved fysisk aktivitet er veldig, veldig mye, siden det tross alt er mange risikofaktorer for depresjon. Kanskje er lite fysisk aktivitet en av de sterkeste risikofaktorene for depresjon vi faktisk kan påvirke, sier prosjektleder Arnstein Mykletun til Dagens Medisin.

Han er professor i helsetjenesteforskning, psykolog og seniorrådgiver ved Avdeling for psykisk helse og selvmord ved Folkehelseinstituttet.

Fulgt i over ti år
Fysisk friske personer uten symptomer på psykiske lidelser ble prospektivt fulgt i 11 år. Ved oppfølging ble det sett på blant annet fysisk aktivitetsnivå, depresjon og angst.

Det viste seg at de som var fysisk aktive var beskyttet i større grad mot senere depresjon enn de som ikke rørte særlig på seg. Bare mer enn én time i uken med fysisk aktivitet i uken ville forebygget 12 prosent av fremtidige tilfeller av depresjon, ifølge studien.

Fysisk aktivitet hadde derimot ingen forebyggende effekt på angst.

Lite som skal til
– Epidemiologiske studier, som denne, kan jo ikke fastslå en årsakssammenheng, men hvor robuste er funnene deres?

– Til å være en epidemiologisk studie anser vi dette som ganske robust – sammenhengen er ganske sterk. Vi har justert for mange faktorer og har jo helt tatt bort de som hadde symptomer på depresjon ved studiens start. Det er selvfølgelig en viss usikkerhet om hvorvidt det akkurat er 12 prosent vi kan forebygge, men det er høy sannsynlighet for at effekten er stor, svarer Mykletun.


Forskerne fant, oppmuntrende nok, at det er svært lite fysisk aktivitet som skal til for å forebygge depresjon.

– Vi snakker ikke om tung trening, men lett aktivitet, som en spasertur. Den største forskjellen i forebyggingsøyemed fant vi mellom ingen fysisk aktivitet og lett fysisk aktivitet hver uke. Noe av forebyggingseffekten kunne også forklares med en sosial helseeffekt, sier Mykletun.

Lettere enn å behandle
Forskeren er opptatt av at det er enklere å forebygge enn å behandle depresjon.

– Som forebygging handler dette i stor grad også om planlegging på samfunnsnivå, allerede fra barnehagenivå, ved å legge til rette for at fysisk aktivitet blir en naturlig del av hverdagen. For de som er opptatt av helsen sin, vil en periode uten fysisk aktivitet ikke bare slå uheldig ut for den kardiovaskulære helsen, men også på for den psykiske helsen, poengterer Mykletun og legger til:

– Studien vår kan ha politiske konsekvenser. Som forebygging handler økt fysisk aktivitet mye om planlegging på samfunnsnivå – at blant annet byplanleggingen legger til rette for fysisk aktivitet allerede fra barnehagenivå. Sykkelstier og gangveier bidrar til fysisk aktivitet, og derved også forebygging av depresjon.

Vanskelig som behandling
Mykletun bemerker at sammenhengen mellom fysisk aktivitet og depresjon er kjent fra behandlingsforskningen, og at noen studier vist at fysisk aktivitet som behandling ved depresjon kan være svært effektivt.

– Fysisk aktivitet kan være nesten like effektiv behandling for depresjon som  som mange dokumenterte behandlingsformer. Problemet er at det er veldig ressurskrevende, krever mye «hands-on» av folk med høy kompetanse. Men da snakker vi jo om behandling og ikke forebygging.

– Som kliniker har jeg selv prøvd å få folk med depresjon til å prøve litt fysisk aktivitet, men det er svært vanskelig å få pasienter til faktisk å gjøre dette. Det bør overlates til fagfolk med spesiell kompetanse på dette. Det nye i denne studien er forebyggingskomponenten er vist i en populasjon der ingen hadde depresjon. At det nå er dokumentert en sammenheng mellom fysisk aktivitet som behandling og som forebygging av depresjon, gjør oss mer sikre på at det er en reell en sammenheng, sier Mykletun.

Powered by Labrador CMS