Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Hvorfor skal vi ta sjansen på pakkeforløp?

Hvorfor skulle vi ta sjansen på en så omdiskutert løsning som pakkeforløpene er – på et så stort og viktig felt som psykisk helse?

Annons:

Sigrid Ramdal, styremedlem i Norsk forening for psykisk helsearbeid

I SITT FORRIGE tilsvar i Dagens Medisin (02/2016) om pakkeforløp i psykisk helsevern, fremhever forskerne Eva Biringer og Miriam Hartveit pakkeforløp som en forbedringsmetodikk, som ikke skal diktere innhold. Det blir dessverre ikke ut fra dette klarere hvordan pakkeforløp skal fungere eller hvorfor det vil føre til forbedringer.

Biringer og Hartveit mener at innføring av pakkeforløp i andre land har ført til kortere varighet av sykdom, mindre tvang og redusert medisinbruk, og de viser til forskningsartikler om dette.

HVA ER VIRKSOMT? Når vi skal vurdere forbedringstiltak, må vi imidlertid diskutere konkret hva den aktuelle metoden går ut på, og hva som vil være virksomt. I to av artiklene det vises til, Bauer et als «Collaborative Care for Bipolar Disorder», del 1 og 2 (2006), beskrives en intervensjon der nettopp innholdet virker å ha vært sentralt. Pasientgruppen som ble randomisert til et pakkeforløp med psykoedukasjon i grupper, bedre tilgang på hjelp, ekstra opplæring til helsepersonellet med mer, oppnådde bedre utfall. Det er vanskelig å se at det skulle være selve pakkeforløpet som var virksomt her, og ikke innholdet.

Vi kan utvilsomt lære noe av slike studier, men hvorfor skal vi ikke heller anvende de virksomme faktorene i individuelt tilpasset behandling enn å gjøre dem til standardiserte pakkeforløp, med de ulemper det kan ha?

BEKYMRINGSFULLT. I debatten om pakkeforløp har flere påpekt problemene med å forhåndsplanlegge behandling for visse psykiatriske diagnosegrupper, da forskningen jo ikke viser noen god sammenheng mellom diagnose og virksom behandling. Det er forunderlig at helsemyndighetene ikke tar dette innover seg. Uansett diagnose kan mennesker ha forskjellige behov og ulike mål for sin prosess: Mens noen ønsker symptomfrihet, er kanskje økt funksjon eller opplevelse av mening viktigere for andre. Diagnosebestemte behandlingspakker kan utelukke personer fra behandling som kunne ha vært nyttig for dem – eksempelvis traumebehandling dersom man mangler ett symptom for at PTSD er oppfylt – og styre folk inn i behandling som de ikke nødvendigvis har nytte av – eksempelvis langtids antipsykotisk medisinering.

Det er svært bekymringsfullt at diagnosene skal bli enda mer bestemmende for tilbudet enn de er i dag, og at den unike person, og dennes prosess, blir tilsvarende mindre viktig.

DRASTISK. Det er åpenbart at det er behov for forbedringer i psykisk helse-feltet. Vi i Norsk forening for psykisk helsearbeid mener imidlertid at drastiske endringer i et stort system krever en god problembeskrivelse, der både brukere, pårørende og fagfolk – også dem på gulvet – må involveres i å definere utfordringene, for deretter å drøfte mulige løsninger. Altså ikke slik som nå, der innføring av pakkeforløp er vedtatt på kort tid, til tross for store protester. En slik prosess innebærer verken reell brukermedvirkning eller «fagfolk-medvirkning».

Biringer og Hartveit oppfordrer oss til å «ta sjansen». Hvorfor skulle vi ta sjansen på en så omdiskutert løsning som pakkeforløpene er, på et så stort og viktig felt som psykisk helse?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanser:
Aarre, Trond F. & Farshbaf, M. (2015). Korthuset som ramlar i psykiatrien. Verdidebatt.no http://www.verdidebatt.no/debatt/cat1/subcat8/thread11598453/
Bauer M, McBride L, Williford W, Glick H, Kinosian B, Altshuler L, et al. (2006). Collaborative care for bipolar disorder: part I. Intervention and implementation in a randomized effectiveness trial. Psychiatric Services 57(7): 927-936
Bauer M, McBride L, Williford W, Glick H, Kinosian B, Altshuler L, et al. (2006). Collaborative Care for Bipolar Disorder: Part II. Impact on Clinical Outcome, Function, and Costs. Psychiatric Services 57(7): 937-945
Valla, B. & Miller, S. D. (2015). Hva vet vi om psykisk helsehjelp? Dagens Medisin. http://www.dagensmedisin.no/artikler/2015/10/07/hva-vet-vi-om-psykisk-helsehjelp/

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Har kontrollert helsevesenets ressursbruk i 25 år

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!