Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Kunnskapsformidling med utestemme

Hvis du ikke gjør motparten så god som overhodet mulig, blir ikke den påfølgende diskusjonen særlig god. Det er synd, for debatten om medisinfrie behandlingstilbud er den viktigste i norsk psykiatri i etterkrigstid.

Annons:

Kronikk: Eskil Skjeldal, seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

DET VAR EN besynderlig opplevelse å være vitne til debatten om kunnskapsgrunnlaget for behandling med eller uten bruk av psykofarmaka, på Litteraturhuset i Oslo 8. februar. Konferansen var arrangert av Stiftelsen Humania og Fellesaksjonen for medisinfrie behandlingsforløp.

Jeg jobber ved et kompetansesenter. Vi skal ha kunnskap om hva som rører seg blant brukere og pårørende på psykisk helse og rus-feltet, både på individnivå, men også på et større organisatorisk nivå. Her er alltid diskusjonen om hva som er god behandling i et brukerperspektiv, i spill. En diskusjon om kunnskapsgrunnlaget for behandling både med og uten psykofarmaka er svært interessant, også for vårt senter.

TRE META-REFLEKSJONER. Det var derfor store forventninger om at jeg etter denne kvelden ville være mer og bedre opplyst, ikke mindre. Håpet var at vi alle skulle få en bedre innsikt i om psykofarmaka har, eller ikke har, den effekten den annonseres med, hvorfor eller hvorfor ikke den har det – og hva som dermed bør legge et godt kunnskapsgrunnlag for fremtidens tjenestetilbud.

Et slikt kunnskapsløft kom ikke.

Jeg vet ikke om det skyldtes at jeg hadde for høye forventninger, eller om de som sto på scenen, ikke var nyanserte nok. Vi fikk uhyre sterke meninger for og imot psykofarmaka, og vi fikk nok av forskningsresultater som støttet opp om den sterke meningen til hver enkelt innleder. Men det jeg egentlig satt igjen med, var ikke mer kunnskap om effekt av behandling med eller uten psykofarmaka. Det jeg satt igjen med, var tre meta-refleksjoner på debatten. Jeg tror de tre henger nøye sammen. Uansett forteller de mer om selve debattformen enn innholdet debatten var ment å belyse.

1) KUNNSKAP ER VANSKELIG. Statistikk er bruddstykker av virkeligheten. Statistikk kan brukes og misbrukes, uansett forskningsfelt. Alle de fire innlederne brukte enormt med tid og retorisk kraft for å belegge eget ståsted. Det er mulig dette ga mening for dem da de forberedte seg på denne debatten. Men hadde de tenkt grundig nok igjennom hva slags effekt måten de la frem sine resultater på, hadde på tilhørerne? Hvorfor la de ikke frem det vitenskapsteoretiske grunnlaget for hvordan de hadde funnet frem til alle disse tallene som svevde gjennom rommet? Det eneste jeg fikk med meg, etter hvert, var fire menn som la frem premisser som støttet opp om konklusjonene sine. Forskningsresultater ble brukt som både rambukk og våpen, for å slå ned og bryte inn gjennom «fiendens» virkelighetsmur. Om vi så på kvelden samlet sett, var det tydeligst å se parallellene mellom de fire, ikke forskjellene:

- Alle brukte statistikk og forskningsresultater kun for å støtte opp om egne konklusjoner.

- Ingen kritiserte sin egen forskning, ingen satte spørsmålstegn ved egen måte å bruke statistikk på eller fortalte oss noe om deres egne blindsoner, som kunnskapssamlere.

- Ingen av dem ga motparten rett i noe som helst.

- Det virket som om de fire innlederne systematisk sensurerte det som virkelig kjennetegner akademiske diskusjoner: Evnen til å nyansere og stille kritiske spørsmål til eget ståsted.

2) OVERLATT TIL OSS SELV. For dem av oss som kom til debatten med et sterkt håp om å få hjelp til å forstå litt mer, litt bedre, var dette en kveld uten håp.

Såpass skjønte jeg: Det er mulig å finne kunnskap som peker i vidt forskjellige retninger. Jeg må altså selv finne hvilken kunnskap jeg skal stole mest på, i mitt daglige arbeid. Og i den prosessen velger jeg å lytte til dem som selv har følt både medisiner og medisinfri behandling på kroppen: Brukeren. Men brukeren var ikke til stede, som innleder.

3) UTESTEMME. Ikke stol mest på dem som roper høyest! Sannheten er oftest et sted midt imellom de sterkeste meningene. Jeg savnet en større bredde blant innlederne: Jeg er helt sikker på at det finnes noen som har erfart bedring, med og uten psykofarmaka på kroppen, ja, kanskje til og med i en og samme person? Han/hun ville jeg ha lyttet til. Virkelighetsnære refleksjoner og erfaringer fra mennesker som selv har erfart behandling både med og uten medisiner, ville ha gitt tilhørerne langt mer enn kasting av forskningsresultater mellom menn med sterke meninger.

Til slutt minner jeg om filosofen Arne Næss sine seks normer for saklig meningsutveksling. De har i alle år vært pensum på ex. Phil. Det er en god grunn til det: Disse normene advarer mot tendensiøse fremstillinger i meningsutvekslingen.

For om du ikke gjør motparten så god som overhodet mulig, blir heller ikke den påfølgende diskusjonen særlig god. Det er synd, for debatten om medisinfrie behandlingstilbud er den viktigste debatten i norsk psykiatri i etterkrigstid.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 05/2017

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Morten Svendsen Næss 22.03.2017 08.43.45

    Godt skrevet. Jeg er veldig enig i punkt 1. Kunnskap er vanskelig. Muntlige debatter har dessuten en form som ikke gjør det lett å sette seg inn i motstandernes argumenter, særlig når disse springer fra forskningsartikler som krever lang tid å vurdere. Stoler man på kunnskapsgrunnlaget til debattanten er et viktig spørsmål, og for å kunne besvare dette bør man gjøre noen grep: Var studien registrert på forhånd, har protokollen og ikke minst utfallsmålene blitt endret underveis, har noen kontrollert studiens protokoll eller case study report mot den ferdige artikkelens innhold, er designet bra, er studien gjennomført og skrevet av førsteforfatterne eller av byråer, har forfatterne finansielle interessekonflikter osv. Noen av disse spørsmålene er lette å svare på, andre er vanskeligere. Dette er spørsmål man i stor grad må finne ut av selv og i tråd med punkt 2. Du er overlatt til deg selv.

  • Morten Svendsen 22.03.2017 08.42.08

    forts. Men kan det egentlig være på en annen måte? Å lytte til brukeren er fornuftig, men heller ikke hen har alle svar. Hvis man ønsker å bli opplyst i et så komplisert spørsmål blir man nødt til å oppsøke kildene selv. Det vil ta tid, og utfallet er usikkert. Punkt 3. handler om retorikk, og jeg er ikke enig i at volumet på stemmen henger sammen med sannhetsgehalten. Politikere som har lært seg å kontrollere stemmebruken for å nå velgere har ikke mer rett, det er innholdet som må vurderes. Og at sannheten oftest er et sted midt imellom de sterkeste meningene er heller ikke nødvendigvis sant, men kan med hell brukes hvis man ikke ønsker å ta stilling i en vanskelig sak fordi det krever så mye arbeid.

  • Walter Keim 21.03.2017 10.50.19

    Diskusjonen om medisinfrie tilbud innen psykisk helsevern handler om hva psykiatri er – og hva det bør være Ketil-Slagstad, Tidsskrift Norske Legeforening Siden 2010 har flere brukerorganisasjoner arbeidet for å innføre medisinfrie behandlingstilbud innen psykisk helsevern. Helseminister Høie ga i 2015 de regionale helseforetakene frist til 1. juni 2016 med å etablere et slikt tilbud (1). Det er ikke spesifisert hva tilbudet skal bestå i eller hvem det skal gjelde for, men det vil i praksis rette seg mot pasienter med psykoselidelser og alvorlige stemningslidelser. Pålegget fra ministeren har imidlertid møtt kritikk. I dette nummer av Tidsskriftet beskriver tre psykiatere medisinfrie sykehusposter som «et kunnskapsløst tiltak» http://tidsskriftet.no/2017/03/fra-redaktoren/psykiatriens-indre-konflikter-eksponert

  • Walter Keim 21.03.2017 09.20.17

    Forfatteren diskuterer i det vesentlige "metarefleksjoner" uten å komme til innheldet. Her er hva Psykologforenongen publiserte om innholdet: Røssberg mener pasienten må få velge behandlingen de vil. Men velges behandling uten dokumenterbar effekt, må behandlingen skje utenfor det offentlige helsevesenet. Psykiateren gikk i strupen på den amerikanske helsejournalisten Robert Whitaker, som han kalte for «The Donald Trump of Anti-psychiatry», som et apropos til hva han mente om Whitakers troverdighet. Whitaker, som også deltok på Litteraturhuset, er prisbelønnet for sin bok The Anatomy of an Epidemic fra 2013. I boka refererer han forskere som har undersøkt langtidsvirkningene av psykiatriske legemidler. Denne gruppen vil i mange tilfeller oppleve hyppigere reinnleggelser og dårligere funksjonsnivå sammenliknet med pasienter uten langtidsmedisinering, hevder Whitaker. http://www.psykologforeningen.no/foreningen/nyheter-og-kommentarer/aktuelt/heftig-debatt-om-medisinfrie-tilbud

  • Walter Keim 21.03.2017 09.11.26

    Forfatteren skriver om debatten og "ingen" og "allle" " Om vi så på kvelden samlet sett, var det tydeligst å se parallellene mellom de fire, ikke forskjellene". Men gjelder anklagene om usaklighet "alle" ? Prisbelønte vitenskapsjournalist Robert Whitaker refererte forskere som har undersøkt langtidsvirkningene av psykiatriske legemidler. Denne gruppen vil i mange tilfeller oppleve hyppigere reinnleggelser og dårligere funksjonsnivå sammenliknet med pasienter uten langtidsmedisinering. Denne erkjennelsen blir nå mainstream blant ledende forskere. Når det gjelder symptomer viser langtidsstudier av psykofarma at seponering fører først til litt oppgang men så faller symptomene drastisk. I det lange løp fører psykofarmaka hyppigere til psykotiske symptomer. Studier av korttidseffekt er ikke en ren placebogruppe uten medisin, men placebogruppen er blant pasienter som har tatt psykofarmaka f. eks. et år og blir så tatt av medisinen, dvs. her vises avvenningssymptomer https://t.co/OLu4Vzx6P

  • Walter Keim 21.03.2017 08.48.35

    Forfatteren savner brukerstemmen og erfaringen. Håkon Rian Ueland fra Fellesaksjonen framførete "Treatment without medicine from the perspective of the user organizations". Ueland leste høyt fra bloggen av Eline, som har en psykoselidelse, er tydelig på sin egen opplevelse av å bli medisinert mot sin vilje. Myndighetenes pålegg av medisinfri behandling ble motarbeidet i lang tid av psykiatrien. http://www.stiftelsenhumania.no/2017/02/20/treatment-without-medicine-from-the-perspective-of-the-user-organizations-hakon-rian-ueland/ . Tvangen oppleves av noen som trauma, retraumatisering og overgrep. «(P)asienterfaringer (viser) at bruk av tvang kan oppleves som et sterkt traumatisk overgrep» (Helsedirektoratet: Kontroll av tvangsbruk i 2015).I besøksrapporten av Sivilombudsmannens forebyggingsenhet mot tortur skriver det: “Pasienter som var tvangsmedisinert hadde imidlertid stort sett negative opplevelser som at det er "tortur" Hvorfor blir det giort? https://t.co/8VTsWN3cvV

  • Siri Lill Thowsen 20.03.2017 14.57.54

    Hei, Jeg var også på dette øtet. Men, var vi virkelig på det samme møtet?? Du skriver at alle innlederne brukte 'enormt med tid ........ for å belegge eget ståsted'. Men det stemmer da ikke?! Psykiater Jan Ivar Røssberg viste ikke til forskning I det hele tatt, overraskende nok. For det var hans rolle i panelet var å vise kunnskapsgrunnlaget for en behandling med legemidler innen psykisk helsetjeneste. Og denne rollen hadde han enten ikke forstått, eller han hadde ikke kunnet finne forsningsbelegg for positiv effekt av en behandling med psykofarmaka! Og motsatt, når det gjelder å vise til dokumentasjon på negativ effekt av en behandling innen psykisk helsefeltet med legemidler, så viste den amerikanske helsejournalister Robert Whitaker til en rekke forskningsresultater og studier som var blitt publisert i anerkjente medisinske tidsskrifter. Jeg foreslår en ny og uhildet gjennomgang av hele møtet. Videoopptak er lagt inn på LPPs Facebook-side.

Nyheter fra startsiden

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!