Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Norsk e-helse i verdenstoppen

2016 er et viktig år for digitaliseringen av norske helsetjenester. Faktisk er Norge et hestehode foran resten av verdenen. Med enkle grep kan utviklingen løftes videre.

Annons:


Tor Arne Viksjø, administrerende direktør i Dips ASA

HELT SIDEN starten på 2000-tallet har det pågått en «stille revolusjon» ved norske sykehus. Det ene sykehuset etter det andre har gått over fra papirbasert pasientjournal til en digital journal. Sektoren er gradvis effektivisert, og det er spart hundrevis av årsverk som gikk til leting og bæring av papir. Samtidig øker pasientkvaliteten, journalen har blitt raskere tilgjengelig – og enklere enn før.

Samtidig med dette satset England på et av verdens største e-helseprosjekt, «National Program for IT». Dette skulle samle alle pasientjournaler for sykehusene og kommunelegene i et felles system. Etter ti år og over tolv milliarder pund ble prosjektet stanset og lagt ned i 2011. Dette er antakelig det største, internasjonale helse-IT-havariet noensinne.

MODERNISERINGEN. I 2013 annonserte helseminister Jeremy Hunt en ny satsing, det engelske helsevesenet skulle forlate papirjournaler og bli papirløst innen 2018. Fra et norsk perspektiv er det gledelig å kunne ønske «velkommen etter».

Status i dag er at elektroniske meldinger i stor grad har tatt over de gamle papirløsningene, faksen og drosjetransporten. Hver eneste dag går det over en halv million meldinger med medisinsk informasjon mellom aktørene i Helse-Norge. Det var svært gledelig å se at for eksempel Oslo Universitetssykehus i desember 2015 har elektronisk kommunikasjon med 281 av landets 428 kommuner, og at et stort og økende volum av henvisninger nå kommer elektronisk. For vel ett år siden var alt dette papirbasert.

HELSEDIGITALISERING. Noe av det mest spennende som skjedde i 2015, var Helsedirektoratets og helseregionenes satsing for å involvere pasientene bedre i sin egen behandling. Fra å være en sinke på feltet, har Norge nå viktige digitale tjenester på plass for en stor del av befolkningen. E-resept finnes i hele kommunehelsetjenesten, og sykehusene kommer etter. Når kjernejournal er på plass i hele landet, vil det alltid være tilgjengelig medisinsk viktig informasjon om deg som pasient i en akuttsituasjon, uansett hvor i landet du befinner deg.

Også pasientens eget helsevesen begynner å ta form. Helse Vest har på plass digital informasjon om pasientens timer og mulighet til sikker dialog direkte med helseforetaket. Helse Sør-Øst har MinJournal – en løsning hvor pasienten kan lese egne epikriser og se sine timer.

INNSYN. Helse Nord åpnet i desember sin elektroniske innsynsløsning, og nå kan alle pasientene i regionen logge seg inn og lese sin egen sykehusjournal på Helsenorge.no – på tvers av sykehusene i regionen. I 2016 følger resten av landet etter.

Dette er et viktig skritt i retning visjonen «Én innbygger – én journal». Løsningen, som er basert på internasjonale standarder, kan utvides til hele sektoren og bidra til å skape et effektivt, stabilt og trygt helsevesen. Utfordringen er å realisere slike mål i et helsevesen hvor ansvaret og finansieringen er strengt todelt. Da må de regionale helseforetakene, kommunehelsetjenesten og leverandørsiden, samarbeide nært og godt.

Oppgitte interessekonflikter:
Tor Arne Viksjø har i 40 år fulgt IKT-utviklingen gjennom ulike roller i helsevesenet, og som leder for Dips ASA, som utvikler og leverer helseløsninger i Norge.

Kommentarer

  • Lege 4 07.03.2016 18.07.54

    "Stille revolusjon": Er det den stadige uthulingen av taushetsplikten som har foregått sånn i det stille, man egentlig skriver om? Den stadige reduksjonen av pasientenes selvbestemmelsesrett over sensitive opplysninger; uttrykkelige samtykker som gjøres om til illusoriske reservasjonsrettigheter- sånn i det stille.

  • Lege 3 07.03.2016 18.01.54

    " Samtidig øker pasientkvaliteten..." Hva menes med det? Har pasientene fått høyrer kvalitet enn før, dvs. er de friskere eller mer fornøyd- og med hva- og målt hvordan? Eller skulle bare ordene "kvalitet" og "pasient" skrives - retorisk- i samme setning, og så ble det et nytt ord? En ting er sikkert: Pasienter ber om skyggejournaler og er redd for opplysninger som de har gitt under forutsetning om konfidensialitet- og som politikerne lettvint har gjort tilgjengelig for effektivitetens skyld. Effektivitet er greit og bra- men ikke når det går på bekostning av tillit og konfidensialitet. Uten tillit til at opplysningene om depresjonen, aborten og kjønnsykdommen forblir konfidensielt- og ikke i betydningen oss mange tusen helsepersonell i mellom- som hemmeligheten alle vet om- er det ikke my "pasientkvalitet". Som kollega skriver, er det bra med innsyn- for pasientene- men det er ikke det samme som at alt skal flyte fritt av opplysninger til helsepersonell. Elektronisk meldingsutveksling er bra, elektroniske journaler er bra, innsyn via nett for pasienten er delvis bra, men har sine ulemper som likevel ikke overgår fordelene- men tilgang til andre virksomheters opplysninger imot pasientenes vilje - er slett ikke bra.

  • Lege 2 07.03.2016 16.56.11

    Ja, det har blitt fri flyt og i realiteten ikke noe taushetsplikt mellom helsepersonell som er involvert i behandlingen. Dvs. strikt juridisk er det taushetsplikt, men slik som det fungerre, f.eks. ved OUS får alle helsepersonell som er involvert i behandlingen, tilgang til alle tidligere diagnoser og kategori helsehjelp via kontaktoversikter som OUS angivelig nekter pasientene å sperre. I tillegg har Helsetilsynet tidligere sendt bekymringsmelding til HOD om en utbredt og inngrodd "misforståelse" om at helsepersonell kan dele sensitive opplysninger- selv om det ikke er medisinsk behov, dvs. at taushetsplikten brytes hyppig. Helsepersonell leser også over skulderen til andre som har PCen på- og tilgangen til informasjon som kan leses over skulderen til folk, øker- jo flere virksomheter som har felles systemer. Med kunnskap om den dårlige konfidensialiteten som nærmest har blitt påtvunget av effektivitetshensyn- ikke medisinske hensyn- ville jeg være svært forsiktig med hva jeg forteller til helsepersonell. Det fortelles i prinisippet til hvem som helst i helsevesenet, og hvem som helst får tilgang, f.eks. til kjernejournalen, av behandlende helsepersonell. Så enig med Lege Knut- det er ikke taushetsplikt igjen, i praksis. Det flyter med unødvendige og særdeles sensitive opplysninger.

  • Lege Knut 07.03.2016 15.35.50

    Det norske systemet må være ulovlig. Alt for mange har tilgang til for mye informasjon. Kjernejournal: mange pasienter spør om de kan få avtale med legen hva som skal legges i denne. Nei her er det enten er du med på å gi all den informasjonen som er bestemt skal inn, ellers må du la være å være med. Jeg tror at dette systemet må endres på flere punkter for å respekterer pasienters behov for å styre hvordan egne sensitive opplysninger behandles. Helsetjenesten og DIPS har i praksis opphevet taushetsplikten som også gjelder mellom helsepersonell.

  • lege 07.03.2016 13.29.15

    Det er fint at pasientene kan følge med i journalene, slik at pasientene får korrigere feilaktig innhold. Leger og annet helsepersonell er ikke nødvendigvis så korrigerbare når det gjelder egne feilvurderinger -spesielt ikke rask synsing om pasientenes tanker, følelser, holdninger og mestring. Pasienter med alvorlig allergi, dvs. kritisk informasjon, reserverer seg likevel mot kjernejournal fordi det fremgår for mye opplysninger som ikke har akuttmedisinsk interesse, stort sett, via nedlasting fra Norsk pasientregister. Der kan det leses om tidligere behov for psykolog eller venerolog- noe som er uvedkommende under gjenoppliving, og som ikke får betydning for valg av behandling, likevel. Det bare flyter rundt. Dette kan angivelig sperres, men som vi vet, kan sperringer åpnes- og det lettvint. Om sperringer åpnes er avhengig av bl.a. helsepersonells kompetanse, dvs. om de forstår at opplysningene ikke vil ha betydning likevel i en akuttsituasjon, holdninger til pasienters autonomi og personvern. Vi vet fra Datatilsynsrapporter at ledelsens og helsepersonells holdninger til personvern er at det er noe som skaper litt merarbeid for dem og koster litt penger - altså dårlige holdninger til menneskers rett tilå bestemme over sensitive opplysninger. Mange ganger er det bedre for pasientene at det ikke vites så mye. Skråsikker forutinntatthet på bakgrunn av gamle opplysninger som kan være feil, synes som et større problem i mange sammenhenger enn mangel på opplysninger, jf. Statens helsetilsyns høringsuttalelser vedr kjernejournal og ny pasientjournallov som fratok pasientene retten til å gi uttrykkelig, frivillig og informert samtykke til at legevaktslegen skulle få vite at de hadde en depresjon for 15 år siden- når legen kal vurdere en overtråkket ankel.

  • Doc 07.03.2016 13.15.33

    Og personvernet og mulighet for konfidensialitet har blitt redusert- faktisk eksisterer ikke mulighetene for konfidensialitet lenger. Pasienter får mot sin vilje opplysninger som de har blitt lovet, at ikke noe annet helsepersonell skal få tilgjengelig, helt unødvendig- både for å yte helsehjelp og å administrere helsetjenesten- spredd rundt. Det er fordommer i helsevesenet- som alle andre steder- og (hvis jeg ikke husker feil vedr. helsetjenesteforskning) enda mer. Det får også enda større betydning hvis helsehjelpen baserer seg på fordommer og forutinntatthet på bakgrunn av gamle - og kanskje gale - opplysninger. Det var mange kritiske røster- og det med rette- mht. at man ikke lenger kan love pasientene konfidensialitet- når man får nasjonale behandlingsrettede helseregistre. Kontaktoversikter med info om diagnoser og kategori avd./poliklinikk har til nå vært nektet sperret, ved sykehus som OUS- til tross for at lovforståelsen (HOD og Hdir) er, at det skal kunne sperres. Pasientadministrative systemer skal brukes til administrasjon- og ikke til å tilegne seg unødvendige helseopplysninger for helsepersonell uten administrative oppgaver. Datatilsynet, Statens helsetilsyn, Overlegeforeningen, FFO, Mental helse, Norsk pasientforening m. fl. har advart mot den frie flyte av opplysninger som ny pasientjournallov representerer, og redusert tillit til helsevesenet- hvor pasientene slett ikke har sitt helsevesen- med noen reell rett til å hindre at sensitive opplysninger blir gjort tilgjengelig. Prosessene med sperring kan ta årevis, koste advokatutgifter mm. jf. pasienter og kollegers erfaring. Dette er personvern for ressurssterke- og knapt nok det.

Nyheter fra startsiden

Helseministeren om IKT-kritikk

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!