Færre venter lenge på time hos fastlegen

– Det har vært en reduksjon i ventetiden hos fastleger, samtidig som vi ikke kan finne en sammenheng mellom reduksjon i ventetid og ledig kapasitet, sier professor Tor Iversen ved avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo.

Iversen står sammen med sin kollega Geir Godager bak rapporten Brukernes erfaringer med fastlegeordningen 2001 – 2015. Trender i bruk, tilgjengelighet og fornøydhet.

Tall fra SSB og NAV
Formålet med rapporten er å beskrive trekk ved utviklingen i bruk, tilgjengelighet og fornøydhet med fastlegetjenesten etter at den ble etablert i 2001. Benyttet datamateriale er en kobling av Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser og fastlegedatabasen til Helsedirektoratet og Arbeids- og velferdsetaten (NAV).

Tallene viser at det har vært en klar nedgang i ventetid hos fastlegen fra 1999 til 2015. Mens kun tre prosent av de spurte oppga at de fikk time hos fastlegen samme dag i 1999, har andelen økt til 18 prosent i 2012, og videre til 25 prosent i 2015.

I samme periode har også andelen som fikk time innen en uke økt med 19 prosentpoeng. I 1999 måtte 18 prosent vente i mer enn 14 dager på en konsultasjon, mens seks prosent måtte vente så lenge i 2015.

– En av årsakene til dette kan være at i den reviderte fastlegeforskriften som trådte i kraft fra 2013, ble det stilt krav til fastlegenes ventetid, og at det kun unntaksvis skal være mer enn fem dagers ventetid, forklarer Iversen og påpeker at de ikke ser en sammenheng mellom ventetid og andelen leger i en kommune som har åpne lister.

– Det kan kanskje tyde på at den ventetiden fastlegen tilbyr, avhenger mer av hvordan praksisen er organisert, eller av listesammensetningen hos den enkelte lege. Hvis man er interessert i å komme til en fastlege med kort ventetid, bør man ikke nødvendigvis velge den med kortest liste.

Ikke årsaksforklarende
Rapporten viser også at pasientene stort sett er fornøyde med fastlegen sin, men gjennomgående er de som står på en full liste mer fornøyde enn de på en liste med ledig kapasitet.

– Kanskje er det slik at de legene med fulle lister, rett og slett er mer populære, sier Iversen.

Han understreker at rapporten ikke er ment å være årsaksforklarende, men et bidrag til en beskrivelse av utviklingen av fastlegeordningen.

– Den kan være et innspill til å gjøre mer detaljerte undersøkelser senere. Det er et problem at vi nesten ikke har noe systematisk kunnskap om tilgjengelighet og innhold i fastlegeordningen, og at det eksisterer veldig lite data om dette. Vår tankegang er at det kan være verdifullt å vise utviklingen i noen indikatorer over tid, avslutter Iversen.