Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

– Riktig å foretrekke legemidler med effekt på harde endepunkter

At retningslinjer trekker frem legemidler med dokumentert effekt på harde endepunkter, bør være et generelt prinsipp, ifølge Steinar Madsen i SLV.

Annons:

Den finske professoren Johan Gunnar Eriksson er kritisk til at nye, norske diabetesretningslinjer trekker frem to spesifikke legemidler som foretrukket behandling – snarere enn bare å nevne legemiddelklasser (se faktaboks). Eriksson argumenterer blant annet med at dette ikke er i tråd med internasjonale retningslinjer.

Dette er saken

I forslaget til nye nasjonale retningslinjer for diabetes heter det blant annet at legemiddelklassene SGLT2-hemmere og DPP4-hemmere kan gis som andrevalg etter metformin til pasienter med type 2-diabetes.

Dermed likestiller retningslinjene SGLT2-hemmere og DPP4-hemmere med sulfonylurea og insulin, som er anbefalt som andrevalg i dagens retningslinjer.

Retningslinjene trekker frem to legemidler – SGLT2-hemmeren empagliflozin (Jardiance) og DPP4-hemmeren sitagliptin (Januvia) – som foretrukne.

De nye retningslinjene har nylig vært på høring. Arbeidsgruppene bak retningslinjene skal møtes i juni for å gå gjennom høringssvarene og gjøre eventuelle endringer. Det er ennå ikke klart når retningslinjene publiseres.

Den finske professoren bommer imidlertid med kritikken, mener medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk (SLV). Madsen viser til at European Society of Cardiology forrige uke publiserte nye retningslinjer. Her trekkes nettopp empagliflozin (Jardiance) frem som et anbefalt legemiddel for å forebygge hjertesvikt hos pasienter med type 2-diabetes.

– Bør være generelt prinsipp
Ifølge Madsen bør man generelt foretrekke legemidler som har dokumentert effekt på harde endepunkter, som hjerteinfarkt og hjerneslag, fremfor medikamenter som kun har dokumentert effekt på surrogatendepunkter som blodsukkernivå.

– Det er en riktig utvikling hvis vi tar i bruk legemidlene som har dokumentert effekt på de harde endepunktene, og at legemidlene som ikke har det skaller av. Dette bør være et generelt prinsipp, sier Madsen til Dagens Medisin.

– Når man trekker frem spesifikke legemidler, følger det imidlertid et spesielt ansvar for å oppdatere retningslinjene i tråd med ny kunnskap. Det er mange studier på gang, og det kan vise seg at det er flere legemidler som har den samme gode effekten.

– Kunnskapen går hånd i hånd
Professor Johan Gunnar Eriksson advarer mot en situasjon der de foretrukne medikamentene trekkes tilbake fordi man oppdager bivirkninger, og retningslinjene dermed mister sin verdi. Ifølge Madsen går imidlertid kunnskap om legemiddelets bivirkningsprofil hånd i hånd med kunnskap om effekten.

– Forholdet mellom nytte og risiko er et viktig aspekt. Men når man får dokumentasjon på harde endepunkter, skjer dette gjennom store, langvarige studier hvor flere tusen pasienter blir fulgt gjennom flere år. Da får man også veldig god kunnskap om bivirkningene – mye bedre kunnskap enn man hadde da legemiddelet ble godkjent, sier Madsen.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
Jeg godkjenner publisering av artikkelkommentaren og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Dr.Ray Agell 29.05.2016 09:18:10

    Trolig har Madsen rett, argumentet synes relevant. Når det er sagt, driver Madsen en konsulentvirksomhet på si ved siden av jobben hos SLV, hvor den samme industrien hans jobb er å regulere, også er hans kunder. En slik sammenblanding kan sette sette spørsmåltegn ved habiliteten. Uansett eksponerer Madsen seg på en måte som er god markedsføring for konsulentvirksomheten hans.

Nyheter fra startsiden

Trakk anken: Likestillingsombudets vedtak blir stående

OUS diskriminerte ansatt etter fødselspermisjon4

RAPPORT OM UNDERERNÆRING HOS ELDRE

– Det blir ikke gjort noe som monner1

Behandling i legevakt etter rusforgiftning

– Behov for bedre oppfølgingsrutiner

RETNINGSLINJER FOR IMMUNTERAPI

Reagerer på uklare råd om ny immunterapi

Strategi 2030 for Helse Midt-Norge

Svarer RHF-direktøren i video2

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!