Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Nye privatiseringsstrategier

Regjeringen vil skape reell og mer konkurranse om pasienter mellom privat og offentlig sykehusbehandling. Dette vil ramme pasientsikkerheten.

Annons:

Noralv Veggeland, professor i offentlig politikk, Høyskolen i Lillehammer

NASJONAL HELSE- OG Sykehusplan fra regjeringen ble nylig framlagt for offentligheten. Den endrer den norske velferdsstaten nåværende vekt på offentlig eneansvar og garanti for sikker sykehusbehandling og lik adgang til pleie og omsorg for alle – riktig nok om Stortinget vedtar planen.

Planen legger alt til rette for en storstilt privatisering av helsevesenet. Selve spydspissen for de privates inntogsmarsj er reformen «fritt behandlingsvalg». Det er her det åpnes for å la folk bruke fritt i større grad det voksende private behandlingstilbudet ved sykdom. Det skal skje med små gradvise reformer.

PRIVATE INN. Her er politikken som med små grep bidrar til å la private ta en større del av sykehusbehandlingen:

– Fritt behandlingsvalg: Helseforetakene pålegges å kjøpe inn ved utsetting og anbud mer fra private helseaktører for å realisere fritt behandlingsvalg.
– Kompensasjonsordning for merverdiavgift: En viktig barriere for å sette ut oppgaver som utføres av sykehusene i dag til private behandlingsinstitusjoner er merverdiavgiften de private institusjonene må iberegne sine kostnader. Det koster i siste instans oppdragsgiverne, helseforetakene, dyrt. Denne barrieren brytes ved at staten kompenserer for MVA-utgifter til foretakene. Kompensasjonen skal etter planen innføres i januar 2017.

KONKURRANSE OM PASIENTER I dag er det slik at dersom et helseforetak kjøper for eksempel operasjonstjenester fra et privat sykehus, må det private sykehuset legge til 25 prosent moms på toppen av sitt tilbud. Dette kommer som en ren kostnad for helseforetaket som må betale den reelle kostnaden. Det har bidratt til at mange helseinstitusjoner har sett seg tjent med å bevare tjenester internt i stedet for utsetting.

Formålet for regjeringen med momsavgift kompensert av staten er å jevne ut konkurransevilkårene mellom private og offentlige sykehus. Regjeringen ønsker slik å skape reell og mer konkurranse om pasienter mellom privat og offentlig sykehusbehandling. Slikt blir det privatisering av, og prioritert forretningsdrift med lønnsomhet som mål. Dette vil ramme pasientsikkerheten.

ET REGNESTYKKE. Det Helse- og sykehusplanen ikke er opptatt av, er de store kostnadene et omfattende utsettings- og anbudssystem vil innebære – og hvor pengene skal komme fra.

La oss se på et regnestykke. På statsbudsbudsjettet er cirka 145 milliarder kroner bevilget til helse og sykehus for 2016. 170 millioner er bevilget til ekstra administrative utgifter for fritt behandlingsvalg. Det angis ikke hvor mange milliarder sykehusene vil/bør bruke på innkjøp av tjenester fra private aktører ved anbud. Under den tidligere rødgrønne regjeringen brukte helseforetakene cirka fem milliarder til innkjøp. Skal Nasjonal Helse- og Sykehusplan lykkes med sitt opplegg for fritt behandlingsvalg, det vil si å kunne velge private sykehus fremfor offentlige, må dette beløpet opp betraktelig.

MANGE UTSETTINGER. Utsettingene blir mange og store. For her kommer EU-direktivet om offentlige anskaffelser inn. I Norge må offentlige innkjøp større enn 500 000 kroner ut på anbud. Så også i helsesektoren. La oss si at helseforetakene bruker 40 milliarder til innkjøp av tjenester for å følge opp helse- og sykehusplanen om mer innkjøp; hvor skal pengene komme fra? To alternativer foreligger: 1) Trekke dem fra totalbevilgningen, og slik kutte budsjettene til de offentlige sykehusene, eller 2) øke totalbudsjettet for sykehusene.

Det siste alternativet blir kostbart, det første alternativet rammer de offentlige sykehusene. Egen produksjon av tilsvarende sykehusbehandling ville også ha kostet, men langt mindre.

MONOPOLER. Det kommer til å skje en kraftig vekst av privat sykdomsbehandling på det offentliges bekostning. Et illustrerende eksempel er det offentlige Rjukan sykehus. Dette sykehuset ble i år nedlagt av Helse Sør-Øst grunnet for lavt pasientgrunnlag. «Tapet av Rjukan sjukehus er et hardt slag for Tinnsamfunnet som er satt i en alvorlig omstillingssituasjon», uttrykte rådmannen. Nå kjøpes sykehuset opp, det vil si bygningene, av private interesser i helseindustrien med sikte på å bygge opp et fullverdig sykehus med moderne akuttbehandling. Regjeringen forventes å gi konsesjon for etableringen.

En annen ting regjeringen ikke er opptatt av er, som forskning viser, at i kjølvannet av omfattende anbudsregimer oppstår det – nasjonalt og regionalt – monopoler blant tilbyderne. Det bygges opp tilpasset kapital og kompetanse.  Disse vinner etterhvert derfor anbudsrundene, og hever prisen som følge av sin monopolsituasjon. Vi ser denne tendensen i Norge allerede.

HVA GJØR STORTINGET? En dominerende privat helseaktører i Norge er Aleris AS, med mange datterselskap og med uklare transaksjoner dem imellom for å maksimere profitt. Denne høsten har selskapets oppkjøp av 15 Teres-klinikker – en sammenslutning av kirurgiske klinikker og private sykehus som tilbyr behandlinger innen kosmetisk kirurgi, ortopedi, generell kirurgi –blitt godkjent av Konkurransetilsynet til tross for monopoltendenser. Ifølge Stavanger Aftenblad ligger Aleris nå an til å nå en omsetning tilsvarende hele 30 prosent av det private helsemarkedet.

Vil Stortinget stoppe den blå regjeringens strategier for mer konkurranse og privatisering av helse?

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   3 + 6 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
NB! Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Tove S J Magnussen 11.01.2016 12.50.15

    Syk og bakstreversk tankegang, som mangler kunnskap om forebyggende helse. Bra fremstilling. Forstår hans bekymring for pasientene, som faller mellom to stoler, og skyves frem og tilbake i økonomiens verden. Et skritt videre i p. management modellen.

Nyheter fra startsiden

SELSKAPER «SLÅSS» OM IMMUNTERAPI-MARKED

Kreftforskere går tomme for pasienter

TUSENVIS AVVVISES I PSYKISK HELSEVERN

– Helt uakseptabelt3

UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE

Også Helsepartiet krever UNN-granskning2

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!