Slik reagerer helsetoppene

 – De har ikke gått inn på det som har kommet opp i media om strategiske tilpasninger til hvordan ventetidene føres opp. Det er jeg litt skuffet over, sier Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson for Senterpartiet i etterkant av Helsedirektoratas rapport om ventetider i spesialisthelsetjenesten.

Her la divisjonsdirektør i spesialisthelsetjenestedivisjonen, Johan Torgersen, frem direktoratets granskingsrapport, som blant annet konkluderte med at man ikke kunne utelukke at det skjer strategiske tilpasninger til regelverket.

Enig i anbefalinger
Ett anbefalt tiltak fra direktoratet er å forenkle regelverket slik at man får én frist, og at skillet mellom rett til utredning og rett til behandling blir opphevet.

I tillegg blir det anbefalt å tydeliggjøre når fristen er innfridd og rapportere flere punkter i forløpet. Dette er Toppe godt fornøyd med.

– Disse anbefalingene har jo vi allerede foreslått for Stortinget i vårt dokument 8-forslag, og de er jeg helt enige i.

Savner tiden i hele forløpet
Toppes forslag og direktoratets anbefalinger får også støtte fra helsetjenesteforsker Per Arne Holman ved UiO, som var en av dem som gikk ut og varslet om at dagens ventelisterapportering skjuler den reelle ventetiden.

– Det er ikke Norges 10.000 leger og helseledere som er skurker, det er reglene som er vanskelig å praktisere på riktig måte, understreker han.

Holman påpeker at han syns rapporten er god og grundig, og at den svarer på de problemstillingene han reiste for et år siden.

– Det jeg savner er at det skulle vært rapportert om etterslep, passert tentativ tid, som gjelder for – rundt 150.000 til 160.000 pasienter. Deretter savner jeg at man regnet ut tiden i hele forløpet, det vil si tiden fra man starter behandlingen og tiden til du er ferdig. Da hadde vi hatt to målepunkt, noe som ville vist at vi ikke bare ser at det er en tidligere start, men også faktisk kan se at du blir tidligere ferdig, sier han.

– Kan bidra til diskusjon 
Også pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus, Anne-Lise Kristensen, var tilstede under presentasjonen. 

– At ventetidene til innledende kontakt med spesialisthelsetjenesten for de fleste pasientene går ned slik som det rapporteres her, er det vanskelig å stille spørsmål ved, etter denne raske gjennomgangen av rapporten. Derimot vet vi jo ikke ennå hva det betyr for det totale pasientforløpet at man får en utredning og kommer til konsultasjon. Enkelte pasientgrupper kommer raskere inn og får etablert førstekontakt, men de får et kortere opphold i spesialisthelsetjenesten. Det gjelder for eksempel i barne- og ungdomspsykiatrien, sier hun.

Kristensen tror rapporten kan bidra til en diskusjon rundt lovendringen fra 2015, som ga spesialisthelsetjenesten en frist på 10 dager til å vurdere henviste pasienters behov og eventuelt gi dem en dato for når de skal få det tiltrengte medisinske tilbudet.

– Da tok man bort behovspasientene, og det er jo et spørsmål om man i like stor grad som tidligere kan prioritere i spesialisthelsetjenesten på rett måte. Det er en viktig diskusjon, sier Kristensen, og fortsetter: 

– Rapporten bygger i all hovedsak på helseforetakenes rapporterer, samtidig som det fremkommer ulik kvalitet på rapporteringene. Det gir både de regionale og det enkelte helseforetak et ansvar for å gjennomgå bakgrunnen for egne rapporteringer.