Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Tryggare pasientar – og klinikarar

Med heile sjukehusjournalen på nett blir det betre samhandling og auka pasienttryggleik. Ein trygg pasient gir ein trygg klinikar.

Publisert: 2016-05-20 — 15.56

Hilde Christiansen, personal- og organisasjonsdirektør i Helse Vest RHF

I LØPET AV året får pasientar i Helse Vest, over 16 år, tilgang til sjukehusjournalen sin på nett. Dette er eit løft ikkje berre for pasientane, men òg for klinikarane. Dette betyr nemleg også at det blir opna for tilgang på tvers av føretaka, noko som gjer at klinikarane kan stille betre førebudde til møtet med pasienten.

Retten til innsyn i eigen journal er ikkje ny – den retten har pasientane hatt sidan 1977. Det som er nytt, er at pasientane no får tilgang til journaldokument utan å måtte kontakte sjukehuset først. Tilgang blir gitt gjennom sikker pålogging på vestlandspasienten.no, som er kopla til helsenorge.no.

For pasientar innanfor somatikken er datoen 22. mai. For pasientar innanfor rus og psykisk helsevern er datoen 19. september. Det er godkjente journalnotat med hendingsdato etter 1. mars 2016 for somatikk og 1. september 2016 for rus og psykisk helsevern, som vil visast. Foreldre og føresette kan sjå journalen til eigne barn under 12 år.

DELAKTIGE PASIENTAR. Helse Vest ønskjer å leggje til rette for pasienten si helseteneste. Med elektronisk tilgang til journaldokument, og i løpet av året tilgang til sjukehusjournalen, vil pasientane vere meir oppdaterte og dermed vere meir delaktige i eigen helse og eigen behandling. Det er òg nyttig når pasientane har kontakt både med spesialisthelsetenesta og fastlegane, eller mellom sjukehus. Dette er i tråd med  Stortingsmelding 9 (2012-13) «Éin innbyggjar – éin journal», som tilrår at pasientar skal få elektronisk tilgang til journalen sin.

Sjukehusjournalen skal fortsatt vere behandlaren sitt arbeidsverktøy, og ein skal ikkje endre på kva ein skriv i journalen, sjølv om ein bør prøve å bruke eit så godt og forståeleg språk som mogleg. Studiar frå andre land viser at pasientane ikkje ønskjer at behandlar skal halde tilbake informasjon i journalen, sjølv om dei no får enklare tilgang til å lese det som står der.

TRYGGLEIK. Når pasientane sjølve har moglegheit til å følgje opp saka si, betyr det auka pasienttryggleik og ein generell kvalitetsheving av tenesta. Helsetenesta kan på si side frigjere ressursar som no blir brukt til mange andre viktige oppgåver – og dermed styrkje anna kommunikasjon og dialog med pasientane.

Ta for eksempel pasientar som er inkluderte i eit pakkeforløp for kreft. Det gjeld for over 70 prosent av kreftpasientane i Helse Vest. Personar som har hyppig kontakt med helsetenesta, har ofte behov for tilgang til journalen sin, moglegheit for å følgje opp tilvisingar og prøvesvar, og gjere nye avtalar. Det skapar tryggleik å kunne følje behandlingsplanen sin på denne måten.

OVERSIKT. Når ein pasient er del av eit pakkeforløp, betyr det mellom anna at pasienten får oppnemnt ein eigen forløpskoordinator ved behandlingsstaden. Forløpskoordinatoren er pasienten sin kontakt på sjukehuset så lenge han eller ho er under utgreiing. I tillegg til at journalen no blir tilgjengeleg på nett, vil pasienten også få tilgang til kven som er deira forløpskoordinator, få oversikt over når undersøking og behandling skal skje og få moglegheit til digital dialog med forløpskoordinatoren sin via vestlandspasienten.no. Dersom
pasientane har utgreiing og behandling i fleire føretak, vil dei få oppnemnd forløpskoordinator i kvart av sjukehusa som alle blir vist med kontaktinformasjon på vestlandspasienten.no.

Vi har fått gode innspel frå brukarpanela våre om at dette vil vere ei kjærkommen teneste. Med elektronisk tilgang til sjukehusjournalen kan pasientane vere reelle samarbeidspartnarar med helsetenesta.

PÅ TVERS AV FØRETAKA. Samtidig med at pasientane får tilgang til journaldokument på nett, får også behandlarane tilgang til journalen til pasientane på tvers av helseføretaka. Det vil seie at om ein pasient frå for eksempel Helse Førde kjem til Helse Bergen for vidare behandling, kan behandlaren få digital tilgang til dei opplysningar og dokument som gjeld det vidare pasientforløpet. Før vart desse dokumenta sende i posten, og ein måtte ringje til kvarandre for å varsle og ta opp vidare pasientforløp.

Vi trur framleis legane vil ha dialog med kvarandre, men det er viktig at alle prosessar er godt planlagde, går raskt og trygt – og er til det beste for pasienten.

Dette er ei viktig og rett utvikling. Vi skal ikkje sette behandlar i forlegenheit ved at pasienten har betre tilgang til journaldokument enn det behandlaren har. Derfor har det vore viktig å få på plass denne tilgangen samtidig med at vi opnar for digital visning av journaldokument for pasientane.

TRYGGLEIK. Sjølvsagt er dette tilgangsstyrt. Det er berre sjukehuspersonell som behandlar pasienten, som har tilgang til å sjå journalen. All innsyn i journal blir logga, og denne loggen er tilgjengeleg for pasienten på førespurnad.

Det er og verd å merkje seg at vi framleis vil betene pasientane på skikkeleg vis dersom dei ynskjer innsyn i heile journalen. På sikt skal heile journalen bli tilgjengeleg via nett, men til vi er der, må pasientar kontakte sjukehuset om dei skal ha innsyn i heile journalen.

Vi skal skunde oss trygt til å få heile journalen på nett. For pasientane og medarbeidarane i sjukehusa våre betyr dette betre samhandling og auka pasienttryggleik. Ein trygg pasient gir ein trygg klinikar.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Lege 2 22.05.2016 13.12.11

    Her er det mye udokumenterte påstander og unyanserte fremstillinger. Pasienter forteller om utrygghet pga. faren for at opplysninger skal bli tilgjengelige for andre enn fastlegen, psykologen osv. som de har blitt fortalt til - under forutsetning om konfidensialitet. Så endres forutsetningene i ettertid- hvor pasientene ikke har mulighet til å gjøre noe med dette- men hjelpeløst må se på at sensitive helseopplysninger blir spredd rundt. Sperring fungerer svært dårlig- tar i beste fall måneder- og kanskje år å få gjennomført, krever mye ressurser (kunnskap, penger og helse) for å få til, og kan åpnes. Kontaktoversikter med kategori kontakt og diagnoser blir tilgjengelig til tross for sperring: aborten, kjønnssykdommen, depresjonen og skammen osv. blir tilgjengelig informasjon- helt unødvendig- for legevaktslegen, sykepleieren osv. som er naboen din og sladrer videre. Taushetsplikten brytes. Alt for mye opplysninger er tilgjengelig for altfor mange over for lang tid (Datatilsynet)

  • Doc 21.05.2016 18.28.33

    Min erfaring er at det ikke er mangel på nettilgang som bidrar til at pasientene ikke får være delaktige. Pasienter som ber om innsyn, og som har forhold, dvs. feil, å påpeke i journalen, blir møtt med motstand av helsepersonell som tilsynelatende tror de er ufeilbarlige. Helsepersonell yter motstand mot å rette og slette i journalen; deres vurderinger er aldri feil- uansett om vurderingene baserer seg på forhold som bare pasientene kan si noe om, f.eks. egne tanker, følelser, hvordan de forholder seg til tilstandene sine osv.. Hvor mange pasienter har ikke funnet synsinger og uberettigede personkarakteristikker av seg selv i journalene? Og hvor mange våger å be om sletting av misvisende og belastende utsagn? Og hvor mange pasienter blir hørt? Det positive er nå at helsepersonell vet at de blir kikket i kortene; forhåpentligvis bidrar dette til noe mer respektfull journalføring - og ikke forutinntatt og krenkende synsing.

  • lege 21.05.2016 17.34.03

    tilgangsstyrt: Det vil si at alle helsepersonell uavhengig av behov i realiteten vil få tilgang til opplysninger de ikke trenger, for å yte helsehjelp. Det er ikke betryggende fordi det betyr at alle involverte får tilgang til alt- og ikke etter behov -og definitivt ikke etter pasientenes ønske. Det er vanskelig å sperre. Den som er loggført - er ikke eneste som har lest eller hørt opplysninger: Helsepersonell går ifra PCen åpen uten å logge av - og andre leser, helsepersonell leser over skulderen på andre og det sladres i helsevesenet - som overalt ellers. Dette gir ikke automatisk noen trygghet eller økt deltakelse. Det er fint at pasientene får tilgang via internett- selv om det har noen ulemper. Men det er en svekkelse av konfidensialitet og personvernet at helsepersonell får tilgang til andre virksomheters opplysninger uten å måtte be om samtykke. Pasientenes selvbestemmelsesrett ble bare svekket- og intet annet- via ny pasientjournallov.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!