Kompetansen som ble glemt
Når behovet for ernæringskompetanse er stort, er det underlig at eksisterende ressurser ikke utnyttes til å gjøre en jobb de er godt kvalifisert til å gjøre, i stedet for å kurse enkelte arbeidsgrupper som allerede har en hektisk arbeidsdag.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Innlegg: Susann Stave, tredjeårsstudent i ernæring ved Bjørknes Høyskole
Jørgen Torgerstuen Johnsen, masterstudent, samfunnsernæring ved Høyskolen i Oslo og Akershus
Emilie Houm Ottedal, tredjeårsstudent i ernæring ved Høyskolen Kristiania
VI LEVER lengre og lengre, men dessverre er det slik at for mange vil de ekstra leveårene være preget av sykdom. De fleste av sykdommene er relatert til kosthold og livsstil. Veien til bedre folkehelse går derfor gjennom livsstilsendring og tiltak for å tilrettelegge for sunnere matvalg, men hvem kan gjøre jobben?
Nylig ble «Ny nasjonal handlingsplan for bedre kosthold» lansert. Den skal beskrive hvordan man skal gå fram for å bedre kostholdet i Norge de neste fire årene. Hvilke tiltak som har vist seg å fungere, er samlet i en rapport utarbeidet av Folkehelseinstituttet, og som ble brukt som grunnlagsdokument til den nye handlingsplanen.
Det kommer neppe som en overraskelse at det er mye bedre å forebygge enn å behandle – både for samfunnet og individet. Det er derfor gledelig at tiltakene som skisseres i kunnskapsgrunnlaget i hovedsak er forebyggende tiltak.
FORARGELIG. Det som i imidlertid vekker vår forargelse, er at man i handlingsplanen utelater å nevne at det finnes mange kandidater med NOKUT-godkjente utdanninger innen ernæring med spesiell fokus på forebyggende ernæringsarbeid eller folkehelse.
Det nevnes at det på den ene siden er et stort behov for kliniske ernæringsfysiologer, samtidig som det beskrives at det er behov for kursing av andre grupper som sykepleiere og barnehagelærere. Kliniske ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med spesialkompetanse til å behandle syke, og vi er enig i at det er et stort behov for dem i spesialisthelsetjenesten. Men at gruppen med ernæringsutdanning med forebyggende fokus ikke nevnes med ett ord i handlingsplanen, er sjokkerende.
FORVIRRING. I handlingsplanen nevnes også at det er store ernæringsrelaterte problemer blant innvandrere, asylmottak og rusmisbrukere. Mange med ikke-klinisk ernæringsutdanning har i sine masterutdanninger fordypet seg i nettopp dette, og da er det uheldig at personer med dyptgående kunnskap på disse temaene ikke blir brukt.
Det fremkommer også at forvirringen rundt kosthold er stort. Her kan de ikke-kliniske være med på å rydde opp.
BRUK OSS! Vi vet at behovet for ernæringskompetanse er stort. Da synes det underlig ikke å utnytte allerede eksisterende ressurser til å gjøre den jobben de er godt kvalifisert til å gjøre, i stedet for å bruke ressurser på kursing av enkelte arbeidsgrupper som allerede har en alt for hektisk arbeidsdag.
Vi er klar for å bidra til at de ekstra leveårene blir gode og fri for kostholdsrelatert sykdom. Vi finnes. Bruk oss!
Ingen oppgitte interessekonflikter
Artikkelforfatterne skriver på vegne av ernæringsstudenter ved Bjørknes Høyskole, Høyskolen Kristiania, Atlantis Medisinske Høyskole og Høyskolen i Oslo og Akershus
