Nei til todelt helsemonster

Kommentar: Eivind Valestrand (f.1989), leder av Norsk Medisinstudentforening og medisinstudent ved UiB.

VIRKELIGHETEN. En pasient ankommer sykehuset i ambulansen. Han må vente i den, for det er ingen ledige senger på sykehuset. Når han endelig får en seng, er det først ved barneavdelingen.

Etter hvert kommer pasienten på en voksenavdeling der han møter flere kreftpasienter. Noen av dem får ikke stelt seg, for det er ikke nok personell til å hjelpe alle.

HUMANITÆR KRISE. Flere får sine potensielt livreddende operasjoner utsatt i flere dager. Dette er situasjonen i Englands helsevesen nå.

I England har det private helsevesenet hatt en fremvekst de siste årene fordi offentlige sykehus er underfinansierte. Det snakkes om en tillits- og styringskrise. Røde Kors kaller tilstandene en humanitær krise der pasientene ikke får den hjelpen de trenger og fortjener.

HVA MED NORGE? I Norge har helsetjenesten effektivisert mest av alle offentlige sektorer de siste ti årene. Sykehusbudsjettene overholdes ved å få helsepersonellet til å springe raskere. Dette kan ikke fortsette inn i evigheten, og strikken er tøyd.

I høst kjempet legene hardt under streiken mot den rovdriften som også oppleves på norske sykehus. Slike kamper må vi fortsette for at ikke forholdene i norsk helsevesen på sikt skal bli som i England.

MER PENGER. Helsetjenesten må drives på mer enn sparebluss. Utviklingen som ønskes i helsetjenestene, forutsetter midler til å finne forbedringsmulighetene. Helsepersonellet på gulvet må få tid til å komme med de gode løsningene på den måten som bare dem som står oppi problemene, kan gjøre. De må få tid til å gi de gode pasientmøtene, der pasienten blir ivaretatt som menneske.

Dessverre rammer effektivisering ofte det mellommenneskelige hardest.

TODELT MONSTER. Situasjonen i England og utviklingen i Norge gjør at jeg frykter at vi er på vei mot et todelt helsevesen. Et vesen som ligner mest på et monster. Med en offentlig helsetjeneste som er så preget av produktivitetskrav at pasienter håndteres som på et samlebånd. På siden kan vi få et privat helsevesen, der de som har midler til det, kan kjøpe seg tid med legen.

Taperen i et slikt spill er pasienten, særlig den ressurssvake. Derfor er investering i helse den viktigste satsingen et samfunn kan gjøre for fremtiden. Det offentlige må støtte god helse for alle, slik at alle får like muligheter.

ENKEL LØSNING. Løsningen er enkel: Den offentlige helsetjenesten må få midler til å styrke sin kvalitet og tilgjengelighet.

Fremtidens helsepersonell vil ikke jobbe i et helsevesen som det engelske. Der kan vi ikke yte god pasientbehandling.