Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

– Uansvarlig av FHI

Det er svært uheldig at en så viktig institusjon som Folkehelseinstituttet (FHI) formidler at fødselsdepresjon er ufarlig – og dermed også uviktig. Formidlingen er etter vår mening direkte uetisk.

Annons:

Kronikk: Agnes Bohne, Ph.d.-stipendiat ved Institutt for psykologi, UiT Norges arktiske universitet
Gerit Pfuhl, førsteamanuensis ved Institutt for psykologi, UiT
Catharina E. A. Wang, professor ved Institutt for psykologi, UiT

I KJØLVANNET av en nylig publisert artikkel fra Mor-/barn-studien (MoBa)

påstår FHI at fødselsdepresjon hos mor ikke har sammenheng med psykiske vansker hos barna. Denne påstanden har Folkehelseinstituttet etter vårt skjønn ikke grunnlag for å komme med, ettersom instituttet ikke har målt depresjonssymptomer hos mor i tiden hvor fødselsdepresjon forekommer.

Etter vår mening er denne formidlingen direkte uetisk av FHI.

FOREBYGGING. Internasjonal forskning over flere tiår har vist sammenhenger mellom fødselsdepresjon og psykososiale vansker hos barna. Eksempelvis utgjør fødselsdepresjon en risiko for den tidlige tilknytningen mellom foreldre og barn, fordi depresjon kan gjøre mor og far mindre sensitiv til barnets signaler. Heldigvis har mange familier ressurser nok til at barnet ikke tar skade av tilstanden.

Ved Institutt for psykologi ved UiT Norges arktiske universitet er vi, gjennom prosjektet «God start for Små i Nord», opptatt av å identifisere beskyttende faktorer, i tillegg til sårbarhet, hos foreldre under svangerskap og i barseltiden.

En ny rapport fra England viser at selv en beskjeden forbedring av helsetilbudet til nybakte mødre vil gi store personlige og samfunnsøkonomiske gevinster, ikke minst fordi dette forebygger senere psykiske vansker hos barnet. Vi mener dette er et viktig satsingsområde.

UHELDIG. Det er derfor svært uheldig at en så viktig institusjon som FHI formidler at fødselsdepresjon er ufarlig– og dermed også uviktig. Hvis instituttet hadde hatt et godt grunnlag for å si dette, ville det ha vært en gladnyhet, men artikkelen deres gir ikke grunnlag for å komme med disse påstandene.

Det er flere svakheter ved studien, og vi skal nevne de viktigste: For det første har de målt depresjonssymptomer to ganger under svangerskap, og ved seks måneder samt ett, fem, tre og fem år etter fødsel. Symptomer på fødselsdepresjon oppstår gjerne rundt fire–seks uker etter fødsel, og har ofte avtatt et halvt år etter fødsel. Her mangler altså studien helt avgjørende målinger.

Vi vet at de første tre månedene etter fødsel kan være preget av uro og reguleringsvansker hos barnet, og at mange foreldre som strever, opplever dette som den vanskeligste tiden. FHI har verken målt depresjonssymptomer eller vansker hos barnet i denne perioden. Faktisk har instituttet ingen mål på psykisk helse hos barnet før fylte 1,5 år.

PÅVIRKNING. Forfatterne påpeker i artikkelen noen svakheter som kan være avgjørende for resultatene. Dessverre formidler de ikke dette på egen nettside eller til NRK, som er den formidlingen som når ut til flest. Målene studien benytter, er selvrapporteringsskjema. Det vil si at det er mor som svarer på om hun har symptomer på depresjon, og samtidig svarer på om barnet har symptomer på psykiske vansker.

Vurderingen av eget barn påvirkes av egen depresjon. Resultatene kunne like gjerne vært benyttet til å vise hvordan deprimerte mødre opplever barna sine, da det ikke presenteres noen andre objektive mål på barnas psykiske helse og fungering. Det er også helt vesentlig at kun 40 prosent av mulige deltakere har besvart, og dette er neppe de mødrene som strever mest – fordi de sjelden har overskudd til å delta.

Videre har studien kun tatt for seg barn med søsken. Deltakerne er dermed trolig erfarne og ressurssterke foreldre, en gruppe som typisk har nok beskyttende faktorer rundt seg til at skadene av en fødselsdepresjon ikke er signifikante.

SYNLIGGJØRING. Artikkelen konkluderer med at depresjon hos mor, når barnet er i førskolealder, er det eneste som har signifikant sammenheng med psykiske vansker hos barnet i førskolealder. Tenk hvis FHI kunne ha benyttet resultatet til å formidle at screening for depresjon hos mor burde gjennomføres på to- og fireårskontrollen på helsestasjon, da dette ser ut til å være av stor betydning for barnas psykiske helse.

Folkehelseinstituttet kunne ha brukt anledningen til å synliggjøre at småbarn og småbarnsforeldre er en sårbar gruppe som vies for lite ressurser. Instituttet kunne ha løftet frem at barn under fem år sjelden henvises til spesialisthelsetjenesten, til tross for at psykiske vansker kommer til uttrykk lenge før barna når skolealder. FHI, som den bautaen det er i Helse-Norge, kunne ha slått i bordet og sagt at her må det satses.

UANSVARLIG. Her er det store samfunnsøkonomiske gevinster på å komme tidlig på banen med styrking av foreldreferdigheter og støtte rundt familier hvor foreldrene sliter med depresjon. La oss hjelpe barna før vanskene har fått utvikle seg videre.

I stedet velger FHI å formidle at fødselsdepresjon ikke er så farlig som tidligere antatt, og dermed signalisere at ressurser på dette området er overflødig, at satsning ikke er nødvendig. Og dette formidler instituttet uten å ha grunnlag for en slik påstand.

Slik uansvarlig forskningsformidling og enkle slutninger er ingen tjent med.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanser:

Kersten-Alvarez L, Hosman CH, Riksen-Walraven JM, van Doesum KM, Smeekens S, Hoefnagels C. Early school outcomes for children of postpartum depressed mothers: Comparison with a community sample. Child Psychiatry & Human Development. 2012;43(2):201-18.

Murray L, Arteche A, Fearon P, Halligan S, Goodyer I, Cooper P. Maternal postnatal depression and the development of depression in offspring up to 16 years of age. Journal of the American Academy of Child & Adolescent Psychiatry. 2011;50(5):460-70.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 08/2017

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

NY BEHANDLING AV HJERNESLAG

– Overordnet styring er viktig1

Spesialisthelsetjeneste

Må sende vevsprøver i taxi2

SENDER HENVISNINGER I POSTEN

Ledelsen i Helse Sør-Øst: – Flaut6

SLV-JA TIL IMMUNTERAPI SOM FØRSTELINJEBEHANLDING

– Budsjettkonsekvenser på flere 100 millioner kroner1

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!