Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

UKLART: Manglende eller dårlig informasjon og kommunikasjon er ofte viktige grunner til at pasienter og brukere av helse- og sosialtjenester er misfornøyde. Illustrasjonsfoto: Colourbox

UKLART: Manglende eller dårlig informasjon og kommunikasjon er ofte viktige grunner til at pasienter og brukere av helse- og sosialtjenester er misfornøyde. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Pasienter misfornøyde med legers kommunikasjon

– I vårt fylke kunne vi med enkle grep for å forbedre kommunikasjon og informasjon til pasienter og brukere ha halvert antallet henvendelser til oss, sier Lisa Refsnes, pasient- og brukerombud i Sogn og Fjordane.

Annons:

I fjor behandlet landets pasient- og brukerombud cirka 15.000 henvendelser om i alt 17.600 ulike problemstillinger knyttet til helse- og omsorgstjenestene.

Seks av ti av problemstillingene gjaldt spesialisthelsetjenesten, mens de resterende gjaldt problemstillinger knyttet til den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det fremgår av årsmeldingen for 2016 fra pasient- og brukerombudene i Norge.

EN AKILLESHÆL: – Brukermedvirkning er en akilleshæl, mener Lisa Refsnes, leder for pasient- og brukerombudenes arbeidsutvalg og pasient- og brukerombud i Sogn og Fjordane.

– Manglende brukermedvirkning og mangelfull kommunikasjon går igjen på alle områder, og er en veldig stor hovedkategori, sier pasient- og brukerombud i Sogn og Fjordane, Lisa Refsnes til Dagens Medisin. Hun er leder for pasient- og brukerombudenes arbeidsutvalg.

Pasientskade
Ifølge årsrapporten handler 57 prosent av henvendelsene om misnøye med utførelsen av helse- og omsorgstjenester. Tre av ti henvendelser gjelder rettigheter, mens 13 prosent dreier seg om system- og saksbehandling.

– De fleste av henvendelsen på tjenesteytelser går på behandlingstiltak, som at pasienten mener å ha blitt utsatt for pasientskade, for feil eller mangelfull behandling, forsinket eller feil diagnostisering. Mye handler også om oppførselen til helsepersonell, kommunikasjon og språk.

– Brukermedvirkning er en akilleshæl og ligger som en overordnet problemstilling ved alle typer henvendelser. Manglende eller dårlig informasjon og kommunikasjon er ofte viktige grunner til misnøye, sier Refsnes og legger til:

– I Sogn og Fjordane kunne vi med enkle grep for å forbedre kommunikasjonen med og informasjonen til pasienter og brukere ha halvert antallet henvendelser til oss.

Fastlegene
I årsrapporten kommer ombudene med flere anbefalinger. Blant annet mener de at fastlegeordningen bør evalueres. Ombudene foreslår også at pasienter som venter mer enn en time etter fastsatt tid hos fastlegen, skal slippe å betale samt at ungdom mellom 16 og 18 år ikke skal betale egenandel hos fastlegen.

Pasient- og brukerombudene vil også at helsetjenestene i større grad skal orientere pasienter og brukere om pasient- og brukerombudsordningen, og ønsker informasjonskampanje rettet mot befolkningen og mot tjenesteyterne for å øke kunnskapene om pasient- og brukerrettighetene. 

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Lege 10.02.2017 07.56.03

    Til Fredrik Næss. Hele poenget med en forskrift? om at legen ikke skal ha lengre ventetid enn 1 time må jo være å sikre at ikke legen tar på seg oppgaver som forstyrrer den daglige driften. Dette må jo da bety at de ikke tar ekstra pasienter innimellom eller bruker lang tid på uforutsette komplikasjoner hos egne pasienter, men henviser disse til legevakten eller sykehus isteden. Videre må jo mange sette opp minst 20-30 minutters faste konsultasjoner, samt avsetter egen tid til telefonsamtaler med andre helsearbeidere, for å sikre at pasientene får den informasjon og veiledning de har krav på uten forstyrrelser. Dette vil selvfølgelig øke ventetiden på time og medføre ekstrabelastning på legevakt og sykehus, men for fastlegen og mange pasienter er det jo et fremskritt.

  • lege 09.02.2017 22.07.43

    Kommunikasjonsdelen er jeg enig i- men det gjelder sannelig de fleste helsepersonellgrupper. Jeg har da vært borti mange fysioterapeuter, og jeg har sjelden opplevd verre kommunikative ferdigheter, mangel på folkeskikke, dårlige holdninger og flittig bruk av hersketeknikker. Der i gården er det svært lite fokus på pasientenes medbestemmelsesrett. Men, ja, leger har også en vei å gå, men jeg har vel opplevd at andre grupper er minst like ille - men alltid legene får all kritikk.

  • Fredrik Næss, fastlege 09.02.2017 21.38.10

    Vet virkelig ikke dette ombudet at fastlegen har plikt til å ivareta øyeblikkelig hjelp funksjon for sine listepasienter? Og så mener de altså at når du da bruker en times tid på feks en tvangsinnleggelse i psykiatrien eller et haste-sykebesøk til en gammel og alvorlig syk pasient så skal legen straffes ved å jobbe gratis resten av dagen?? Skal byråkrater også få samme krav; at brytes saksbehandlingsfrist pga tidvis altfor stor saksmengde så får de personlig trekk i lønn?

  • lege 09.02.2017 10.23.46

    Gode poenger. Leger er som kjent til forveksling lik folk flest, og trenger derfor klart å lære seg allminnelig folkeskikk. Videre vil nok søknaden til ledige legestillinger gå opp når en ikke lenger kan bli forstyrret i arbeidet med pasientene, Da trenger en jo ikke å ta hastepasienter eller sykebesøk innimellom, men kan henvise slike uforutsigbare forstyrrelser til legevakten.

  • Hanne Tiller 09.02.2017 09.05.55

    Artikkelen påpeker noe kjempeviktig. Det at leger i ulike former; fastleger, overleger, psykiatere og ansvrlige avdelingsoverleger er alt for dårlige til å kommunisere. Spesielt trenger leger i spesialisering eller i praksis fra turnusleger, videre til assistentleger og frem til ferdige leger å lære seg generelt folkeskikk og normale kommunikasjonsatferd. De har alle en medisinsk etisk faglig etikk i sin autorisasjon, men mange mangler vilje til å praktisere normale etiske spilleregler for god sosial omgang og kommunikasjonsatferd som bidrar til gjensidige gode løsninger for pasienten eller bruker. Dette er sentralt for generell pasientsikkerhet. Jeg har skrevet mange skriftlige henvendelser til ansvarlige ledere i helsetjenester og helseforetak om dette. Og i noen tilfelle endte mine skriftlige henvendelser med en "fjærning av ukultur" i form av oppsigelse av overlege og nedleggelse av helsetilbud siden nevnte overlege har infisert fagpersoner og ansvarlige ledere i sitt miljø.

Nyheter fra startsiden

NYE TALL FRA HELSEDIREKTORATET

Færre plasser til rehabilitering

Nasjonal oversikt over hjertestartere

Skal gi pasientene raskere hjelp

UNGE SOM ER UFRIVILLIG PÅ SYKEHJEM

LHL Hjerneslag ber politikerne rydde opp1

DOKTORGRADSKANDIDATER MEDISIN OG HELSEFAG

1 av 6 presset til å ta med forfattere på artikler

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!