Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Dan Atar har i to år ledet European Society of Cardiology.

Dan Atar har i to år ledet European Society of Cardiology. Foto: Anne Grete Storvik

– Flere viktige nyheter på årets europeiske hjertekongress

– Det kom flere viktige nyheter på årets europeiske hjertekongress, sier avtroppende leder av European Society of Cardiology, Dan Atar.

Annons:

ROMA: I to år har Dan Atar sittet som visepresident for European Society of Cardiology (ESC) og dens over 90.000 tilhørende kardiologer. Overfor Dagens Medisin trekker Atar frem noen av studiene som han mener ble årets høydepunkter under den europeiske hjertekongressen i Roma, ESC 2016, i forrige uke.

 Foruten den norske NorStent-studien, trekker han frem svenskenes forskning på alkohol og hjerneslag, dansk forskning på implanterbare hjertetstartere og autralsk forskning på CPAP-behandling ved søvnapné. Sistnevnte omtaler Atar som en svært nyttig studie. 

CPAP beskytter ikke
Pasienter med etablert hjerte- og karsykdom, og som hadde middels til omfattende søvnapné, ble ikke beskyttet mot tilbakefall av hjerte- og karsykdom ved bruk av høytrykksmaske om natten. Dette viste en studie som ble presentert i Roma, og som også ble publisert i New England Journal of Medicine. Forskerne bak den såkalte SAVE-studien var svært overrasket, kom det frem under presskonferansen:

 – Når vi har sett risikoen for kardiovaskulær sykdom som er knyttet til obstruktivt søvnapné-hypopné syndrom i tidligere studier, var vi overrasket over å finne at CPAP-behandling ikke har noen nytte, sa studiens hovedforfatter Doug Mc Evoy fra Adelaide Institute for Sleep Health ved Flinders University i Adelaide, Australia. 

 Den svenske professoren Eva Lindberg mener imidlertid at resultatet var ventet:

 – Vi vet at søvnapné er koblet til økt kardiovaskulær risiko. Men hittil har det ikke vært mulig å vise at risikoen kan reduseres ved å forskrive CPAP-behandling, sier Lindberg, som også er overlege ved Sömn- och andningscentrum på Akademiska sjukhuset i Uppsala.

Bedre livskvalitet
I studien inngikk over 27.000 pasienter fra syv land. De fikk etter loddtrekning enten behandling med CPAP (Continuous Positive Airways Pressure) eller vanlig behandling. Etter i median 1,7 års oppfølging kunne man ikke se noen sikker forskjell mellom gruppene i tilbakefall av kardiovaskulær sykdom. Men symptomene på søvnapné, som dagtrøtthet, ble redusert. Studiedeltakere rapporterte også om bedret livskvalitet når de fikk CPAP. 

Hjerneslag
I snitt brukte studiedeltakerne overtrykksmasken 3,3 timer hver natt. I en undergruppe av mer flittige brukere, som hadde minst fire timers bruk per natt, så man en minsket forekomst av hjerneslag.

 – Det er også et ganske ventet resultat. Hjerneslag er den hjerte- og karsykdommen som sterkest er koblet til søvnapné, særlig for de aldersgruppene som er aktuelle i studien, sier Lindberg til svenske Dagens Medicin.

 ICD økte ikke overlevelse
En ny dansk studie kan gi debatt om hvilke pasienter som har nytte av implanterbare hjertestartere (ICD): I studien DANISH viste danske forskere at bruken av ICD, implanterbar hjertestarter, ikke forlenget livet hos pasienter med ikke-iskemisk hjertesvikt. Studien fikk stor oppmerksomhet under ESC-kongressen. 

 Både i Europa og i USA er forebyggende bruk av ICD en såkalt klasse 1-anbefaling til pasienter med hjertesvikt, og som har redusert systolisk funksjon i venstre hjerteventrikkel. Men dokumentasjonen bak denne anbefalingen er mye svakere for pasienter hvis opprinnelig årsak til hjertesvikt var ikke-iskemisk.

 Førsteforfatter Lars Køber ved Rigshospitalet i København, mener resultatene antyder at ICD-er ikke skal brukes rutinemessig til alle pasienter med systolisk hjertesvikt. Men det betyr ikke at antallet pasienter som tilbys ICD, bør reduseres, fremholder han: 

 – Dersom vi blir mer spesifikke når det kommer til hvem som skal ha en ICD, vil vi formodentlig ende opp med å tilby flere ICD. Årsaken til dette er primært at vi i Danmark, som i de fleste andre land, har fokus på å sette inn ICD. Vi følger ikke retningslinjene som sier at pasienten bør tilbys ICD hvis risikoen for å dø av hjertesvikt innen ett år er minst fem prosent.

- Dessverre er vi ikke gode nok til å identifisere de riktige pasientene, sier Lars Køber til danske Dagens Medicin. 

 Halvert risiko
Til gjengjeld viste studien at risikoen for plutselig hjertedød, særlig blant pasienter under 68 år, er halvert blant pasientene som har fått implantert hjertestarter.

 – Det er særlig yngre pasienter som får en betydelig overlevelsesgevinst ved ICD. De eldre dør av andre grunner, sier Køber.

DANISH er basert på 556 pasienter som ble randomisert til ICD-behandling og 560 pasienter som fikk anbefalt medisinsk behandling. Studien er publisert i New England Journal of Medicine. 

Alkohol og hjerneslag
Pasienter med non-valvulær hjerteflimmer som har hatt en alkoholrelatert innleggelse, har fordoblet risiko for iskemisk slag, viser forskning fra Karolinska Institutet, Danderyd Hospital i Stockholm. Over 25.000 pasienter med lav-risiko non valvulær atrieflimmer (mellom 18 og 64 år) av totalt 345.123 atrieflimmerpasienter fra 2006 til 2012 – ble undersøkt. Gjennomsnittsalderen var på 55 år, og 72 prosent var menn.

 I undersøkelsen av risikofaktorer fant forskerne ut at kun få variabler hadde innflytelse på risikoen for iskemisk slag: Alder og alkoholrelaterte sykehusinnleggelser, samt bruken av blodfortynnende medisiner. Sistnevnte reduserte risikoen for iskemisk slag.

 Hjertelege og førsteforfatter Faris Al-Khalilim sa under pressekonferansen i Roma at leger bør spørre sine pasienter om alkoholforbruk – og be dem skjære ned på forbruket. 

Dansk om NOAK
Flere studier om nye antikoagulanter (NOAK) ble lagt frem i Roma. – NOAK har samme risiko for blodpropp i hjernen og mindre risiko for hjerneblødning enn warfarin, konkluderte en dansk studie presentert under ESC:

NOAK-medisinene dabigatran, apiksaban og rivaroksaban beskytter atrieflimmerpasienter like godt mot blodpropp i hjernen, som warfarin. 

 Til gjengjeld reduserer de nye blodfortynnende medisinene signifikant risikoen for intrakranielle blødninger, i forhold til warfarin. Dette viser en registerstudie som danske Laila Stærk fra Hjertemedicinsk Forskning 1 på Herlev og Gentofte Hospital presenterte i Roma. Undersøkelsen er basert på registerdata fra 43.000 danske pasienter med atrieflimmer.

 Stærk mener resultatene vil ha betydning for legenes rådgivning av hjertepasienter som skal settes på blodfortynnende: 

 – Legen kan si til pasienten at vedkommende ikke har større risiko for blodpropp i hjernen ved behandling med NOAK, men at disse medisinene ser ut til å ha lavere risiko for intrakraniell blødning, sier Stærk til danske Dagens Medicin. 

 Studien er en del av Stærks doktorgradsstudie, som er finansiert av Velux Fonden, et dansk forskerfond.

 Svensk om NOAK
I en svensk studie inngikk nær 22.000 pasienter med atrieflimmer som sto på behandling med warfarin eller NOAK. Verken forekomsten av hjerneslag eller forekomsten av alvorlige blødninger var ulik i begge gruppene. Men forskerne så at mage- og tarmblødninger var mer vanlig blant dem som fikk NOAK, mens hjerneblødninger var mer vanlig hos dem som fikk warfarin.

 Også norske Sigrun Halvorsen presenterte nye NOAK-data på kongressen. 

 Lars Køber, hovedforfatter for DANISH-studien, har rapportert inn følgende tilknytninger til legemiddelindustrien: Novartis, Servier, Bayer, Sanofi Aventis, GlaxoSmithKline, MSD, Boehringer Ingelheim, AstraZeneca, LEO Pharma, St. Jude Medical.

Dan Atar, oppgir følgende tilknytninger (honorarer/foredrag) til legemiddelindustrien: Boehringer- Ingelheim, Bayer, BMS/Pfizer, Cardiome, Astra-Zeneca, MSD

 

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


Nyheter fra startsiden

TUSENVIS AVVVISES I PSYKISK HELSEVERN

– Helt uakseptabelt3

UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

Også Helsepartiet krever UNN-granskning2

UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

Hevder politikerne driver heksejakt7

TUSENVIS AVVISES I PSYKISK HELSEVERN

Fastlegene: – Sinne og avmakt4

TUSENVIS AVVISES I PSYKISK HELSEVERN

Psykiaterne: – Systemsvikt

TUSENVIS AVVISES I PSYKISK HELSEVERN

Se oversikt: Disse DPS'ene avviser mest og minst6

TUSENVIS AVVISES I PSYKISK HELSEVERN

– Jeg får helt vondt i magen

Kommende DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!