Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Sertifiserte legevaktleger?

Sertifisering av legevaktleger kan bidra til å redusere arbeidsbyrden for bakvaktkompetente allmennleger i distriktene, styrke tilbudet av kompetente legevaktleger og forbedre fastlegerekrutteringen.

Annons:

Innlegg: Jens-Øyvind Samuelsen, allmennlege i spesialisering (ALIS), Tokke kommune og stud.jur. ved Universitetet i Oslo

VG PUBLISERTE nylig en artikkelrekke om fastlegedekning i Norge. Her rapporterer 198 av 425 kommuner om ulik grad av bekymring tilknyttet rekrutteringen av leger i fremtiden.

Kommuneoverlege Tom Willy Christiansen i Ørskog kommune mener fastlegeordningen kan kollapse innen fem år. Eldrebølge, flere alvorlig syke pasienter som følges av sin fastlege samt overførte oppgaver fra spesialist- til primærhelsetjenesten i forbindelse med samhandlingsreformen, trekkes frem som årsaker til det økende arbeidspresset blant fastleger.

ØKT BELASTNING. Dokumentasjonsarbeidet til fastlegene er omfattende og økende. Leder Tom Ole Øren i Allmennlegeforeningen har påpekt at det er mye arbeid med fraværsattester, førerkortattester og dokumentasjonsarbeid i forbindelse med tegning av helseforsikring. Innføring av fraværsregelen i videregående skole fra 2016 har ført til 41.000 flere konsultasjoner hos fastlegene.

Som allmennlege i spesialisering arbeider jeg som fastlege i en liten distriktskommune, og jeg deler bekymringen til mine erfarne kolleger for alle de økte oppgavene fastlegene har blitt pålagt. Dagens krav til fastleger fører til mange timer med papirarbeid etter at arbeidsdagen egentlig er over.

I distriktene merkes det også at vaktbelastningen på legene som er bakvaktkompetente, er betydelig.

SPESIALISERINGSLØP. I 2015 ble Akuttmedisinforskriften vedtatt – for å øke kompetansen blant leger i primærhelsetjenesten. I høringsuttalelsene fra kommunene og Allmennlegeforeningen var det knyttet bekymring til forskriftens § 7 om kompetansekrav til lege i vakt. Vilkåret for å få gå selvstendig legevakt, er at man enten er spesialist i allmennmedisin eller har godkjenning som allmennlege, har gjennomført 40 legevakter og gjennomført obligatoriske kurs.

Allmennlegegodkjenningen er i ferd med å fases ut. Leger som starter i allmennmedisin, må nå starte spesialiseringsløp, og er ikke vaktkompetente før de er ferdige spesialister i allmennmedisin.

For å bli spesialist i allmennmedisin, må man gjennomføre videreutdanning i allmennmedisin som er normert til fem år. Svangerskapspermisjon, foreldrepermisjon, ventetid på institusjonstjeneste, gjennomføring av kurs, saksbehandlingstid, ja kanskje til og med sykdom, kan alle være faktorer som gjør at videreutdanningstiden forlenges.

REKRUTTERINGEN. For leger som i dag starter spesialiseringsløp i allmennmedisin, er det ikke realistisk å være ferdig spesialist i allmennmedisin før på midten av 2020-tallet. I praksis betyr dette at vi får svært mange leger som går legevakt, og som vil være avhengig av bakvakt i lang tid. Dette vil føre til at vaktbelastningen for de bakvaktkompetente legene, spesielt i distrikt, vil bli stor i lang tid fremover.

Det har vært foreslått å ha to lag av leger på vakt slik man praktiserer i sykehus, men hele hensikten med innføringen av ordningen, er å få spesialistene i front. Derfor ender de baktvaktkompetente legene opp med både egne legevakter og vakter som bakvakt. Høy vaktbelastning kan påvirke rekrutteringen til fastlegestillinger i negativ retning.

Målet er å sikre god dekning av fastleger, samt at man møter kompetente leger når man oppsøker legevakten. En løsning som kan bidra til begge målene, er å innføre en egen sertifisering som «legevaktlege». Dette kan føyes til som et nytt ledd i Akuttmedisinsforskriftens § 7.

FORSLAGET. En viktig egenskap for en legevaktlege er vurderingskompetansen, som i stor grad kommer med erfaring. Derfor bør kravet for å oppnå sertifisering, være på tre års arbeid i åpen uselektert allmennpraksis, og man bør ha gjennomført 40 legevakter med bakvakt. Videre bør legevaktleger ha gjennomført AMLS- og PHTLS-kurs eller tilsvarende, og ha deltatt i fem vakter med ambulanse. Dette vil heve kompetansen innen prehospital akuttmedisin. Man skal ha fullført toårig veiledningsprogram i allmennmedisin samt de obligatoriske kursene som allerede finnes i dag.

Et slikt program vil gi fullt operative og akuttmedisinsk kompetente legevaktleger som kan gå selvstendig legevakt. Dette vil være med på å avlaste vaktbelastningen for de mest erfarne legene i distriktet og styrke tilbudet av kompetente legevaktleger. Samtidig vil det bidra til å øke rekrutteringen til allmennmedisin og bevare den fine fastlegeordningen i mange år videre.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2017

Kommentarer

  • Lekarz medycyny 20.09.2017 17.55.37

    Det må til bedre vilkår for fastlegene, verken mer eller mindre. Primærhelseteam, hvis tilstrekkelig finansiering fra kommune er ikke nødvendigvis en ulempe, men fremstår ikke som den umiddelbare løsning slik Høyre og Høie hevder. Heller et innslag av dyktig lobbyvirksomhet fra sykepleierne som rådgiver Høie.

  • Kommunelege 19.09.2017 19.50.11

    Etter det jeg har hørt så vil den ny ordningen innebære at man blir vaktkompetent etter ett års praksis etter turnustjenesten, i tillegg til krav om 40 legevakter og kurs i akuttmedisin og overgrepshåndtering. Dette vil erstatte "allmennlegegodkjenningen". Problemet til fastlegeordningen er forøvrig at myndighetene ikke ønsker å satse på fastlegene. Det som trengs er flere fastleger inn - og det krever mer penger til flere legeårsverk. FLO per idag er en svært rimelig ordning for staten. Jeg er overbevist om at flere fastleger vil kunne gi store besparelser ved at forbruket av spesialisthelsetjenester reduseres. Jeg støtter intensjonen i o med primærhelseteam - nemlig bedre tjenester til noen utsatte pasientgrupper. Det som trengs for å oppnå dette er imidlertid fastleger med bedre tid. Jeg tror man hadde oppnådd mer med å bruke midlene som nå går til primærhelseteam til heller øke antall legeårsverk i ordningen.

  • Eldre lege 19.09.2017 15.11.53

    Man glemmer lett at legevakt først ble eet kommunalt tilbud i 1984. Før 1984 kjørte legene dels til egne pasienter; dels organiserte kollegiale ordninger. Og stasjonær, betjent legevakt er stort sett et fenomen fra nåværende århundre. Dette har ført til at "legevakt" ikke primært er et akuttilbud, men fastlege på kveldstid. Og betjent i stor grad av turnusleger, sykehusleger og tilfeldige vikarleger. Professor Steinar Hunskår har betegnet legevakt som "risikosport". Han har også kommet med en klar resept på hva som kreves for å få en vaktordning betjent av kompetente og våkne leger. Fastlønn og organisert arbeidstid er kortversjonen. Og selvsagt må legevakt bli en obligatorisk del av fastlegeordningen. Ikke et vedheng som man kan velge bort. Dette er egentlig veldig enkelt. Alternativet er å overlate legevakt til sykehusenes poliklinikker. Enkelt og greit.

  • fastlege 19.09.2017 16.52.22

    Legevakt som obligatorisk del av fastlegeordningen, med fastlønn og organisert arbeidstid høres jo fint ut. Jeg er redd at pliktig deltagelse i døgnkontinuerlig legevakt frem til 60 års alder vil gjøre at mange kvinner vil velge bort jobb i utkantnorge, selv om legevakten avspaseres med ekstra fri, evt flere friuker i året. De vil heller da jobbe i byer der det er lettere å få gitt bort vakter en ikke ønsker. Det finnes tall som viser at mannlige leger slutter med legevakter ved ca 50 års alder, kvinnene 10-15 år før.

  • Eldre lege 19.09.2017 15.03.34

    Dagens legevaktordning er en hybrid blanding av hummer og kanari. man kan grovt dele legevakt de siste 50 år i 3 faser. Fram til 1984 var det med få unntak ingen offisiell legevakt, men en kollegial samarbeidsordning hvor private allmennleger dels kjørte hjem til egne pasienter, dels steppet inn for hverandre. Man hadde da uskrevne regler om at man ikke skulle kapre pasienter fra sine kolleger. Fra 1984 ble legevaktorganiseringen overlatt til kommunene, men bare et fåtall kommuner opprettet en fysisk legevakt. Legene kjørte fortsatt i egen bil til kommunens innbyggere som ringte direkte til legen (eller legens familie). Dette var fortsatt før mobiltelefon ble vanlig i Norge. Fra 1997 ble kommunene pålagt å opprette legevaktsentral, med telefon betjent av sykepleiere.. Og noe senere kom stajonær legebemannet legevakt, hvor pasientene måtte komme til legen. Dette åpnet for at legevakt i stor grad ble kveldsåpent fastlegekontor, Vaktene dekkes i dag av mer eller mindre kompetente leger.

  • Lege 19.09.2017 10.58.59

    "Det har vært foreslått å ha to lag av leger på vakt... Derfor ender de baktvaktkompetente legene opp med både egne legevakter og vakter som bakvakt." Et slikt forslag sier jo litt om kompetansen til de som foreslår slikt. Det skal jo ikke følge mere ressursser med til fastlegeordningen, kun til "Primærhelseteam" som ikke vil avlaste i det hele tatt, og ikke kjøre legevakt. Et mere effektivt anti-rekrutteringstiltak for distriksnorge kan vanskelig tenkes. Gratulerer.

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!