På vei mot et helhetlig system
Alle er egentlig enige om at prisene egentlig er ute av kontroll. Skal man få til reelle prisreduksjoner, må myndighetene ta rollen som krevende kunde. Firmaene må vite at dersom prisforlangende er for høyt, blir det heller ikke noe salg.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Kronikk: Audun Hågå, direktør i Legemiddelverket
ALLE HAR ET forhold til legemidler. Enten du er pasient, lege, sykehusdirektør, politiker, legemiddelindustriansatt, forsker eller er helsebyråkrat – slik som vi i Legemiddelverket.
Utgangspunktet for interessen er derimot svært ulikt. Pasienten vil selvsagt ha all behandling som kan gis, legen vil behandle alle pasienter slik han ønsker, sykehusdirektøren må sørge for at hjulene går rundt, legemiddelindustrien vil tjene mest mulig, politikerne vil gjerne love mer, men må samtidig prioritere, forskerne vil forske mer – og vi helsebyråkrater skal bidra til de politiske målsettingene. Det er umulig å oppfylle alles ønsker samtidig, og vanskelige balanser må derfor etableres.
Med de utfordringene helsevesenet står overfor i de nærmeste tiårene, må alle akseptere prioriteringer, og i fremtiden vil de bare bli tøffere. Nasjonen må ha et forsvarlig statsbudsjett og helsevesenet får årlig tildelt sin pott med klare rammer, så når mye brukes på én pasient, blir det nødvendigvis mindre igjen til de andre.
MÅLSETTING. Ett av målene for legemiddelpolitikken i Norge er målsettingen om lavest mulige priser. For å oppnå dette, har vi mange tiltak som har gjort at de samlede legemiddelutgiftene i Norge har vært nokså stabile i mange år. Fra 2014 fikk vi imidlertid et trendbrudd: De samlede legemiddelutgiftene økte med om lag 2,7 milliarder årlig fra 2013 til 2015.
Én av årsakene er at vi har tatt i bruk mer kostbare legemidler mot kreft, leverbetennelse og for blodfortynning.
SIGNALEFFEKT. La det være helt klart: Det er veldig bra at legemiddelindustrien utvikler nye og bedre legemidler som kan hjelpe flere pasienter. Spesielt siden jeg ikke har gode forslag til hvem som ellers skulle gjøre det. Det store problemet er at prisene på disse legemidlene øker i en stadig raskere spiral. Resultatet er at vi i dag uten blygsel blir presentert for priser i millionklassen. Er det en naturlov at det må være slik? Nei! – også legemiddelpriser et resultat av hva markedet er villig til å betale.
Det er veldig vanskelig å si nei til et nytt legemiddel – spesielt på kreftområdet. Konsekvensen blir at hver gang vi aksepterer et nytt legemiddel uten å protestere på prisen, sender vi i realiteten et signal til legemiddelfirmaene om at «denne prisen kunne ha vært satt høyere».
DOKUMENTASJON. Resultatene ser vi i dag i form av priser som alle parter egentlig er enige om er ute av kontroll. For å bryte spiralen, må vi ha dokumentasjon for nye legemidler som viser hva som er en rimelig pris - som viser når nytten står i et rimelig forhold til kostnaden. Og det vanskeligste: Ut ifra denne dokumentasjonen må vi være beredt til å si: «Nei, dette er for dyrt» selv om det medfører at enkelte pasienter må vente dersom forhandlingene drar ut på tid. For alternativet er uholdbart, ikke bærekraftig, og på sikt vil det ramme veldig mange pasienter.
Skal man få til reelle prisreduksjoner, må myndighetene ta rollen som krevende kunde. Firmaene må vite at dersom prisforlangende er for høyt, blir det heller ikke noe salg.
Les også: Du må ta samfunnsansvar, Bent Høie
SYSTEMET. Myndighetene har etablert system for å kunne stå opp og fatte slike beslutninger – og er også i ferd med å etablere rutiner for effektive prisforhandlinger. Allerede nå ser vi det er mulig å komme til enighet om betydelige rabatter og riktigere priser. Men vi har også erfart at prisforhandlinger er følsomme for press og påvirkninger utenfra. Vi oppfordrer derfor pasientorganisasjoner, leger, medier og andre til å respektere dette.
Vi vil på vår side gjøre vårt beste for at saksbehandlingen skal gå så raskt som mulig og forventer samtidig at legemiddelfirmaene bidrar med god dokumentasjon og til enighet slik at pasientene kan få tatt i bruk legemidlene.
Les også: Uetisk kjeltringvirksomhet?
INNOVASJON. Klare forventninger til industrien, god dokumentasjon på hva som er en rimelig pris og gode systemer for vurderinger og prisforhandlinger vil gjøre at vi kan få både raskere og riktigere beslutninger og bidra til at prisspiralen snus. Og ikke nok med det, ved å være en krevende kunde, vil myndighetssiden også stimulere til innovasjon gjennom at viktig nyvinninger får en høy, men «fair» pris, mens mindre viktige bidrag ikke belønnes.
Klarer vi dette, kan flere pasienter hjelpes – både raskere og bedre. En slik bærekraftig utvikling ønsker vi i Legemiddelverket å bidra til.
Ingen oppgitte interessekonflikter
