Oppmuntrende funn fra tarmkreftstudie

CHICAGO: En randomisert fase II-studie på pasienter med metastatisk tarmkreft og BRAF-mutasjon ble presentert på postersesjonen lørdag morgen.

BRAF-mutasjon påvises hos cirka 10 prosent av alle pasienter som har tarmkreft med spredning. BRAF-mutasjon er forbundet med dårligere prognose og med dårligere respons på cellegift.

Forskerne har sammenlignet to behandlingsarmer, en som fikk BRAF-hemmeren encorafenib og EGFR-antistoffet cetuximab og en behandlingsarm som i tillegg fikk en såkalt PI3K -hemmer (alpelisib).

Hadde fått cellegift
Pasientene i studien hadde fått annen behandling før, blant annet standardbehandling med cellegiftkombinasjonen FOLFOXIRI.

Det var ingen signifikant forskjell i primærendepunktet som var progresjonsfri overlevelse, median 5,4 måneder for pasienter som fikk tre legemidler og 4,2 måneder for de som fikk to legemidler.

Levde lengre
Median levetid, som var sekundærendepunkt, var 15,2 måneder ved encorafenib og cetuximab og PI3K-hemmer. Dette betyr at halvparten var døde etter 15,2 måneder.

I gruppen som ikke fikk PIK3-hemmer, var median ikke nådd. Det betyr at over halvparten av pasientene fremdeles var i live da dataene ble analysert.

– Dette er oppmuntrende. Når vi vet at median levetid for tarmkreftpasienter med BRAF-mutasjon og spredning er rundt 10 måneder, så er det oppløftende at over halvparten fortsatt er i live mer enn 15 måneder etter at de startet denne behandlingen – og dermed etter annen behandling for sykdommen, sier medforfatter Tormod Kyrre Guren til Dagens Medisin og legger til:

 – Behandling med encorafenib og cetuximab er et fremskritt for en gruppe som til nå har hatt dårlige behandlingsmuligheter og som vanligvis heller ikke er aktuelle for immunterapi.

Dårlige prognose
Guren, som ikke selv er på ASCO, er overlege ved Utprøvingsenheten på OUS Radiumhospitalet og tilknyttet K.G. Jebsen senter for tarmkreft.

Han viser til at median overlevelse blant dem med tarmkreft med spredning er rundt to år og omtrent halvparten når det foreligger BRAF-mutasjon. Ifølge dagens retningslinjer, bør pasienter som har tarmkreft med BRAF-mutasjon og spredning vurderes for intensiv behandling med cellegift (FOLFOXIRI).

Ikke godkjent indikasjon
Studien er ifølge Guren designet for å se effekten av å kombinere BRAF-hemmer og EGFR-antistoff samt å finne ut om det er en gevinst i å legge til en PI3K-hemmer.

– Dataene viser at det er usikkert om det oppnås mer ved å gi en PI3K-hemmer i tillegg. Det ga jo ingen gevinst på overlevelse og samtidig mer bivirkninger, også alvorlige. Jeg tror ikke at denne trippelbehandlingen vil bli videreført, sier Guren.

Dobbeltkombinasjonen med BRAF-hemmer og EFGR-antistoff har foreløpig ikke godkjent indikasjon for tarmkreft.

– Vi skal nå være med på en fase III-studie, som FDA og EMA krever for eventuelt å kunne gi godkjenning for denne indikasjonen. I denne studien sammenlignes dagens behandling, som er cellegift, med BRAF-hemmer og EGFR-antistoff, forteller Guren.

Annerledes enn annen kreft
Han forklarer at tarmkreft skiller seg fra andre typer kreft hva gjelder BRAF-mutasjon. For eksempel har cirka halvparten av dem med malignt melanom (føflekkreft) BRAF-mutasjon, og disse responderer godt på behandling med en BRAF-hemmer alene.

– Men som enkeltmedikament virker ikke BRAF-hemmer på kolorektalkreft fordi det ved denne kreftformen skjer en reaktivering av signalveier via EFGR-reseptor. I cellemodeller ble det funnet god effekt ved å blokkere både EGFR og BRAF, og studien vår viser jo også dette, sier Guren.

Interessekonflikter: Tormod Guren har ingen oppgitte interessekonflikter.