ECT-behandling og medforskning
Arbeidet til Diana Rose og hennes medarbeidere er ikke et godt eksempel på medforskning fordi det ikke var noen ECT-spesialist med blant forfatterne.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Innlegg: Per Bergsholm, overlege dr.med. ved DPS dag – Psykiatrisk poliklinikk, Førde sentralsjukehus
I DAGENS MEDISIN (5/2017) skriver Ann-Mari Lofthus og medarbeidere en kronikk om brukermedvirkning i forskning. De nevner studien «What Do Clients Think of Cognitive Remediation Therapy? A Consumer-Led Investigation of Satisfaction and Side Effects» (2008) som et godt eksempel på hvordan forskere og brukere kan supplere hverandres kunnskap.
Artikkelforfatterne føyer også til at studiens resultater førte til en endring av elektrosjokkbehandlingen i England. Men det står ikke noe om elektrokonvulsiv terapi (ECT) i denne studien, som er publisert av Diana Rose og medarbeidere i American Journal of Psychiatric Rehabilitation 2008; 11: 181-204.
IKKE ET GODT EKSEMPEL. I 2003 publiserte Rose og medarbeidere i British Medical Journal studien «Patients' perspectives on electroconvulsive therapy: systematic review». Den kan ha hatt betydning for ECT i England fordi den var et sentralt dokument for «Guidance on the use of electroconvulsive therapy» (2003) fra «National Institute for Health and Care Excellence (NICE)».
Jeg har imidlertid publisert en detaljert reevaluering av Rose og medarbeideres arbeid fra 2003 (Journal of ECT 2012;28:27-30). Min konklusjon er: «Data used by Rose et al are severely flawed, making their results inconclusive and misleading».
Rose og medarbeidere har ikke imøtegått min kritikk. Jeg regner derfor med at de er enige. Deres arbeid er for øvrig ikke et godt eksempel på medforskning fordi det ikke var noen ECT-spesialist med blant forfatterne.
RETNINGSLINJER. Ingen fagpersoner fra psykiatrien var med i gruppen som forfattet «NICE Guidance» om ECT i 2003. Disse retningslinjene avviker fra det som av spesialister anses som optimal bruk av ECT. For interesserte er dette utførlig kommentert i Journal of ECT (2006;22/1:1-32).
Det er ingen jurisdiksjon knyttet til disse retningslinjene. De er noe modifisert i kapitlet om ECT i NICE retningslinjer 2009 for depresjon hos voksne.
I gruppen for disse retningslinjene var også fagfolk fra psykiatri og psykologi med. Den britiske psykiatriforeningen, «Royal College of Psychiatrists», har for øvrig sine egne retningslinjer for ECT, sist oppdatert i 2013.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 10/2017
