Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

VENTER MOTSTAND: Prosjektleder Erik Magnus Sæther i Oslo Economics presenterte en rekke tiltak som kan redusere gapet mellom behov og ressurstilgang i helsetjenesten.

VENTER MOTSTAND: Prosjektleder Erik Magnus Sæther i Oslo Economics presenterte en rekke tiltak som kan redusere gapet mellom behov og ressurstilgang i helsetjenesten. Foto: Målfrid

– Det kommer til å gjøre vondt

Helseøkonomer har utredet hva helsetjenesten må gjøre fremover for å møte det økende gapet mellom behov og ressurser. 

Annons:

HOTEL BRISTOL, OSLO: – Det er et økende gap mellom behov og ressurstilgang, og vi går mot store underskudd i offentlig sektor hvis vi opprettholder dagens kurs.

Det sa Erik Magnus Sæther, partner i Oslo Economics, på Spekters konferanse om «fremtidens helse- og omsorgstjeneste» fredag. Han viser til at vi blir flere, lever lengre, det kommer stadig nye behandlingsmuligheter og folks forventninger til offentlig behandling øker. Samtidig viser prognoser at veksten i økonomien er lavere enn veksten i behovet, og man forventer økt press på lønninger og kostnader også i helse- og omsorgssektoren.

Oslo Economics har på oppdrag fra Arbeidsgiverforeningen Spekter analysert utfordringer og foreslått ulike handlingsalternativer for å imøtekomme dette.  

Økt skatt og egenbetaling
– Analysen viser at vi kan komme et stykke på vei ved å jobbe smartere, men at vi står foran krevende veivalg. Det er viktig å sikre en felles virkelighetsforståelse for behovet for endringer blant befolkning, pasienter og helsepersonell. Det kommer til å gjøre vondt, sier Sæther.

Helseøkonomene har vurdert tiltak som effektivisering, redusert tjenestetilbud, økt egenbetaling og skatt, samt økte overføringer til helsetjenesten på bekostning av andre samfunnsområder. «Tiltakene har til felles at de kan møte til dels betydelig mostand både fra befolkningen generelt, fra pasienter og brukere og fra ansette i sektoren», heter det i rapporten.

Økonomene gir ingen klar «oppskrift» på veien videre, men sier at det er nødvendig med tiltak på alle disse områdene. Sæther viste til at det i andre land først var mulig med omfattende reformer etter år med varige underskudd, og oppfordret norske helseledere og politikere til å være mer i forkant.

– Vi må premiere fornyelse og gode initiativ, og ikke straffe flinke avdelinger med lavere budsjett neste år, da forsvinner all gleden med å utvikle nye modeller. Omstilling og nedbemanning må aksepteres. Kostnad og nytte av alle enkelttiltak må vurderes og man må sørge for å beholde legitimiteten i befolkningen. Det er et politisk ansvar å prioritere og iverksette tiltak, understreker Sæther.

Håper på robotrevolusjon
De administrerende direktørene som var invitert til å drøfte scenarioet som ble presentert i rapporten, var noe mer optimistiske på vegne av helsetjenesten.

– Jeg er langt mer optimistisk på teknologisiden enn Oslo Economics. Teknologien vil hjelpe oss, kanskje ikke 100 prosent, men den vil hjelpe oss, sa Lars Vorland, administrerende direktør i Helse Nord, som nevnte at Japan i langt større grad har tatt i bruk roboter.

Heller ikke Grethe Aastvedt, administrerende direktør i Aleris, ble deprimert av det hun hørte.

– Vi har det personellet vi trenger bare vi bruker det riktig. Hadde jeg brukt legenes tid slik de gjør i det offentlige, hadde jeg både mistet jobben og gått konkurs. Innovasjonskraften vi har i det private må tas mer i bruk i det offentlige, sa Aastvedt.

Saken fortsetter under bildet

DIREKTØRDEBATT: Administrerende direktører i helseforetakene diskuterer utfordringene i helsevesenet. Foto: Målfrid Bordvik

«Dustete»
Nils Kvernmo, administrerende direktør ved St. Olavs Hospital, var ikke enig i at omstilling generelt er mer effektivt i det private enn i det offentlige, men erkjente at de kan lære mer av hverandre.

– En systemsvakhet i det offentlige er at vi gjør investeringer i utstyr og lokaler som vi ikke finansierer drift av. På St Olavs Hospital har vi syv MR-maskiner som koster 30 millioner kroner hver, men det er at paradoks at vi stenger tre av dem klokken 15.30 og samtidig kjøper MR-undersøkelser i det private, vedkjente Kvernmo.  

«Dette høres helt dustete ut», kommenterte debattleder Anne Grosvold, noe sykehusdirektøren sa seg enig i.

Flere av sykehusdirektørene fremhold at norsk helsetjeneste over år har vist seg omstillingsdyktige.

– Men vi er nødt til å bruke arbeidsstokken vår bedre enn vi gjør i dag. Vi kan ikke forvente ytterligere statlige overføringer, men må gjøre mer ut av de pengene vi får, sa Vorland.

Både Lars Erik Flatø, administrerende direktør ved Lovisenberg Diakonale Sykehus og Aasved mener at økte egenandeler må aksepteres, mens Stein Kinserdal, administrerende direktør Sykehuset Vestfold, advarte mot den todelingen av helsevesenet som det kan føre til.

Høie lover mer penger
Helseminister Bent Høie fikk presentere «sitt svar» på helsetjenestens fremtidige utfordringer på Spekter-konferansen.

– Norge bruker middels på helse i dag, og i årene fremover kommer vi til å måtte bruke mer penger på helse. Men det er ikke det eneste svaret. Vi er nødt til å jobbe på andre måter enn i dag. Hvis vi fortsetter som i dag må vi ansatte 100.000 flere i sektoren, noe som verken er bærekraftig eller ønskelig. Vi må bruke ressursene på en bedre måte og forebygge mer, sa Høie.

– Jeg er optimist og tror vi kommer til å klare dette gjennom kombinasjoner av tiltak, tydeligere prioriteringer, ny teknologi og nye arbeidsformer, sa helseministeren.

Torgeir Micaelsen, helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, utfordret den sittende helseministeren på at dette ikke er nok.  

– Skal vi unngå et todelt helsevesen må vi bruke mer av budsjettet til forebyggende arbeid. Vi må forberede befolkningen på at hvis vi i fellesskap skal organisere det helsevesenet vi kjenner i dag, så må vi være villig til å betale mer. Det er ikke hyggelig å øke skattene, men det må vi hvis vi skal få til det. Jeg tror det kommer til å synke inn hos flere etter hvert.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   2 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Hakk i plata, Spekter 20.02.2017 16.49.43

    Ja, særlig. Hvis ikke sykepleiere går tilbake til gammeldags jobbing annenhver helg igjen, så faller hele velferdstaten sammen. Da rakner hele Norge altså.

  • Pingle 20.02.2017 13.50.28

    Kanskje på tide å gi oss akseptable arbeidsforhold i stedet? - IT som letter jobben (gjentagelse av tidligere journal, til det ugjenkjennelige etter taleugjenkjenning). - Reformer som tar bort byråkrati (det er ikke mindre byråkrati av at leger og lærere rapporterer) - samhandlingsreformen krever halvparten av tilgjengelig normalarbeidstid for LIS-leger på min avdeling. Kombinerer man disse, får man ganske mye sykepleier-/legeressurser til å hjelpe folk i stedet for å begrave dem på veldokumentert måte. OG: egenbetaling for svært dyr behandling trenger ikke å være noen krise.

  • Spekter har null troverdighet 20.02.2017 13.05.11

    Slutt med den vanlige skremselspropagandaen. Det nytter ikke å snakke som til barn lenger. Herlof Nilssen, med sin Bratten, har misbrukt sin tillit. Nok er nok. Kraftig justering av helseforetaks-modellen må til. Og omplassering av toppene. Få inn folk med troverdighet.

  • William Jørgen Koren 20.02.2017 02.05.02

    Hva betaler Spekter i husleie for å sitte i toppen av KPMG-tårnet på Majorstua? Ikke alle har råd til en slik beliggenhet til sine kontorlokaler. Denne skrekkelige organisasjonen er generøs med andres penger men vil tvinge sykehusene til å spare på pasientbehandlingen, legge ned lokalsykehus og presse helsepersonellet til å inngå slavekontrakter fra 1890-tallet. Dessuten har de regelrett ført personellet ved Sykehuset Østfold bak lyset. Spekters holdninger representerer et autoritært regime som ikke hører hjemme noe sted anno 2017, på tross av Brattens manglende "oljemarinade". Avslutt samarbeidet med Spekter, og andre statlige arbeidsgivere bør gjøre det samme. Ta levebrødet fra disse bandittene !

  • Lege R 18.02.2017 15.39.50

    Høy stemning på Spekterkonferansen. "Vinteren kommer". "Det kommer til å gjøre vondt". Jo verre, jo gøyere? Jo mer berettiget er "tøffe" Spekter og "hard HR"? Nei, denne politikken har en nedside som ikke siviløkonomer (eller samfunnsøkonomer for den del) lett ser. Den "økonomiske balansen" øker "tillits ubalansen".

  • Ansvaret for situasjonen nå 18.02.2017 13.36.23

    Vi bruker mer enn 100 millioner på Spekter hvert år. De koster oss mye mer på grunn av alt bråket de steller i stand. Verken Spekter, Vorland eller Kvernmo tar ansvaret for situasjonen i dag men som vanlig trekker de oppmerksomheten over mot en dyster framtid. Skremselspropagandaen har blitt deres metode for å sørge for goder til seg og for å unngå å snakke om den negative utviklingen. Hvorfor klager Kvernmo over at maskinene ikke er i bruk? Dette er hans ansvar. Hva om han og de over han, hadde brukt mer av pengene på å ha nok støttepersonell og til avtaler med ansatte om å jobbe ekstra? Hvorfor bruker Høie samme skremselspropaganda vi har hørt fra Vorland og Spekter i alle år? Dette er jo useriøst og handler mest om deres eksistens. De legger beslag på enormt mye av pengene som burde vært brukt i klinikken. Konfliktene koster samfunnet dyrt. Motiverte medarbeidere yter mer.

  • Arbeidstaker 18.02.2017 10.03.01

    Ifølge proff.no hadde Arbeidsgiverforeningen Spekter i 2015 en summert driftsinntekt på 96 millioner, hvorav lønnskostnadene var 58 millioner. Ifølge oversikten er det 43 ansatte i foreningen. Daglig leder Anne-Kari Bratten kan se seg godt fornøyd med at foreningen avser mer enn 3% av driftsinntekten i lønnsmidler til henne.

  • Hva koster Spekter 18.02.2017 07.47.29

    Dette hadde vært interessant å vite? Hva betaler skattebetalerne for Spekter? Hva tjener de ansatte i Spekter ? Alle spesialrådgiverne og alle direktørene i Spekter.

  • knut 17.02.2017 20.27.59

    Vondt gjør det allerede. Etter samhandlingsreformen har flere skrøpelige eldre dødd etter utskriving fra sykehus. God økonomi er ikke uten kostnad. Blodet er på arbeidsgivers/Spekter/RHFs hender. https://sykepleien.no/forskning/2017/02/fra-sykehus-til-sykehjem

  • Dustete 17.02.2017 19.35.05

    Aleris "flinkeste" i klassen. Arrogant. Må omstillinger til. I klinikken må vi få tilgang til støttepersonell, IKT som fungerer og ledere som har gjennomslag når vi må endre systemer. Det holder ikke at de godt betalte lederne på toppen i regionen ikke skjønner at vi må ha mer myndighet. Vi må slippe alle konflikter Spekter steller i stand. Hvor mye betales de Spekter årlig?

  • 67% 17.02.2017 19.05.01

    Et av de store sykehusene i landet hadde 67% reinnleggelse i januar. Om dette er rett så er det ikke rat det går til helv....

  • Lege 17.02.2017 17.13.03

    MR-maskinene står der, men det koster fortsatt penger å få ansatte til å betjene dem på ettermiddag og kveld, mye mer penger per time enn på dagtid. Er sykehusene villig til å betale for dette? Eller vil de fortsette å presse på for å utvide normalarbeidstiden vår til sent på kveld. Slik at de kan slippe å kompensere oss for at vi må være borte fra familie, barn og venner når de fleste andre i landet går hjem fra jobb. Sykehusene må gjerne innføre 3-skiftsordning for "produksjon" som ikke er ø-hjelp, men da bør de ta en titt på lønnsnivået i andre bransjer som praktiserer dette, og regne på nytt om det da fortsatt lønner seg. Vi sier gjerne ja til utnyttelse av maskinpark og lokaler, men dette forutsetter respekt for fagpersonell, en skikkelig avlønning og frivillighet! Ikke tvang og minimumssatser. Da er ikke det private helsevesenet (hvor man har skjønt dette for lengst) langt unna...

  • Lege 17.02.2017 17.04.43

    En god og enkel start på å møte utfordringene er å umiddelbart innføre stillingsstopp i administrasjonen og HR-avdelingene i helseforetakene. Videre umiddelbart også å innføre en målsetning om 5% årlig reduksjon i utgiftene til dette. Dette gjøres ved fjerning og omplassering av stillinger fra papirarbeide / rapportering /admnistrasjon til pasientrettet aktivitet / støttefunksjoner på avdelingsnivå. Om dette ikke gjøres viser politikerne / helseledelsen en klart inkompetent prioritering. Til høsten er det valg.

  • UngOgNaiv 17.02.2017 17.01.09

    Til oppsummering - som helsepersonell vær sikker på å velg en spesialisering som er ettertraktet innen privat sektor. Slik som Spekter har holdt på har vel strengt talt folk skjønt det for en godt stund siden.

Nyheter fra startsiden

PROTESTERER MOT HJERTESENTER I BODØ

UNN-leger ut mot PCI-anbefaling

AVDEKKER FORSKJELLER I KOLS-BEHANDLINGEN

Ulik bruk av mulig livreddende behandling

AVDEKKER FORSKJELLER I KOLS-BEHANDLINGEN

Minst 1 av 3 med kols er for dårlig fulgt opp

KVINNER FIKK FJERNET BRYST OG EGGSTOKKER

10 kvinner får rettshjelp etter feilaktige operasjoner

FIKK FEILAKTIG FJERNET BRYST OG EGGSTOKKER

Dansk ekspert gransker de 21 feilaktige OUS-operasjonene1

PÅSTANDER OM HEMMELIGHOLD OG FRYKTKULTUR

Helsepartiet ekskluderte 13 medlemmer17

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!