Gjør scenen klar for det globale sør!

Innlegg: Anders Skyrud Danielsen, masterstudent i internasjonal folkehelse ved UiO og helsepolitiker i MDG

DR. TEDROS har trolig vært favoritten til mange av de store fondene som har inntatt global helse de siste årene, som Bill & Melinda Gates Foundation og Wellcome Trust. Denne typen private aktører er ganske mye mektigere enn noen enkeltland i dagens globale helsefelt. Med et mulig unntak av USA, i hvert fall inntil videre.

De private aktørene samarbeidet med Dr. Tedros da han var helseminister i Etiopia, og er fornøyd med arbeidet han gjorde der. Etiopia har gjort store framskritt på helsefeltet. «Den afrikanske løven» har blant annet halvert barnedødelighet for barn under fem år det siste tiåret. Mye av ansvaret for denne fremgangen tilskrives helsereformene til Dr. Tedros.

UNIVERSELL DEKNING. Valget av Dr. Tedros kan bli tolket som at de fattigste landene i global helse nå får satt sine behov på dagsordenen. Dette kan bety et enda sterkere fokus på brede systemreformer og primærhelsetjenester fremover. Ett av de viktigste valgløftene til Dr. Tedros var nemlig et sterkt fokus på universell helsedekning (UHC). Dette vil kreve et helt nytt tempo og en annen type tenking om finansiering av helsespørsmål.

På kort sikt vil universell helsedekning kreve enorme investeringer, hovedsakelig fra land med lite ressurser. På lang sikt vil det derimot gi stor avkastning og betale seg mange ganger. Et slikt signal fra global helses aller øverste embete betyr også at de smale, vertikale intervensjonenes tid virkelig er forbi. Det er i så fall en bra ting. At folk har nærmest sultet i hjel utenfor påkostede hiv-klinikker i Øst-Afrika, er ikke godt helsearbeid.

KONTROVERSIELT? Samtidig er det ikke helt ukontroversielt at WHO nå får sin første afrikanske leder. Dr. Tedros har ikke hatt stor støtte fra etiopierne selv under valgkampen. Han tilhører tigreanerne, en gruppe som holder alle viktige posisjoner i Etiopia til tross for at de bare utgjør om lag seks prosent av befolkningen. Lederne for amharene og oromoene, som utgjør om lag 65 prosent, er drevet i eksil. Å ta statsapparatet til fange for å fremme sin egen gruppes interesser, skjer flere steder i landet.

At Dr. Tedros velges på den internasjonale arenaen, kan bli tolket som en legitimering av prosessene i Etiopia. WHOs medlemsland bør være varsomme så ikke øst-afrikansk politisk korrupsjon, klientelisme og etnisk identitetspolitikk får prege det øverste nivået av internasjonal helsepolitikk. Dr. Tedros nyter stor anerkjennelse for sin integritet, så risikoen er trolig veldig liten.

TILLITSKRISE. Dr. Tedros har en formidabel jobb foran seg. I tillegg til løftene om universell helsedekning står WHO i en tillitskrise. Mange mener organisasjonen mislyktes totalt i møtet med ebola-utbruddet i Vest-Afrika. Organisasjonen må nå bevise at den kan ta styring når akutte kriser oppstår. Også til dette formålet har WHO behov for mer ressurser.

WHO har derimot for tiden massive budsjettproblemer, der store medlemsland holder tilbake finansieringen. Private og ideelle aktører har dekket mye av bortfallet av inntekter fra medlemsland og står nå for omtrent 80 prosent av budsjettet. Skal Dr. Tedros klare å levere på sine dyre løfter, må han først sørge for stabil og bærekraftig finansiering uten de private aktørenes strenge føringer. Dette blir hans fremste oppgave i tiden som kommer.

NY EPOKE. Det blir ikke bare «vinn eller forsvinn» for den nye generaldirektørens prosjekt, men også for en organisasjon med tynnslitt tillit i et landskap der stadig flere viktige medlemsland uttrykker skepsis til internasjonal samhandling. Det kan bli nødvendig å reformere organisasjonen for å gjøre den slankere og mer effektiv, om ikke annet som et signal til disse skeptikerne om at man ønsker bedring.

Dette er det første valget der alle medlemslandene får stemme direkte på generaldirektør-kandidatene. Tidligere har bare styret kunnet stemme. Det betyr at tidligere kolonimakter og sterke enkeltland får mindre makt – Storbritannias kandidat tapte i siste runde. Det kan med andre ord se ut til at det er det globale sør sin tur på den internasjonale helsearenaen nå. Det er i så fall på tide.

Ingen oppgitte interessekonflikter