VIL SPRE KUNNSKAP: Katherine Fisher fra Kings College Hospital i London og Solveig Holmsen fra Nasjonalt kompetansesenter for amming inviterte helsepersonell til fagmøte om stramt tungebånd på Rikshospitalet. Foto: Målfrid Bordvik Foto:

– Leger har lite kunnskap om utbredt problem

Om lag 6000 babyer i Norge blir årlig født med kort tungebånd, men dårlig kunnskap hos helsepersonell gjør at mange aldri får diagnosen eller behandling.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

RIKSHOSPITALET, OSLO: – Forskningen viser at fire til ti prosent av alle spedbarn er født med kort tungebånd, altså en betydelig andel. Kort tungebånd kan skape ammeproblemer og i verste fall ernæringsproblemer hos spedbarna. For mor kan det føre til smerter, sår og infeksjon i brystet, sier Solveig Thorp Holmsen, som er lege og medisinsk rådgiver i Nasjonalt kompetansesenter for Amming.

Anslagene innebærer at det hvert år blir født mellom 2000 og 6000 barn i Norge med kort tungebånd. Dette gjør det vanskelig for barnet å suge ordentlig fra brystet. Et enkelt inngrep med klipping av tungebåndet kan løse problemene, men dette forutsetter at diagnosen stilles. 

– Dessverre er det varierende kunnskap blant helsepersonell om stramt tungebånd. Vi hører mange historier fra kvinner som har møtt helsepersonell som ikke har forstått seg på problemet og opplevd å ikke bli trodd. Kvinner har reist fra Tromsø til Oslo for å få behandling for barna sine, sier Holmsen.

KORT TUNGEBÅND: Stramt tungebånd kan føre til at spedbarnet ikke klarer å suge ordentlig fra brystet, noe som igjen kan gi vekttap, ernæringsproblemer, kolikkplager og sykelighet. Foto fra NKA/Dr. Ghaheri.

Klippet 3000 tungebånd
Mandag denne uken hadde Nasjonalt kompetansesenter for Amming (NKA) derfor invitert leger, jordmødre, helsesøstre og andre interesserte til Rikshospitalet for å lære mer om tilstanden.

Fra Storbritannina hadde de hentet inn sertifisert ammekonsulent Katherine Fisher, som er ekspert på området etter å ha klippet rundt 3000 tungebånd hos spedbarn. Fisher arbeider med stramt tungebånd ved Kings College Hospital i London, og delte sin kunnskap om diagnostisering og behandling. Mens hun er i Norge skal hun også behandle spedbarn på en privatklinikk i Oslo som hun samarbeider med.

Typiske tegn på kort tungebånd:

* Problemer med å suge melk fra brystet. Vanskelig å holde sugetaket, slipper taket ofte, svelger mye luft, klikkelyder når barnet suger, urolig ved brystet.* Smerter med amming. Sår og sprekker på brystknoppene til moren. Vedvarende problemer selv om sugetak ser bra ut på utsiden. Dårlig uttømming av melk fra brystet gir etter hvert redusert melkeproduksjon.* Noen barn får for lite melk og går ikke nok opp i vekt. I ytterste konsekvens dehydrering, men det er sjelden.* Sopp i munnhulen er ganske vanlig hos babyer med kort tungebånd. De har problemer med å rense munnhulen på grunn av immobil tunge.* Barna er ofte urolige, gråter mye og har kolikk. Mange barn med kort tungebånd har også refluks.Kilde: Nasjonalt kompetansesenter for amming

– Jeg har hatt pasienter som har kommet fra Norge til England for å få hjelp. Tilbudet er bedre utbygget i England, men også hos oss er det dessverre foreldre som får beskjed fra helsepersonell om at tungebåndet ikke er stramt og at de ikke trenger å bekymre seg. Hadde flere hatt kunnskap om tilstanden kunne vi ha hjulpet flere barn tidligere og færre kvinner ville oppleve langvarige ammeproblemer, sier Fisher til Dagens Medisin.

Oppdager ikke tilstanden
Hun forteller at så mange som ett av syv spedbarn kan ha stramt tungebånd, men at ikke alle får problemer. Da trenger man heller ikke behandle det. Forskningen viser at guttebabyer er mest utsatt, og at tilstanden er familiær.

– Vi tror at det er en økt forekomst, eventuelt at diagnostiseringen er bedre, sier Fisher.

I Norge blir tungebåndets bevegelighet undersøkt ved spedbarnskontrollen på sykehuset, men ikke alle leger er like godt trent i å diagnostisere problemet. Derfor får mange foreldre heller aldri vite hva som plager deres nyfødte.

– Fremre tungebånd ser de fleste leger, men bakre tungebånd kan være vanskelig å diagnostisere. Det trengs erfaring og kunnskap for å sette en diagnose, men ikke alle har like god opptrening. Mange med fremre tungebånd har også bakre tungebånd, og dersom man bare klipper det fremre så blir ikke barnet bedre, sier Holmsen.

Tidligere avfeid
Tungebåndet bør klippes så fort man har diagnostisert det hvis det gir ammeproblemer, helst før barnet skrives ut fra sykehuset. Det er et lite inngrep med liten risiko for komplikasjoner, forteller Holmsen. Klipping av tungebånd krever ikke narkose for barn under ett år. Man bruker et lokalbedøvende middel som smøres på slimhinnen.

– Hva er årsaken til at problemet med kort tungebånd er så lite kjent?

– I mange år ble stramt tungebånd avfeid som et problem og skjøvet bort som uten betydning. Siden 2004 har det foreligget solid dokumentasjon som viser at stramt tungebånd har betydning for amming og ernæring, sier Holmsen.

Fortvilte mødre
Likevel står det ingenting om dette i dagens lærebøker for barneleger, ifølge barnelegen og forskeren Ola Didrik Saugstad, som også deltok på møtet.

Holmsen håper at flere leger, helsesøstre og andre som har kontakt med mødre og spedbarn får økt bevissthet om dette framover. På Facebook-gruppen «Norsk støttegruppe for stramt tunge/leppebånd» deler fortvilte mødre sine historier.

– Jeg ble overrasket over omfanget. Det er åpenbart at mange av disse barna burde fått hjelp. Slik kunne mødrene også unngått ammeslutt før de ønsker det, sier Holmsen ved Nasjonalt kompetansesenter for amming.

Powered by Labrador CMS