NY RAPPORT: Leder Wencke Van der Meijden i KPMG helse i Norge peker på ventelistesaken som et eksempel på at målingene ble viktigere enn pasientbehandlingen. Foto: Per Corneliussen

– Åpenhet kan gi målingene for stor betydning

Norge er blant de beste i verden på åpenhet i helsesektoren, ifølge en ny rapport. Åpenheten kan imidlertid føre til for stor oppmerksomhet på målingene og for lite på pasientbehandlingen.

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Den første globale åpenhetsstudien innenfor helsesektoren er lansert. Konsulentselskapet KPMG står bak rapporten, som har vurdert og sammenlignet 32 land.

Wencke Van der Meijden, leder for KPMG helse i Norge, forklarer at selskapet har brukt seks kriterier for å definere åpenhet i rapporten.

– Vi har sett på kvaliteten på helsevesenet; hvor åpne de er på resultater og prosesser. Deretter har vi sett på pasientenes opplevelse av helsevesenets åpenhet om egne resultater. Åpenhet rundt finansiering og betaling i helsevesenet var også et kriterium, og det samme var åpenhet hos myndighetene – det vil si åpenhet i beslutningsprosesser og resursfordeling. Til slutt har vi sett på tilgang og sikring av personlig helsedata og hvordan disse blir kommunisert ut til pasientene, sier Van der Meijden til Dagens Medisin. 

Lite oppdaterte data
Ikke overraskende troner de nordiske landene øverst i rangeringen. Danmark ligger på topp med en skår på 74 prosent. Deretter følger Finland med 72, Sverige med 71 og Norge med 69 prosent. Den gjennomsnittlige skåren globalt er 55 prosent, altså et godt stykke under Norden.

De nordiske landene skårer høyt på finansiering, statlig styring og håndtering av personlig helsedata. Dette er ikke tilfeldig, ifølge Van der Meijden.

– Vi ser for eksempel at Danmark har hatt en konsistent strategi på innsamling og tilgang til helsedata siden 1968, påpeker hun.

Det kan også være mye av forklaringen på at Danmark skårer 93 prosent på tilgang til personlige helsedata. Norge skårer 71 prosent her, blant annet fordi det stadig ikke er alle pasienter som har tilgang til sin kjernejournal. Når det gjelder hvordan helsedata blir kommunisert til pasienter, har Norge også en relativ lav skår på 50 prosent.

«De fleste data om kvalitet i helsevesenet er enkelt tilgjengelig gjennom Helsenorge-portalen. Når det gjelder pasienterfaringsdata er de mindre tilgjengelige, og pasientene må selv finne nyttig informasjon på sykehusene egne nettsider. De publiserte dataene er heller ikke alltid oppdatert», heter det i rapporten.

For stor betydning
Norge skårer imidlertid høyt på åpenhet i statlig styring, med 81 prosent. Sykehuset Østfold (SØ) blir i rapporten trukket frem som et eksempel til etterfølgelse. SØ var først i landet som offentliggjorde uønskede hendelser og feil. Nå gjør samtlige norske sykehus det samme.

Rapporten påpeker likevel at det ikke bare er positive konsekvenser av å fokusere på åpenhet. Blant annet kan det føre til at målingene i seg selv tillegges for stor betydning.

– Et eksempel på dette er avsløringene om ventetidene ved norske sykehus. I stedet for at pasienten sto i den offisielle venteliste-statistikken, ble vedkommende flyttet over i en intern kø ved sykehuset. I slike eksempler ser vi at målingene blir viktigere enn pasientbehandlingen, sier Van der Meijden.

– Tall har blitt viktigere
Torgeir Micaelsen, helsepolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, understreker at helsemyndighetene hele tiden må være observant på uheldige vridningseffekter målinger kan ha.

– Der mener vi dagens regjering ikke har gjort jobben sin godt nok. Tall har blitt viktigere enn det faktiske tilbudet til pasientene, sier han og fortsetter:

– Vi som politikere må forstå at det ikke alltid er slik at de beste tallene representerer den beste pasientbehandlingen totalt sett. Vi må ha gode styringsmekanismer og god dialog slik at vi unngår at sykehusene dreier sin virksomhet mot å behandle de pasientene som gir gode tall i statistikken, fremfor andre pasienter som kanskje hadde trengt behandlingen mer.

Micaelsen påpeker også at den informasjonen som sykehuset måler i dag, må presenteres på en bedre og mer oversiktlig måte.

 – Økte IKT-investeringer er vesentlig for å lykkes med at åpenheten blir enda bedre. Arbeiderpartiet er spesielt opptatt av å styrke arbeidet med kjernejournalen. Vi følger dette arbeidet nøye med tanke på kvaliteten og nytten for befolkningen. 

Powered by Labrador CMS