Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Helsevesenet trenger en tillitsreform

Det må legges til rette for en sykehusstruktur og et eierskap som skaper tillit mellom fagmiljøer og ledelse, der mer av makten og styringen ligger på sykehusnivå, klinikk- og avdelingsnivå.

Annons:

Kronikk: Ketil Kjenseth, stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson i Venstre

DEN STØRSTE utfordringen i det norske helsevesenet er ikke at bevilgningene er for små, men at altfor mye av pengene forsvinner på vei til pasienten. Økende byråkrati utenpå de 48 offentlige sykehusene er i ferd med å kvele motivasjonen til helsepersonellet som hver dag skal ta viktige beslutninger sammen med pasientene.

Etter 15 år med foretaksreform truer stadig økende byråkratisering – og stadig lengre beslutningslinjer – med å undergrave den kvaliteten vi forventer fra helsevesenet. Venstre mener det trengs en tillitsreform og en ny styring av sykehusene for å sikre at Norge fortsetter å ha et helsevesen i toppklasse.

MOTSETNINGENE. Det mest alvorlige problemet med dagens styring er de betydelige motsetningene som har oppstått mellom ansatte og ledelse i sykehusene, med sykehusstreiken i fjor som et godt eksempel. Foretaksreformen, med fire regionale helseforetak og tyve veldig forskjellige sykehusforetak, har bidratt til å øke antallet ledernivåer i sykehusene og skapt store organisasjoner med lange beslutningslinjer og en tidvis skadelig kamp om ressursene internt i sykehusforetakene.

I tillegg har det statlige byråkratiet på toppen est ut, på bekostning av dem som er bærebjelkene i systemet, nemlig leger, sykepleiere og annet helsepersonell, som melder om lav grunnbemanning, flere rapporteringskrav og mindre tid til pasientene.

TIDSTYVERIET. Selv om de offentlige budsjettene til sykehus har vokst de siste årene, har legenes produktivitet gått ned. Ikke fordi leger jobber mindre, men fordi stillinger for støttepersonell, som helsesekretærer, er kuttet. Leger og sykepleiere varsler nå at de bruker så mye tid på dokumentasjon, skjemaer og rapportering at det svekker oppfølgingen av pasientene. Det er verken bra for leger, sykepleiere, pasienter eller samfunnet.

Samtidig som støttefunksjonene på sykehus er kuttet, har antallet administrativt ansatte i det sentrale helsebyråkratiet økt. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at av i alt 12. 335 nye årsverk i spesialisthelsetjenesten mellom 2002 og 2012, var det 6145 ikke-medisinske stillinger, mens antallet legeårsverk økte med 1983.

NEI TIL GIGANTREFORM. Istedenfor å ta tak i de konkrete problemene, leker Arbeiderpartiet nå med tanken på en ny gigantreform i helsesektoren. Venstre støtter forsøk som kan bidra til bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og sykehusene, men en reform som vil bidra til ytterligere sentralisering, er feil vei å gå. Venstre mener fremtidens organisering av sykehusene må ta utgangspunkt i pasientenes og sykehusenes behov.

Bærebjelken i helsevesenet er motiverte og medvirkende ansatte. Det må derfor legges til rette for en sykehusstruktur og et eierskap som skaper tillit mellom fagmiljøer og ledelse, der mer av makten og styringen ligger lenger ned i systemet, på sykehusnivå, klinikk- og avdelingsnivå.

TA LÆRDOM! Før nye gigantreformer settes i gang, trengs det en grundig utredning av alternative organiseringer slik at vi kan vurdere dem opp mot dagens modell. Samtidig mener Venstre at det offentlige helsebyråkratiet bør slankes. Venstre går til valg på færre administrativt ansatte i statens helsekonglomerat, og heller flere i pasientrettede stillinger på sykehusene. En ny utredning må i motsetning til Kvinnsland-utvalget, som nylig leverte sine anbefalinger, aktivt ta stilling til alternativer til foretaksmodellen, fremfor å være begrenset til å se på justeringer innenfor en fortsatt foretaksorganisering.

Vi må lære, også av de ideelle sykehusdriverne i Norge. Det er for eksempel vanskelig å få øye på en tillitskrise mellom ansatte og ledelse ved Lovisenberg Sykehus, og heller ikke mellom pasienter og sykehus. Alt tyder på at det er mulig å drive sykehus i Norge uten å ha et gigantisk byråkrati hengende over seg.

MER MYNDIGHET! Venstre vil ta initiativ til at et nytt styringssystem ses i sammenheng med regionreformen – og at flere selvstendige sykehus kan underlegges regional styring. Mindre organisasjoner, med stedlig ledelse og færre ledelsesnivåer, vil gi sykehusene og fagfolkene større mulighet til å løse oppgaver og samarbeide med primærhelsetjenesten – og slik legge bedre til rette for god og effektiv pasientbehandling.

Eierskapet må innrettes slik at politikerne har større myndighet i de overordnede beslutningene. En ny utredning må ha disse forutsetningene som viktige utgangspunkt.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kommentarer

  • Jan S 21.08.2017 09.56.28

    Og kvifor er Venstre kommen til dette no? Høie gjekk til val på dette i 2013, men har sete heilt stille etterpå og lete RHFane vekse og vekse. Uten synleg protest frå Venstre, samstundes som som samarbeidsklimaet på sjukehusa mellom leiing og tilsette har surna betrakteleg. Dette luktar diverre av harskt valflesk, helsing vonbroten ( og straks ex-) venstrevelgar)

  • Marit Kristine Vea 21.08.2017 20.34.07

    Hei! Venstre vedtok dette i partiprogrammet i vår, og det er også helt i tråd med det Ketil Kjenset har sagt før (blant annet her: https://www.dagensmedisin.no/blogger/ketil-kjenseth/2016/11/30/over-og-ut-for-de-fire-store/). Så dette er ikke nytt fra Venstre. Det var først i vår det kom for dagen at Høyre gikk helt bort fra sine valgløfter om helseforetakene, dermed er det først nå denne konflikten for alvor er aktualisert. Venstre vil legge trykk på denne saken i neste periode, og det kommer til å trengs. Verken Ap eller Høyre ser ut til å være villige til å ta tak i det som er de virkelige problemene i sykehusene.

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!