AVSTÅR: Når norske menn skal bli fedre drikker de sjeldnere og mindre. 2,2, % sluttet helt å drikke, viser forskningen. Foto: Colourbox

Vordende fedre drikker mindre

Alt tidlig i svangerskapet reduserer kommende fedre alkoholbruken sin betydelig, viser norsk doktoravhandling.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Norske kvinner er svært lojale mot helsemyndighetenes råd om å kutte alkohol når de blir gravide, hele 90 prosent gjør dette.

– Faktisk ser vi også at fedrene i Norge reduserer alkoholforbruket sitt, både når det gjelder hvor ofte og hvor mye de drikker. I internasjonalt perspektiv er de norske fedrenes endring unik og overraskende, og kan forstås som uttrykk for en tidlig identifisering med farsrollen, sier psykologspesialist i rusavhengighet, Sonja Mellingen, ved KoRus Bergensklinikkene.

Torsdag denne uken disputerer hun doktoravhandlingen «Alkoholbruk, partilfredshet og samlivsstatus. Før, inn i, og etter svangerskapet – korrelater eller konsekvenser?» ved Universitetet i Bergen. Avhandlingen bygger på tre artikler som er publisert i internasjonale tidsskrifter i 2013 og 2015.

FINT: – Det er fint at fedre tar denne oppgaven med å bli far så alvorlig, de hadde jo egentlig ikke trengt å redusere alkoholbruken, sier psykologspesialist i rusavhengighet, Sonja Mellingen, ved KoRus Bergensklinikkene. Hun advarer myndighetene mot å «rasere» fedrekvoten, som hun mener bidrar positivt til likestilling. Foto: UiB

Positive forventninger
Ifølge Mellingen skyldes ikke fars endrede drikkemønster press fra den gravide.

– Det ser ut til at endringen kommer innenfra. Vi har spekulert i hva som er grunnen til at vi finner dette i Norge, men ikke i andre land. Det er nok et resultat av den høye graden av likestilling mellom kjønnene i Norge. De strukturelle forventningene, blant annet til pappapermisjon, gjør at fedrene identifiserer seg med farsrollen på et tidlig tidspunkt, sier Mellingen, som viser til at fedrene er spurt om dette allerede i uke 19 i svangerskapet.

Ifølge Mellingen kan man trolig med fordel stille større forventinger til fedre, også i sårbare familier.  

– I avdelingen har vi spekulert på at det kanskje også er viktig å tilby fedre i sårbare familier (der hvor rus er identifisert) en identitet som far, og at denne forventningen kan bidra til at også de blir bedre og mer tilstedeværende for barna sine, sier Mellingen.

Gjenopptak avhengig av tidligere mønster
Mellingens avhandling baserer seg på data fra Mor og barn undersøkelsen, som er en stor kohort undersøkelse av gravide og deres partnere, utført av Folkehelseinstituttet. Den består av 114.500 barn, 95.200 mødre og 75.200 fedre i perioden 1999 til 2008.

Mellingen har også undersøkt i hvilken grad mødrene gjenopptar alkoholbruken etter svangerskapet.

– Dette er først og fremst påvirket av hvor mye man drakk før. De som hadde et høyt alkoholforbruk forut for svangerskapet, gjenopptar alkoholkonsumet raskt etter fødsel, kanskje allerede før barnet er tre måneder.

Enslige mødre drikker mest
Gifte mødre har i etterkant av svangerskapet hyppigere alkoholbruk enn samboende mødre. Enslige mødre drikker sjeldnere, men mer hver gang de drikker.  

– Gir alkoholbruken etter svangerskap grunn til å rope varsko?

– Norske mødre drikker ikke veldig mye, men når man ikke har drukket på lenge og så drikker litt, blir man raskere «tipsy» fordi toleransen er helt borte. Dette kan påvirke samspillsituasjonen med spedbarn, sier Mellingen.

– Det er ikke noe i veien for at nybakte mødre tar seg fri for å gå ut og drikke seg fulle, men når man har småbarn må man alltid være i beredskap, så her bør foreldrene bytte på, understreker forskeren.

Powered by Labrador CMS