MANGEL PÅ KOMPETANSE: Når norske leger, som er opptatt av pasientmedvirkninger, stiller spørsmål som «Hva tror du selv?» «Hva mener du?», opplever polakkene dette som mangel på kompetanse, ifølge artikkelforfatterne av en ny studie. Illustrasjon: Colourbox Foto:
Har liten tillit til fastlegene
Polske arbeidsinnvandrere bruker fastlegen mindre enn norske pasienter og oppsøker heller lege i hjemlandet sitt.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Det viser en ny studie om bruk av helsetjenester blant polske arbeidsinnvandrere i Norge, som nylig er publisert i Norsk tidsskrift for helseforskning.
Studien viser riktignok at de polske migrantene blir mer positivt innstilt med tiden.
Artikkelforfatterne av studien er NTNU-stipendiat Jakub Stachowski og sosiologiprofessor Johan Fredrik Rye.
De viser til at for polske pasienter, som i hjemlandet er vant med å oppsøke spesialister også for mindre plager, er fastlegeordningen et lite troverdig system.
Vant til autoritære leger
Rye og Stachowski skriver i et debattinnlegg i Dagbladet 20. juni at polakkene er vant til mer autoritære leger, og at polske pasienter i stor grad lener seg på legens kompetanse.
Når norske leger, som er opptatt av pasientmedvirkninger, stiller spørsmål som «Hva tror du selv?» «Hva mener du?», opplever polakkene dette som mangel på kompetanse, ifølge artikkelforfatterne.
Ifølge forskerne opplever de polske migrantene fastleger som «portvakt på vei inn til det «ordentlige» helsevesenet – spesialisthelsetjenesten.»
Bekrefter kulturforskjeller
Leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Petter Brelin, har selv jobbet som lege på asylmottak og bekrefter kulturforskjeller.
– Blant noen ikke-etnisk norske pasienter opplever vi at de har erfaringer som gjør at de er skeptiske til et offentlig helsevesen, sier Brelin til Dagens Medisin.
Han er ikke overrasket over resultatene i studien.
Vi er ikke så bevisste på ulike holdninger hos pasienter. Petter Brelin, leder av Norsk forening for allmennmedisin
– Jeg tror dette dreier seg om at de fleste mennesker søker til hjemlandet og til leger de kjenner. Det handler om å være kjent, snakke samme språk og ha tillit til systemet man er vokst opp med. Også nordmenn som oppholder seg lenge i utlandet søker ofte til leger i Norge når de er tilbake. Det tar tid før folk har tillit til et annet system, sier Brelin.
Myndighetene på banen
– Bør dere leger i større grad få frem motforestillingene?
– Ja, det tror jeg. Vi er ikke så bevisste på ulike holdninger hos pasienter. Men jeg er ikke så sikker på om dette bare skal gjøres av enkeltleger – myndighetene må også på banen. Vi har bedt helsemyndighetene om å informere tydeligere om hvordan det norske helsevesenet fungerer og hvilke verdier vi bygger på.
– Hvordan kan fastlegene imøtekomme kulturforskjeller på en god måte?
– Vi må møte pasienter fra andre kulturer med et åpent sinn, og det er viktig at vi lærer oss litt om deres bakgrunn og kultur, viser interesse og kanskje forklarer tydeligere det som kan være vanskeligere å forstå. Ved å møte folk på denne måten, tror jeg vi kommer ganske langt. Vi bør kanskje særlig understreke at taushetsplikten i Norge er absolutt, noe ikke alle er klar over, svarer Brelin.
Annen forskning
– Deler du artikkelforfatternes bekymring for at innvandreres manglende oppslutning om fastlegeordningen er et «alvorlig problem for det norske helsevesenet»?
– Det er selvfølgelig et problem at vi ikke har full tillit i alle befolkningsgrupper. Men hvor alvorlig problem dette er for helsevesenet er litt vanskelig å si.
Andre studier har også funnet kulturforskjeller knyttet til polske pasienters fastlegebruk. I fjor skrev Dagens Medisin om en studie fra Folkehelseinstituttet på innvandreres bruk av fastlege ved psykiske helseplager.
– Sannsynligheten for å ha brukt fastlegene var særlig lav blant polske menn, sammenlignet med etnisk norske menn, uttalte FHI-forsker Melanie Straiton til Dagens Medisin.
