– Ledelsen må prioritere pasientsikkerheten høyt nok

Helsedirektør Bjørn Guldvog la torsdag frem årets nøkkeltall for helsesektoren. Her kom det frem at 44 prosent av helsepersonell føler ikke at de jobber i miljøer som setter pasientsikkerhetskulturen høyt nok.

– Jeg syns det er urovekkende at mange helsearbeidere opplever at arbeidsmiljøet ikke er støttende til at man tar opp pasientsikkerhetstema. Det er kjempeviktig at ledere engasjerer seg i dette, for vi vet at det spiller en stor rolle hvordan lederne tenker og hvilke holdninger de har, sier Guldvog til Dagens Medisin.  

Program
Et av de områdene som fikk mye oppmerksomhet under årets tale var nemlig pasientsikkerhet. Helsedirektøren sa i sin tale at det er farligere å være pasient enn det er å hoppe i fallskjerm.

Årets tall viser at i Norge ligger antallet pasientskader i spesialisthelsetjenesten på 14 prosent. Pasientskader kan være alvorlige infeksjoner som blodforgiftning, eller depresjon som fører til selvmord. Guldvog råder alle avdelinger på de ulike instansene til å ha egne program der jobber med pasientsikkerhet og ser på hva som er viktig for deres avdeling.

– Det kan være å unngå fallskader, å unngå infeksjoner, eller det kan være å bruke legemidler riktig. Det jeg også la vekt på i talen i dag var at vi kanskje må endre tankemåten i instansene, hvor vi ikke bare må handle på vegne av hver enkelt pasientskade, men samtidig legge vekt på hvordan vi skal designe hele forløpet slik at det ikke blir pasientskader.

Bedre samhandling
Ifølge helsedirektøren er det i overgangen mellom instansene, for eksempel kommunalhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten mange av de uheldige hendelsene skjer.

– Den digitale utviklingen gir oss fantastiske muligheter, pasientforløpene blir mer kompliserte og de ulike miljøene samhandler. Men samtidig gir dette vesentlig høyere risiko for at det skjer noe feil. Derfor må vi jobbe mot et mer helhetlig pasientforløp, sier Guldvog, som også tok opp samhandling som et tema i talen sin, og pekte på at vi i dag sliter med å få på plass de gode forløpene for kroniske og langvarige tilstandene, som KOLS, psykisk helse og rus.

Du nevnte i talen din at dere ser en underrapportering på pasientskader. Hva tror du det skyldes?

– Mange pasientskader oppfattes ikke av helsepersonell, fordi de er ikke så store at de gir konsekvenser – de fører eksempelvis ikke til dødsfall eller en brukket hofte, men de kan føre til en forlengelse av sykehusoppholdet fordi man fikk feil medisin, eller fikk en infeksjon, sier Guldvog og legger til:

– Det er viktig å være observant på de små tingene som også er pasientskader, for de små tingene de kan noen ganger føre til noe veldig alvorlig.