Sentralisering – og desentralisering

UNGE STEMMER-KOMMENTAR: Ingeborg Steinholt (f.1986), turnuslege ved Sandnessjøen sykehus og fylkestingspolitiker i Nordland

«HADDE NOE SÅNT skjedd hvor som helst ellers i landet, ville det ha blitt ramaskrik», raste Jan Bøler i Aftenposten i midten av februar etter at regjeringen hadde vedtatt å flytte 620 statlige arbeidsplasser ut av Oslo.

Det Jan Bøler ikke har tatt innover seg, er at det ukentlig legges ned arbeidsplasser rundt om i landet og flyttes til Oslo. Sentralisering kalles det, og i helsevesenet har det de siste årene heller vært regelen enn unntaket.

HJEM IGJEN. Etter ti år i eksil har jeg flytta hjem til hjembygda med knappe 8000 innbyggere. Jeg har fått den udelte gleden av å bli ansatt i hjørnesteinsbedriften, en sentral kompetansearbeidsplass i et fylke som - ifølge enkelte politiske røster, ellers er preget av lav utdanning og fraflytting.

Sandnessjøen sykehus har eksistert siden tidlig 1800-tall. Nå ser framtida heller mørk ut for sykehuset som har ivaretatt helgelendinger i rundt 200 år. Der det i dag er tre sykehus, skal det nå bygges et felles sykehus for hele regionen. Det bør ikke overraske noen at dette initierer lokaliseringsdebatter.

FELLES SYKEHUS. Ingen by ønsker å miste hundrevis av arbeidsplasser, eller et tilbud man allerede har. Men infrastrukturen har bedret seg, reisetiden mellom sykehusene er drastisk forkortet, og ikke minst har trusselen om nedleggelse fra skiftende regjeringer gjort at både tiden og ideen om et felles sykehus har modnet.

Et felles sykehus på Helgeland er sentralisering, men det er en sentralisering som, hvis det går slik man håper, vil gi de 80.000 innbyggerne mer stabil legedekning, mulighet for mer spesialisert behandling og mindre behov for å reise til andre byer.

RASERING, ELLER? Skal sentralisering fungere, må man desentralisere der det er mulig.

I dag desentraliseres helsetjenester svært sjelden. Et eksempel er diskusjonen om PCI i Nord-Norge. Bodø ønsker å desentralisere tilbudet til hjerteinfarktpasienter i nord, som i dag kun finnes i Tromsø. Dette har satt i gang en kamp om sannheten mellom de to sykehusene: Vil en desentralisering av PCI rasere et godt tilbud i Tromsø, eller vil det gi befolkninga i Nordland et bedret tilbud? Om dette strides de lærde så busta fyker.

INNHOLD. Bent Høie og regjeringa har sagt at ingen lokalsykehus skal legges ned.

For at dette skal være reelt, og ikke bare et populistisk mantra, må det også innebære at lokalsykehusene har et innhold som kan ivareta beredskap nært der folk bor, og at tilbud som kan desentraliseres, flyttes ut av de store sykehusene i like stor grad som tilbud som bør sentraliseres, flyttes inn.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 06/2017