Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

VIL HA FINANSIERING: – Jeg synes det er viktig at når man regner på behandlingskostnadene nye medisiner medfører, så må vi også tenke på at de som jobber med å diagnostisere skal ha ressurser, sier Ying Chen, leder for norsk patologiforening.

VIL HA FINANSIERING: – Jeg synes det er viktig at når man regner på behandlingskostnadene nye medisiner medfører, så må vi også tenke på at de som jobber med å diagnostisere skal ha ressurser, sier Ying Chen, leder for norsk patologiforening. Foto: Vidar Sandnes

Etterlyser bedre finansiering

Takstsystemet for patologiundersøkelser dekker ikke de faktiske kostnadene. Flere avdelingsledere ved norske laboratorier mener at finansieringen må endres.

Annons:

Etter at Beslutningsforum godkjente immunterapimedisinen pembrolizumab (Keytruda), skal alle pasienter med ikke-småcellet lungekreft etter første januar 2017 testes for biomarkøren PD-L1.

– Det er ingen nasjonal finansieringsordning som dekker PD-L1-testen, som alle patologilaboratoriene nå må gjennomføre, sier Ying Chen, leder for norsk patologiforening.
Mangelen på takster som dekker faktiske kostnader ved patologiske undersøkelser fører til utfordringer for labene ved norske sykehus, forteller hun:

– Det er ofte fokus på ny behandling og medisiner. Men patologene blir glemt hver gang i disse diskusjonene. Når vi får pålegg ovenfra om å innføre nye diagnoserutiner så må vi bare løse saken. Men vi har ikke alltid satt av penger til det. Å finne penger er selvfølgelig utfordrende. Særlig når alle sykehusledd har en trang økonomisituasjon.


Ny immunterapi
Å ta i bruk pembrolizumab utgjør en betydelig sum for sykehusene. Da Beslutningsforum godkjente immunterapien for lungekreftpasientene anslo de den ville være aktuell for om lag 700 pasienter årlig. Behandlingskostnadene ville komme opp i anslagsvis 325 millioner kroner årlig, om fem år, har leder Lars Vorland tidligere opplyst.


– Må finne penger nå
For patologitesten anslår Chen at det koster patologiavdelingen mellom 3-4 tusen kroner per test. Da tatt i betraktning innkjøp av et testsett med reagenser og timene som brukes av bioingeniør, samt patolog som vurderer resultatet. Refusjonstaksten dekker ifølge patologilederen bare 156 kroner. – For å dekke medikamentet som brukes i immunterapibehandlingen, er det avklart hvordan legemidlene skal finansieres. Dette er ikke avklart for patologitestene.

– Jobben med å finne penger starter for vår del nå, sier Chen, som også er avdelingssjef for patologiavdelingen ved Akershus universitssykehus (Ahus). Hun forklarer at problemet løses ulikt ved laboratorieklinikkene.

– Disse pengene må patologene og lederne ofte finne internt på klinikken. Det blir kanskje ved å spare inn på andre ting på sykehuset.


– Hele faget er underfinansiert
Harald Aarset, avdelingssjef for patologiklinikken på St. Olavs hospital forteller at de har anslått et underskudd på om lag 500.000 kroner for 2017-budsjettet, som følge av PD-L1-testingen.

– Hele faget er underfinansiert sett i lys av takstsystemet. Vi får ikke betalt for det vi faktisk gjør fordi det er en grense for hvor mange prøver en får penger for per pasient, påpeker Aarset.

– Vi har budsjettert med testene internt og fått akseptert underskuddet. Sykehuset taper slik sett penger på testen. Samtidig må en huske på at det er betraktelig dyrere for lungelegen å gi immunterapibehandling til pasienten.

– Det er dyrt for samfunnet som helhet å ha et dårlig patologitilbud som ikke er i front.


– Alltid på etterskudd
Aarset fremholder at finansieringsproblemet for patologifaget er alvorlig, fordi labene går med konstant underskudd, og derfor kommer i etterkant med nye behandlingsmetoder og forskning.

– Patologi er så knyttet til kreftbehandlingen at vi bare må gjennomføre oppgavene. Og økonomene på sykehuset må svelge kostnadene. Det negative med det er at en aldri kommer i front med nye metoder. Fordi vi ikke har ressurser får vi ikke testet nye metoder. Vi kommer derfor på etterskudd.

– Når det så innføres nye metoder, blir vi presset av industrien som har nye produkter vi ikke har kjennskap til hva som er best av.
Aarset mener Helsedirektoratet må komme med realistiske takster for arbeidet patologene gjør, når de nå omarbeider finansieringssystemet for patologiundersøkelser.


Hdir: – Kjent med utakten
Steinar Mathisen, avdelingsdirektør for behandlingsrefusjon i Helsedirektoratet, opplyser direktoratet er kjent med at finansieringen for polikliniske laboratorier til dels er utdatert og i utakt med faktiske kostnader.

– Direktoratet har fått i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å utvikle en ny aktivitetsbasert finansieringsordning basert på det nye laboratoriekodeverket NLK. Ny ordning som er basert på faktiske kostnader, iverksettes etter planen i 2018. Dette vil medfører mer treffsikker finansering i forhold til faktiske kostnader, sier han.


OUS: – Har gjort anslag
– Vi har gjort et anslag på hvor mange tester det blir i løpet av ett år, forteller Anne Kristina Myrvold, Anne Kristina Myrvold, konstituert avdelingsleder for patologiavdelingen på Oslo universitetssykehus (OUS).

VIL TA TAK: Klinikkleder ved Oslo universitetssykehus (OUS), Lars Eikvar, er overbevist om at finansieringen av nye og kostbare undersøkelser vil bli et økende problem med fremtidens kreftbehandling – dersom det ikke tas tak i raskt.
Foto: Universitetet i Oslo

Hun forteller OUS har budsjettert med økte utgifter og løser dette ved å omdisponere midler i avdelingen, uten å ha fått tilskudd utenfra. – Når vi omdisponerer midler så blir det mindre til forskning, avdelingen generelt og andre pasientgrupper som ikke stiller med samme krav i ryggen som kreftpasientene. Hun utelukker ikke at det kan komme større kostnader med testene, som de ikke har budsjettert med.

– Vi vet ikke hvor mange tester som må gjøres, fordi noen leger kan ville ta flere tester av en pasient, som igjen fører til større volum og større kostnad.


– Økende problem i fremtiden
Klinikkleder for Klinikk for laboratoriemedisin ved Oslo universitetssykehus (OUS), Lars Eikvar, mener også at patologifaget har kommet på etterskudd med nye diagnosemetoder, særlig innenfor molekylær patologi.
Han er overbevist om at finansieringen av nye og kostbare undersøkelser vil bli et økende problem med fremtidens kreftbehandling, dersom problemet ikke tas tak i raskt.

Ubalanse?
Eikvar mener man risikerer en ubalanse mellom ressurser til nye legemidler og ressurser til ny diagnostikk.

– Dette kan resultere i at en mister muligheten til å anvende nye behandlingsprinsipper så tidlig som myndighetene ønsker. Vi må ha kapasitet til å implementere ny diagnostikk og det kreves også forskningskompetanse. Dersom det ikke er god nok finansiering for de nye patologitestene, vil kostnader til nye tester trekke ned ressursene vi trenger til fagutvikling og oppdatering.

– Jeg er usikker på om kostnadsanalysene som legges til grunn i Beslutningsforum har tatt med kostnader til ny diagnostikk i beregningene sine. Hele kostnadsbildet for nye behandlingsmetoder må være avklart før metoder besluttes innført, slik at man kan planlegge hvordan dette skal dekkes inn .


Tok med test i beregningen
Kristin Svanqvist, seksjonssjef i Statens legemiddelverk, opplyser til Dagens Medisin at de har inkludert kostnadene til PD-L1-tester i den helseøkonomiske modellen, som brukes av Beslutningsforum. – Tallgrunnlaget for dette kommer i helhet fra firmaet og er ikke kvalitetssikret av Legemiddelverket, påpeker hun og viser til at dette kommer av at testkostnaden har liten innvirkning på hovedresultatet.

FORELØPIG UAVKLART: Gunnar Mellgren, klinikkdirektør ved Haukeland Universitetssjukehus, forteller at det foreløpig er uavklart om de får ekstra midler til PD-L1-testing i 2017-budsjettet.
Foto: Privat / Haukeland universitetssjukehus

Hvorvidt taksten samsvarer med faktiske kostnader har Legemiddelverket ikke tatt stilling til.

Svanqvist forteller at SLV gjennomførte en sensitivitetsanalyse hvor de tidoblet kostnadene for PD-L1-testen, som førte til en økt kostnad på 25 millioner kroner. – Dette er usikre tall fordi tidsbruken til patologene er uklar. Selv med en slik økning i kostnader blir ikke Legemiddelverkets hovedkonklusjon om kostnadseffektivitet endret.


Uavklart budsjett
Gunnar Mellgren, klinikkdirektør for Laboratorieklinikken ved Haukeland Universitetssjukehus, forteller at det foreløpig er uavklart om de får ekstra midler til testingen i 2017-budsjettet.

– Generelt er takstene innen patologi lave i forholdt til kostnadene, og vi håper at dette blir endret i forbindelse med revisjon av laboratorietakstene. Vi ser for oss at det vil komme flere biomarkørtester som skal innføres, og da vil kostnadene til denne type diagnostikk øke.

– Vi holder på å skaffe en oversikt over hva dette vil koste, i reagensutgifter og arbeidskostnader, sier Vidar Isaksen, avdelingssjef ved patologiklinikken på Universitetssykehuset i Nord-Norge og indikerer at han tror kostnaden blir håndterbar.

Isaksen legger ikke skjul på at det kan være utfordrende å finne penger til å gjennomføre flere tester, særlig dersom de dukker opp raskt, og en ikke har fått argumentert opp i ledelsen at en trenger penger.

– Når det kommer nye retningslinjer som sier at nå skal det gjøres sånn i Norge, da bør det også følge penger med. Nå må pengene til nye tester tas internt, på sykehuset eller i andre steder i Helse Nord.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   3 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

FJERNET BRYST OG EGGESTOKKER UTEN GRUNN

– Friske kvinner har blitt påført sykdom1

21 KVINNER FIKK FJERNET BRYST OG EGGESTOKKER

Vil gi kvinnene rettshjelp1

Nye sentre for fremragende forskning

Tre forskningssentre innen medisin

KUNNSKAPSBASERTE OPPDATERINGSVISITTER

Fastlege-besøk førte til bedre bruk av antibiotika

RAPPORTEN OM HELSE OG ØKONOMI

– Unødvendig avsporing av Magnussen

AVTALE VERDT OPP MOT 180 MILLIONER KRONER

Vant millionkampen om å levere HPV-vaksine

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!