Flere unge må velge allmennmedisin

Noen steder står fastlegehjemlene tomme. Løsningene er mer allmennmedisin i studieløpet, strukturerte utdanningsstillinger, lavere arbeidsbelastning og mer fleksibel bruk av fastlønn i oppstartfasen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Tom Ole Øren, leder i Allmennlegeforeningen

FOR AT FASTLEGEORDNINGEN skal utvikle seg videre og møte fremtidens krav, er vi avhengige av bedre rekruttering. 25 prosent av nye leger ønsker å begynne i allmennmedisin, men behovet er større.

Vi har i mange år slitt med god rekruttering og kontinuitet hos fastlegene i distriktene - spesielt i små kommuner. Det nye er at vi stadig får bekymringsmeldinger om at også større kommuner har få, eller ingen, søkere til ledige fastlegehjemler. I tillegg vet vi at ingen annen legespesialitet har høyere gjennomsnittsalder enn allmennmedisin. I 2012 var om lag én tredel av landets fastleger 55 år eller eldre. Det sier seg selv at det må yngre krefter til.

ØKONOMISK USIKKERHET. Å etablere en fastlegepraksis, innebærer en økonomisk usikkerhet. Cirka 95 prosent av alle fastleger jobber i privat næringsdrift, og fem prosent er fastlønnede. Vi får tydelige signaler om at yngre leger ønsker muligheten for fastlønnede stillinger, spesielt i oppstartfasen.

Dette tar Allmennlegeforeningen på alvor. Våre yngre kolleger ønsker altså større økonomisk trygghet når de begynner å jobbe som fastleger, og vil slippe de store investeringene ved næringsdrift. Dette ønsket kommer særlig fra kvinner, som utgjorde 80 prosent av legestudentene i Oslo ved siste opptak. Unge leger etterlyser også bedre sosiale og pensjonsmessige rettigheter.

NYE LØSNINGER. Det er flere gode modeller med fastlønn under utprøving. Ett eksempel er fra Harstad, hvor leger jobber på fastlønn ved private legesentre i egne hjemler kjøpt av kommunen, og hvor det senere er mulig å gå over til næringsdrift.

I Stavanger vil man prøve ut vikarstillinger på fire eksisterende legesentre, og legene har ikke egen liste. Kommunen tilbyr flere dager med undervisning og opplæring i lokal samhandling. Flere kommuner bør gjøre som disse, og vi ønsker gode og solide lokale løsninger.

STRUKTUR. Norske studenter møter allmennmedisinen fortsatt svært sent i medisinstudiet – og det er mindre undervisning på feltet enn for sykehusspesialitetene. Denne tendensen er enda sterkere i utlandet. Studiet er dominert av sykehusmedisinen, selv om vi vet at primærhelsetjenesten vil møte store utfordringer fremover. Dersom man ikke introduseres for et fagfelt, er det naturlig at man heller ikke fatter interesse for feltet.

Under spesialistutdanningen er vi nødt til å opprette flere fastlønnede utdanningsstillinger med bedre strukturert veiledning, mer forutsigbare arbeidsforhold og større økonomisk sikkerhet. Utdanningsstillingene må altså ha et strukturert utdanningsprogram, og dette må kobles opp mot tolv måneders sideutdanning i nærliggende sykehus.

BELASTNING. Mange studenter oppgir også at fastleger har et stort ansvar alene. Særlig i distriktene vet vi at dette er en utfordring: Det personlige medisinske ansvaret er stort for en ung lege uten strukturert veiledning og oppfølging, i tillegg til at vaktbelastningen er svært høy. Derfor er det viktig med god veiledning og oppfølging fra en solid kollega som ønsker å bidra.

Vi vet at yngre kolleger ønsker å skille tydeligere mellom fritid og arbeid. Fastleger arbeider i gjennomsnitt 46–48 timer per uke, pluss legevakt. For å gjøre belastningen på legene mindre, bør vi se på listelengden og basistilskuddet. Et årsverk defineres fortsatt som 1500 pasienter, selv om fastlegen stadig får tilført nye oppgaver og sykere pasienter. Normtallet for antallet pasienter må justeres ned til 1200, og vi må se på en mulig modell ved økning av basistilskuddet på for eksempel de første 1000 pasientene på fastlegelisten. Dette vil på lengre sikt føre til mer tid til viktige oppgaver og gjøre fastlegejobben enda mer attraktiv.

SYNLIGGJØRING. Når jeg spør mine kolleger om hvorfor de jobber i allmennmedisin, svarer de selvstendigheten, fleksibiliteten, muligheten for varierte medisinske utfordringer – og nære, gode pasientmøter.

Allmennlegeforeningen ønsker å synliggjøre disse flotte sidene av vårt fag. Samtidig må vi – og myndighetene – ta tak i de utfordringene vi ser allerede i dag, før rekrutteringsutfordringene gir negative konsekvenser i primærhelsetjenesten. Vi må starte nå. Våre yngre kolleger er fremtidens allmennmedisin.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 06/2017

Powered by Labrador CMS