– På tide å gjøre som i Sverige og Danmark

Allerede i 2014 innførte danskene en ny styringsform i det offentlige. NPM-modellen, hvor mål- og resultatstyring, kontroll og rapportering står sentralt, ble erstattet med en tillitsreform.

I fjor ble arbeidet med en tillitsreform i Sverige igangsatt, etter oppdrag fra regjeringen. Norge er dermed det eneste landet i Skandinavia som ikke har gitt slipp på New Public Management.

Vil skrote NPM
– Vi burde ha forkastet New Public Management for lenge siden. Det er på tide å gjøre som i Sverige og Danmark og si at modellen ikke lenger skal være den styrende ideologien i det offentlige. Den har lenge vært kritisert i sykehusene, og nå også i skoleverket og i politiet, sier avdelingssjef og gastrokirurg Arne Refsum ved Diakonhjemmet sykehus.

– Hva er alternativet?

– En tillitsreform. I Danmark er det en helt annen verden, her er det faget som styrer. Sundhetsstyrelsen i Danmark forteller for eksempel at de faglige foreningene er sterkt inne når det lages eller revideres retningslinjer – for uten disse foreningene vil legitimiteten i arbeidet svekkes. I Norge er det stikk motsatt. Her opplever vi at helsemyndighetene ikke stoler på de faglige foreningene og holder dem lengst mulig unna, mener Refsum, som er tidligere leder av Overlegeforeningen.

Forenkling av det komplekse
Også Anne-Karin Rime, seksjonsoverlege ved Intensivavdelingen på Sykehuset Fredrikstad og påtroppende nestleder i Overlegeforeningen, mener det er på høy tid å forkaste New Public Management.

– Det komplekse forenkles veldig i New Public Management-filosofien. Men det finnes ofte ikke enkle løsninger på komplekse problemstillinger, da hadde de ikke vært komplekse, poengterer Rime.

– Hvor skal vi begynne?

– Det er mange svar på det. Vi kan for eksempel se til Skottland, som har gått tilbake til rammefinansiering, svarer Rime.

«Måler det som er lett å måle»
Refsum mener måling av kvalitet i dag ikke er god nok.

– Det blir politiske styringsmål mer enn det blir kvalitetsmål – vi måler det som er lett å måle. Rime er enig med Refsum:

– Det som kan måles blir det viktige, ikke å måle det som er viktig å måle.
Refsum mener bakgrunnen for å innføre NPM, var en mistro til at arbeidstakere ikke gjorde jobben sin.

– Det resulterte i et veldig kontrollbehov fra myndighetene som de løste med målstyring og resultatkrav. Det krever derimot mye oppmerksomhet og ressurser, og det flytter fokus bort fra pasientbehandling og utvikling av tjenestene.

Optimistisk
– Hva kan dere overleger selv gjøre?

– Jeg tror det letteste er at vi viser hvor mye dette stjeler av oppmerksomhet og tid som gjør pasientene til de skadelidende, svarer Refsum.

Rime sier at Overlegeforeningen jobber med dette kontinuerlig.

– Vi jobber også med å få leger til å ta lederoppgaver og ikke bare administrative oppgaver, som vi opplever er det som ligger i New Public Management. Å lede betyr å prioritere og sette fag i fokus. Refsum tror politikerne er på glid.

– I bloggen på dagensmedisin. no sa Ap-politiker Torgeir Micaelsen tydelig at vi må finne andre måter enn dagens styringsmodell – at «måltall og rapportering skal reduseres til kun det absolutt nødvendige i sykehusene våre».

Motpoler – for enkelt
Viseadministrerende direktør Lisbeth Sommervoll ved Oslo universitetssykehus snakket om ledelse på Overlegeforeningens årsmøte.

– New Public Management og tillitsbasert ledelse settes ofte opp mot hverandre som motpoler. Jeg mener det blir for enkelt. Vi klarer oss ikke uten målinger, rapporteringer og tall. Vi må ha begge deler – tillit mellom ledere og ansatte og noe som forteller oss hvor vi er hen, sa Sommervoll.

– Uvisst hvor reformen vil lande

– Vi vet ennå ikke hvor denne reformen vil lande, sier Mattias Eriksson i den svenske legeforeningen om arbeidet med en tillitsreform.

Politisk rådgiver i det svenske Läkarforbundet, Mattias Eriksson, forteller at det pågående utredningsarbeidet for nye styringsmodeller, fra et New Public Management-perspektiv til et tillitsperspektiv, omfatter alle velferdsprofesjoner i kommuner og landsting.

– Hvor denne tillitsreformen kommer til å lande, vet vi ikke i dag. Og vi har ikke hørt så mange spørsmål knyttet til reformen ennå, sier Eriksson til Dagens Medisin.

Profesjonene
Karin Båtelson, viceordförande i Läkarforbundet og Sjukhusläkarne, snakket til en lydhør forsamling på fellesdelen for YF og OF.

– Nå handler det mer om tillit, og om å la «proffsen vara proffs», sa Båtelson.

Eriksson sier at profesjonene ikke har fått tilgang til å være med i utredningsarbeidet.

– Hvis fokuset er at proffsen skal få være proffs, må proffsene være med i arbeidet. Det finnes nok en god vilje til forandring i den svenske regjeringen. Men det er mange som vil mene noe, og det er altfor lite fokus på den den nære kontakten mellom for eksempel pasientene og profesjonene, mener Eriksson.