Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Denne grafen er fra Menons rapport og viser nedgangen i antallet kliniske studier siden 2000, både industrifinansierte og i offentlig regi. Foto: Kilde: Menon Economics

Nedgang på 30 prosent i antall kliniske studier

Industrifinansierte kliniske studier skaper verdier for sykehusene for over 200 millioner kroner i året. Likevel har antallet sunket dramatisk de siste ti årene.

Publisert: 2017-08-17 — 06.00
Denne artikkelen er over fem år gammel.
– Hvis Norge ønsker å bli bedre på å legge til rette for kliniske studier må det tas noen grep, sier Erland Skogli i Menon Economics. Foto: Per Corneliussen

Samtidig som antallet kliniske studier går kraftig ned i Norge, har andre europeiske land og USA økt antallet med 30 prosent. Dette kommer frem i en ny rapport fra Menon Economics, som undersøker verdien av industrifinansierte kliniske studier i Norge.

Rapporten er laget på oppdrag fra Legemiddelindustrien (LMI) og er basert en større spørreundersøkelse der 15 legemiddelvirksomheter med forsknings- og utviklingsvirksomhet i Norge og 30 leger og sykepleiere med erfaring fra kliniske studier ved norske sykehus, har deltatt. 11 av disse ble dybdeintervjuet. I tillegg er det innhentet tall og regnskapsdata fra legemiddelfirmaene og fra Statens Legemiddelverk.

                                                                                                                          Flere mulige årsaker
Også antallet pasienter som deltar i kliniske studier i Norge har sunket drastisk, viser tall fra rapporten. I 2003 var antallet pasienter som deltok i industrifinansierte kliniske studier 16.000. I 2003 var antallet sunket til 5000. Altså en nedgang på nesten 70 prosent.

– De internasjonale legemiddelselskapene velger altså i stadig mindre grad å legge sine kliniske utprøvinger til Norge. I rapporten ser vi på mulige årsaker til dette, sier Erland Skogli, partner i Menon Economics.

Han påpeker at det er vanskelig å fastslå om grunnen til at Norge taper den internasjonale konkurransen er fordi andre land har klart å gjøre seg mer attraktive for industrien, eller om Norge har blitt dårligere til å legge til rette for kliniske studier.

– Det har skjedd store endringer i løpet av den perioden vi har undersøkt. Tempoet har blant annet økt mye, slik at både saksbehandlingstid og tilgangen til riktigere pasientpopulasjoner må skje hurtigere enn før. Vi ser også at studiene har blitt mer spesialiserte, slik at det kan være vanskeligere å fremskaffe et relevant pasientgrunnlag, sier Skogli og legger til:

– Hvis Norge ønsker å bli bedre på å legge til rette for kliniske studier må det tas noen grep.

Store verdier
Rapporten viser at det kan lønne seg: Verdiene som kommer fra de industrifinansierte studiene er store. En industrifinansiert klinisk studie genererer i gjennomsnitt en overføring fra farmasøytisk industri til norske sykehus på 2,9 millioner kroner, ifølge tallene rapporten baserer seg på. Med dagens antall kliniske studier innebærer dette en total overføring på 277 millioner kroner årlig til det norske helsevesenet. 

Rapporten viser også at industrien betaler i snitt 156.000 kroner til norske sykehus for hver pasient som deltar i en klinisk studie. Disse ressursene går til frikjøp av helsepersonalets tid, og til å dekke utgifter til utstyr og medisiner.

I tillegg kommer det frem at sykehusene sparer 40 millioner kroner i året på at kliniske studier erstatter en del av den pågående behandlingen som pasientene ellers ville fått. Erland Skogli påpeker at sykehusene dermed tjener på studiene ved fraværet av utgifter til standardbehandling for pasienter som deltar i kliniske studier.

– Tross store overføringer til frikjøp av helsepersonell finner vi allikevel at ressursmangel er et hovedproblem. Undersøkelsen viser at de ansatte på sykehusene opplever at tiden ikke strekker til, og at kliniske studier kommer på toppen av alt annet. I gjennomsnitt arbeides det seks timer overtid per uke i forbindelse med kliniske studier og mye er derfor avhengig av ildsjeler på sykehusene, sier Skogli.

Dedikerte ressurser
På bakgrunn av dette, stilles det derfor spørsmål i rapporten om hvor det blir av pengene som industrien overfører.

– Alt arbeid som utføres på sykehusene betales jo for av legemiddelfirmaene, men gjennomgående finnes det likevel ikke tilstrekkelig med helsepersonell og ressurser til å utføre kliniske studier, påpeker Skogli.

LMI har lenge tatt til ordet for at industrifinansierte kliniske studier må inn i måleparameterne til sykehusene og at ledelsen må tilrettelegge for dette, sier Karita Bekkemellem. Foto: Arkivfoto

Han understreker at det som må til er dedikerte ressurser og industrifinansierte kliniske studier som del av tellekantene til helseforetakene, ettersom insentivene for sykehusene ikke er særlig klare i dag.

– Helsepersonellet gjør så godt de kan, mens myndighetene og politikerne gjør i realiteten svært lite annet enn å stemme i med alle andre om at det er bra med kliniske studier og dette er noe vi må ha mer av. Skal norske pasienter få tilgang til utprøving av nye behandlingsformer, som nå kommer i stadig høyere tempo, så må det mer til enn entusiastiske tilrop fra alle politiske partier.

– Uforståelig
Administrerende direktør i LMI, Karita Bekkemellem, sier de er glade for at det nå er på plass et tallgrunnlag som viser verdien av de industrifinansierte kliniske studiene.

– Rapporten konkluderer med at industrifinansierte kliniske studier er «vinn-vinn-vinn-vinn» for alle aktørene. At ikke politikere og sykehusledelsen har lagt bedre til rette for at Norge skal øke antallet slike studier er for meg uforståelig, sier hun.

Bekkemellem mener det er svært uheldig at antallet industrifinansierte kliniske studier har økt i hele Europa, men gått ned i Norge. 

– Som rapporten viser står det ikke på viljen til helsepersonell, de jobber i gjennomsnitt seks timer overtid per uke når de deltar i disse studiene, men vi mangler insentiver og infrastruktur på sykehusene. LMI har lenge tatt til ordet for at industrifinansierte kliniske studier må inn i måleparameterne til sykehusene og at ledelsen må tilrettelegge for dette.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!