20 års tornerosesøvn

Geir Hoff, assisterende forskningssjef ved Sykehuset Telemark og professor dr.med. ved Universitetet i Oslo
DET FINNES flere metaforer som kan beskrive politikernes halvhjertede satsing: «Og hekken vokste kjempehøy». En annen er: «Mens gresset gror, dør kua». Her ser jeg kvalitetsregistrene som et offer for serien av utredninger som snegler seg fremover.
I stortingsmelding nr. 9, 2012; Én innbygger – én journal (1), legges det opp til muligheter for uttrekk av informasjon fra sykehusenes pasientjournal til de nasjonale kvalitetsregistrene som skal overvåke og videreutvikle kvaliteten på helsetilbud. Et utvalg har, siden februar 2013, sett på hvordan målene i stortingsmeldingen best kan nås. Resultatet fra denne utredningen er nylig offentliggjort.
Jeg kan ikke se at det står noe særlig nytt i denne utredningen enn det som sto i stortingsmeldingen fire år tidligere.
TIDEN GÅR. Her følger et 20 års perspektiv på dette: Jeg hadde gleden av å bidra til utvikling av en strukturert journalmodul for mage- og tarmundersøkelser (IMX Gastro) i Infomedicas journalsystemer i 1994. Det var den gangen Infomedica leverte IKT-løsninger til flere norske sykehus. Denne gastromodulen hadde automatisk uttrekk av data for kvalitetssikring og «sanntids»-generering av tabeller og grafer som kunne vise den enkelte leges resultater sammenlignet med andre leger – en «hjelp-til-selvhjelp»-modul for stadig å forbedre seg, men begrenset til hvert enkelt sykehus på grunn av lov- og regelverk.
Det tok mindre enn et halvt år å utvikle IMX Gastro. Dette er 20 år siden.
HALVHJERTET. Den politiske satsingen på kvalitetsregistre har vært svært halvhjertet. Antallet registre har økt voldsomt, men regelverk og IKT-løsninger er ikke lagt til rette for at registrene skal kunne levere i henhold til intensjonene og i rimelig forhold til de ressursene som brukes.
Konfrontert med dette svarer statsråd Bent Høie i Dagens Medisin (2/2016), som forventet, at «de regionale helseforetakene er gitt i oppdrag å utvikle felles tekniske løsninger for de nasjonale medisinske kvalitetsregistrene» med føringer fra Nasjonalt helseregisterprosjekt og det nyopprettede E-helsedirektoratet.
NOE ER VELDIG GALT. I løpet av de 20 årene som har gått siden Infomedica leverte IMX Gastro, har ingen av de regionale helseforetakene noensinne hatt med krav om integrering av kvalitetsregisterløsninger i kravspesifikasjonene til IKT-leverandører.
Da er det noe veldig galt et sted, og ifølge Bent Høie er dette noe som de regionale helseforetakene (RHF-ene) har ansvar for. Når overordnede helsepolitisk ansvarlige opp igjennom årene heller ikke har grepet inn – uansett parti og regjering – vitner det i det minste om halvhjertet satsing eller en tornerosesøvn. I verste fall vitner det om en politisk symbolhandling ved å opprette stadig flere kvalitetsregistre, men uten interesse for kvaliteten på kvalitetsregistrene.
POLITISK VILJE? Det er flott at vi har et Nasjonalt helseregisterprosjekt og et e-helsedirektorat, og at departementet nå endelig «vurderer å utarbeide egen forskrift for nasjonale kvalitetsregistre». Men jeg er bekymret over langsom fremdrift, og om hvorvidt det er tilstrekkelig vilje til å se hvilke rammevilkår – regler og IKT-løsninger – som best gagner pasientene.
 Jeg tror ikke vi får tilfredsstillende fremdrift i dette problemkomplekset før pasientene, det vil si velgerne – med sine pasientorganisasjoner – får en forståelse for hvordan kvalitetsregistrene best kan tjene deres sak og at de blir høylytte aktører i debatten. Først da kan det oppstå en politisk vilje til å «få ting på stell».
Ingen oppgitte interessekonflikter
Referanser:
1) Stortingsmelding nr. 9,«Én innbygger – én journal»: https://ehelse.no/strategi/n-innbygger-n-journal
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 03/2016