Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FORSKERTEAM: Professor, avdelingsoverlege og hovedveileder Pål A. Jenum (f.v.), doktorgradsstipendiat og smittevernoverlege Silje Bakken Jørgensen og forsker Arne V. Søraas.

FORSKERTEAM: Professor, avdelingsoverlege og hovedveileder Pål A. Jenum (f.v.), doktorgradsstipendiat og smittevernoverlege Silje Bakken Jørgensen og forsker Arne V. Søraas. Foto: Privat

E.coli-bakterier overlever lenge i tarmen

Ny, norsk forskning kan føre til økte smitteverntiltak på sykehus.

Annons:

I tre år har forskere fra Vestre Viken, Akershus universitetssykehus og Universitetssykehuset Nord-Norge fulgt 101 personer med urinveisinfeksjon forårsaket av antibiotikaresistente E. coli-bakterier, for å se om pasientene ble kvitt de resistente mikrobene. Hver tredje måned har pasientene avgitt prøver og fylt ut et spørreskjema om reiseaktivitet og medisinbruk.

I en artikkel, som nylig er publisert i Plos One, konkluderer forskerne med at E. coli-bakteriene overlever lenge i tarmen, selv etter at urinveisinfeksjonen er behandlet med antibiotika.

Halvparten bærere etter ett år
– Ett år er fortsatt halvparten av pasientene bærere av de resistente tarmbakteriene. Og etter tre år er fortsatt 15 prosent bærere, uttaler doktorgradsstipendiat Silje Bakken Jørgensen til Vestre Vikens nettsider.

– Hvilke konsekvenser får disse funnene?

– For den enkelte pasient, som har disse mikrobene i tarmen, vil det si at antibiotikabehandlingen som følger av retningslinjene, ofte ikke vil være nok. Da må man i starten dekke bredere enn standardbehandlingen gjør, og eventuelt skifte til smalere behandling når resistensresultatene foreligger, sier prosjektleder Pål A. Jenum ved Vestre Viken til Dagens Medisin.

I tillegg må sykehusene praktisere smitteverntiltak for denne gruppen lenger enn de gjør i dag.

– Hvis pasienten først er smittet én gang av disse bakteriene, må man regne med at pasienten har mikrobene fortsatt. Inntil man vet om de faktisk er bærer må de være på isolat for å hindre at man smitter andre.

Kan spare tid og penger
Ettersom bakterien forblir i tarmene over lang tid i flere år, innebærer det at disse pasientene må håndteres med ekstra smitteverntiltak hver gang de kommer inn på sykehus.

– Det finnes ulike typer av de resistente E. coli-bakteriene. Det er én type som er sterkt assosiert med langvarig bærerskap - mens hvis du har en av de andre typene er det mer sannsynlig at du kvitter deg med bakterien raskt. Denne kunnskapen kan vi bruke til å si at hvis du har hatt infeksjon med en av typene du kan kvitte deg med raskt, så trenger vi kanskje ikke forsterket smitteverntiltak mange år framover, utdyper Jørgensen, som også er smittevernlege ved Akershus universitetssykehus.  

– Hvis pasienten derimot har en av E. coli-bakteriene som gir langvarig bærerskap, er det ekstra grunn til å ha langvarig smitteverntiltak. Med de kapasitetstiltakene vi har i norsk helsevesen i dag er det besparende hvis vi kan si at noen av disse pasientene trenger vi ikke følge like nøye med på, fordi vi forventer at de blir friske og kvitte seg med bærerskapet. Gjennom denne nye kunnskapen sparer vi, tid, krefter og penger. Og vi sparer pasientene for belastningen med isolasjon, sier Jørgensen.

Mer utbredt
Forskerne fant ikke noen sammenheng mellom antibiotikabruk eller utenlandsreiser og langvarig bærerskap.

– Mange av infeksjonene var forårsaket av en bestemt bakterieklon som har spredd seg epidemisk i mange deler av verden. Vi ser også at mange av deltakerne har flere ulike typer av resistente bakterier i tarmfloraen sin. Dette kan tas som en bekreftelse på at resistensgenene lett overføres fra en bakterietype til en annen, sier Jørgensen.

De siste årene har disse resistente E.coli-bakteriene forekommet stadig oftere ved sykdom, ifølge forskerne. Bakteriene forårsaker oftest urinveisinfeksjon, men de kan også gi lungebetennelse, sårinfeksjoner, galleveisinfeksjoner og alvorlige infeksjoner i blodbanene.

Forskerne arbeider nå videre med å undersøke om miljøpåvirkning kan ha noe å si for bærerskap av disse bakteriene hos mennesker. De har tatt vannprøver fra offentlige badeplasser og avløpsvann, og resultatene blir trolig publisert i løpet av året.

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!