Ingen studier på effekten av ufaglært helsepersonell

I Norge har vi en høy andel ufaglærte som arbeider ved helseinstitusjoner: Rundt 25 prosent av personellet i den kommunale helse- og omsorgtjenesten har ikke en relevant fagutdanning.

Forskere ved Kunnskapssenteret har på oppdrag fra Helsedirektoratet derfor gjennomført og publisert en systematisk oversikt over studier som evaluerer effekten på omsorgskvalitet og pasientsikkerhet, når en høy andel ufaglærte arbeider direkte med pasienter.

Ingen kontrollerte studier
Nå viser den endelige rapporten, etter et søk i ni databaser, at det ikke finnes kontrollerte studier på dette området som møtte FHIs inklusjonskriterier.

– Det er bekymringsfullt at kunnskapsgrunnlaget er såpass lavt, spesielt når det er en stor andel som ikke har helsefaglig utdanning, sier Gerd Flodgren, forsker ved FHI ved avdeling velferdstjenester, til Dagens Medisin.

Trenger skandinaviske studier
Av alle tilgjengelige norske og utenlandske studier på området fant forskerne heller ingen studier som evaluerte konsekvensene av profesjonsblanding, for eksempel ved at høyere kvalifisert personell blir erstattet med lavere kvalifisert personell.

– Man mangler kontrollerte studier på hva som skjer når man gjør organisatoriske endringer, ettersom det er mange andre faktorer som kan påvirke pasientsikkerheten. De ukontrollerte studiene vi fant var fra USA. Det tyder på at vi trenger flere skandinaviske studier, sier Flodgren og legger til:

– Vi trenger en modell som over lenger tid måler hva som skjer når man endrer profesjonsblandingen.

– Uheldig
Konklusjonen av Folkehelseinstituttets gjennomgang er at man ikke vet hvordan omsorgskvaliteten og pasientsikkerheten påvirkes av en høy andel ufaglærte i direkte pasientbehandling eller av endret profesjonsblanding.

– Det er uheldig. Vi vet at de som bor i kommunale institusjoner blir stadig sykere, med mer komplekse sykdommer, og da øker kravene til de som gir pleie til disse pasientene, sier Flodgren.