Mangler fortsatt rapporteringsfunksjon

Antibiotikaresistens er en av de største truslene mot global helse, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). Ved landets mest moderne sykehus brukes fortsatt manuelle metoder for å kartlegge og aksjonere mot feil bruk av antibiotika.
– I stedet for å gjenbruke den informasjonen som finnes elektronisk, må vi slå opp i systemene og overføre informasjonen manuelt. Dette er uhyre tidkrevende, gir økt risiko for feil og utfordringer med datasikkerheten, forteller smittevernoverlege Jon Birger Haug ved Sykehuset Østfold.
Smittevernoverlegen har ansvaret for antibiotikastyring ved Sykehuset Østfold, og ser et stort potensial i å kunne utnytte det nye sykehusets datasystemer for å heve kvaliteten på all bruk av legemidler, og få bedre bukt med antibiotikaresistens.

Får ikke ut data
Sykehuset Østfold innførte for ett og et halvt år siden det elektroniske kurvesystemet Metavision, som utprøver for styringssystemet som skal innføres i hele Helse Sør-Øst. Kurvesystemet fører detaljert informasjon om forskriving til pasienter og har data som kan gi oversikt for forbruk av medikamenter satt i sammenheng med indikasjon.
Sammenlignet med hvordan Haug i dag gjennomgår salgsstatistikk fra Sykehusapoteket for å overvåke antibiotikabruken, er det nye kurvesystemet et paradigmeskifte for kvalitetsforbedring. Men foreløpig mangler rapportfunksjonene.
– I dagens kurveløsning er det verken lagt til rette for beslutningsstøtte for klinikere, eller for rapportering av faktisk legemiddelforbruk. I det minste burde forbruksdata vært mulig å rapportere fra dag én. Vi er nærmest helt overlatt til oss selv for å kunne produsere oversikter som ikke bare teller kroner og ører. For antibiotikastyring er det viktig å få oversikt over individuelle pasienters antibiotikabruk slik at man kan justere forskrivingspraksis og påvise unødig bruk av bredspektrede midler, sier smittevernoverlegen.

«Barnesykdommer»
– Sykehuset Østfold er altså pilotsykehus for flere nye datasystemer som skal rulles ut i hele Helse Sør-Øst. Vi tar dermed alle utfordringene med «barnesykdommer» og tidlige ulemper i daglig drift. Det ville vært på sin plass om vi også kunne vært førstemann ute til å høste noen av gevinstene jeg her beskriver, sier han.
Haug forteller at han og kolleger sendte spesifikasjoner på hva som ønskes av informasjon og hvordan data bør utleveres til prosjektgruppen for Metavision allerede i 2011.
– Etter halvannet års drift er det liten hjelp å få fra de nye systemene, og dette gjelder også laboratoriesystemet. Det er påfallende at man i det offentlige helsevesen ved kontraktinngåelse knapt spesifiserer krav om gode rapporteringsmuligheter. I alle fall virker det ikke slik – sett fra et brukerståsted, sier Haug.

Venter på datavarehus
Foreløpig venter Sykehuset Østfold på et datavarehus utviklet ved Oslo universitetssykehus. Datavarehuset er et datasystem som kan hente ut analyser fra kurvesystemet, samtidig som personvern og andre praktiske hensyn blir ivaretatt.
Haug forklarer at Sykehuset Østfold nå forhandler om prisen for å få installert denne programvaren med Sykehuspartner, og presiserer at han er begeistret for løsninger som sikrer bedre personvernsikkerhet.
– Frustrasjonen ligger i at lavt hengende frukter ikke blir høstet mens man venter på de ultimate løsningene, sier han.

– Vil støtte uttrekket
Assisterende klinikkleder Harald Noddeland ved Akuttklinikken på OUS er regional prosjektleder for kurve og medikasjon, og han har ansvaret for installasjon av Metavision i Helse Sør-Øst. Noddeland sier til Dagens Medisin at han vil hjelpe Sykehuset Østfold med å få ut midlertidige uttrekksdata.
– Kurveprosjektet ønsker å understøtte gjenbruk av data, spesielt for å bidra til riktig antibiotikabruk i sykehusene. Den langsiktige løsningen er å hente ut denne typen data ved hjelp av et klinisk datavarehus. På kort sikt kan vi ta en dialog med Sykehuset Østfold om hvordan de kan få ut noen midlertidige uttrekk, sier han til Dagens Medisin.
– Det er for tungvint å åpne for rådatauttrekk som en rutinemetode, utdyper Noddeland.

Anonymisering og kapasitet
Ifølge prosjektlederen kan rådatauttrekk og søk være problematisk, fordi data må anonymiseres.
– Vi er opptatt av at anonymiseringsprosessen skal være korrekt og at saksbehandlingen sikrer at bare de som har et tjenestemessig behov, får ut data. Det er ikke sånn at enhver kliniker som ønsker data, skal få uttrekk av journaldata, sier Noddeland.
– Når uttrekket skal ned på pasientnivå og kobles med indikasjonen, snakker vi om personinformasjon på enkeltpasientnivå. Da er det en del ekstra lover og forskrifter som spiller inn.
Noddeland forklarer at spørringer og søk også kan belaste hele kurvesystemet som styrer viktige prosesser i sykehuset.
– Det har vært bekymring for å åpne bredt for spørringer til kurvedatabasen fordi det kan sinke systemet. Vi ser derfor på en mulighet om å foreta spørringer til en speilet server, som er sanntidsoppdatert, forklarer Noddeland.

Vil hjelpe
Prosjektlederen er innstilt på at de nå må finne en løsning slik at de får ut rådataene som Haug etterspør, før datavarehustjenesten blir installert i Østfold.
– Nå har vi brukt veldig mye tid på oppgradering og innføring av løsningen. Nå må vi bruke mer tid på å hente ut data. Dette krever rutineutvikling, avtaler og penger som skal på plass. Det er det som må til, sier Noddeland.
Smittevernoverlege Haug ved Sykehuset Østfold sier til Dagens Medisin at han er veldig positiv til at de nå får lovnader om å få ut noen data lokalt.
– I Østfold står et fullt ferdig «klinisk datalaboratorium» og ber om å bli utnyttet til fornuftige formål.

Harald Noddeland opplyser ingen interessekonflikter.