Berikelse av jod i salt er et av tiltakene myndighetene ser på for å få opp jodinntaket hos unge, fertile kvinner. Foto: Thinkstock

For lavt jodinntak hos mor påvirker barnets utvikling

En ny studie fra Folkehelseinstituttet viser at for lavt jodinntak hos mor under graviditeten er assosiert med økt risiko for språkforsinkelse, atferdsproblemer og forsinket finmotorisk utvikling.

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

– Mors jodinntak ser ikke ut til å være nært knyttet til om hun har et sunt kosthold, sier forsker Anne Lise Brantsæter. Foto: FHI

– Studien inkluderer 48.297 gravide og deres barn. Ved hjelp av et omfattende spørreskjema som mødrene fylte ut i svangerskapet ble kostholdet deres kartlagt og næringsberegnet. Vi har derfor gode data på både jodinntak fra kost og fra kosttilskudd i første halvdel av svangerskapet, sier leder av forskningsprosjektet, Anne Lise Brantsæter til Dagens Medisin.

Studien er publisert i julinummeret av det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Nutrition, og bruker data fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa). Brantsæter forklarer at forskerne har sett en tydelig dose-respons-sammenheng mellom mors rapporterte jod-inntak og barnas utvikling ved tre-års alder.

– Vi fant ingen sammenheng med grovmotorisk utvikling eller barnets alder ved første skritt. Mors jodinntak ser ikke ut til å være nært knyttet til om hun har et sunt kosthold, og det gjør oss litt tryggere på at sammenhengene vi ser kan gjenspeile årsakssammenhenger. Alle analysene ble justert for en rekke faktorer som mors alder, kroppsmasseindeks, utdanning og fiberinntak, sier Brantsæter.

Endringer i hjernen
Denne kunnskapen bygger opp under tidligere studier som viser at jodmangel hos gravide kan påvirke barnets utvikling negativt. Næringsstoffet jod inngår i skjoldbruskkjertelhormonene thyroxin og T3.

Disse er svært viktige i reguleringen av nervecellenes utvikling, og forstyrrelser i nivåene av disse hormonene under svangerskapet og de første leveårene vil kunne gi varige endringer i hjernen, forklarer Brantsæter.

Verdens helseorganisasjon regner jodmangel for å være viktigste årsak til hjerneskade som kunne vært forebygget på verdensbasis. I områder med kronisk alvorlig jodmangel har barn lavere IQ.

Varierende kilder
I studien fra Folkehelseinstituttet kom det også frem at 63 prosent av deltakerne hadde et for lavt inntak av jod, og 17 prosent hadde et inntak som lå under halvparten av anbefalingene. Det bekymrer forskerne.

– I Norge har vi kun to gode kilder til jod i kostholdet, og det er melk og hvit fisk. Inntaket av disse matvarene varierer mye fra person til person. Tidligere sikret melk tilstrekkelig med jod for de fleste i Norge, men i dag er det mange som drikker lite eller ingen melk, og fiskeinntaket bidrar ikke med nok jod for å kunne kompensere, forklarer Brantsæter og fortsetter:

– Heller ikke jodberiket salt bidrar til jodinntaket, ettersom tilsetningen i Norge er svært lav. Til sammenligning er det ti ganger så mye jod tilsatt i saltet i Sverige. Det er heller ikke lov å bruke jodisert salt i industrifremstilt mat i Norge, sier hun.

– Vikitg å informere
Brantsæter forteller at kvinner må opp i ca 5 dl melk per dag, inkludert yoghurt, for å komme opp i anbefalt jodinntak. For gravide og ammende er behovet høyere og de må opp i cirka åtte desiliter melk per dag. Hun påpeker at dette kan være urealistisk for mange, og at et kosttilskudd med jod da kan være løsningen.

– Det ser imidlertid ut til å være viktig for fosterets utvikling at mor har hatt en god jodstatus før graviditet, så et kosttilskudd under graviditet ser ikke ut til å kunne kompensere for et lavt jodlager. Det er altså viktig å sikre alle kvinner i fertil alder tilstrekkelig med jod og ikke bare de gravide og ammende, sier hun.

Her kan blant annet leger utgjøre en forskjell.

– For leger kan det være viktig å være særlig observante på kvinner i fertil alder som drikker lite melk. Disse bør få råd for å sikre jodinntaket først og fremst via kost, men hvis ikke det er ønskelig eller mulig, via tilskudd. Et tilskudd bør ikke inneholde noe særlig mer jod enn nødvendig for å nå anbefalt inntak for et høyt inntak av jod er også assosiert med negative effekter, sier Brantsæter og legger til:

– Tilskudd basert på tang og tare bør man være forsiktig med.

–  Ser på tiltak
– Vi er godt kjent med dette problemet, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør for folkehelse i Helsedirektoratet.

Granlund viser til Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold, som myndighetene la frem i mars. Her er det blant annet gjort rede for ulike tiltak for å få opp jodinntaket hos utsatte grupper.

– Et av tiltakene er mer berikning av salt med jod, men der må vi ha en vurdering fra vitenskapskomiteen for mattrygghet. Derfor har vi også informasjonsmateriell rettet mot målgruppen, sier Granlund. 

Brantsæter påpeker at beriking av salt er et tiltak som vil ta tid.

– Inntil dette er på plass er det særlig viktig å gi kostråd til denne utsatte gruppen for å forebygge mot varige skader i fosterutviklingen, sier hun

Powered by Labrador CMS