PROBLEMER: Bernadette Kumar, direktør for Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI), sier det høye antallet asylsøkere skaper kapasitetsproblemer i helsetjenesten. Foto: Lisbeth Nilsen

– Helseundersøkelse av asylsøkere kan vente til ordinært mottak

Nasjonalt råd skal vurdere hvordan helseundersøkelser av asylsøkere skal organiseres. Nakmi mener grundige undersøkelser kan vente til de kommer i ordinært mottak.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Den store økningen i asylsøkere i 2015 har skapt press på helsetjenesten, slår Nasjonalt råd for prioritering i helse- og omsorgstjenesten fast.

29. januar skal rådet vurdere når en eventuell helseundersøkelse av asylsøkere skal finne sted, og hvor omfattende den bør være.

Kapasitetsproblemer
Bernadette Kumar, direktør for Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse (NAKMI), sier det høye antallet asylsøkere skaper kapasitetsproblemer i helsetjenesten.

– Der antallet er høyt, vil det bli kapasitetsproblemer, særlig i distriktene, sier Kumar til Dagens Medisin.

Når skal undersøkelsen gjøres
Ett av hovedspørsmålene for Rådet er om helseundersøkelsen skal være en tidlig samtale i løpet av de første dagene i tillegg til helseundersøkelse i kommunene innen tre måneder, kun en helseundersøkelse innen tre måneder, kun tidlig samtale og tuberkulosescreening eller at asylsøkerne kun får generell informasjon om helsetjenestene.

Varierende i dag
Helsetilbudet på asylmottak er i dag svært varierende, ifølge Folkehelseinstituttet. Anbefalingene sier at det skal gjøres en tuberkuloseundersøkelse innen 14 dager.

Det anbefales også i dagens regelverk at barn under 15 år får tilbud om MMR-vaksine, og andre asylsøkere bør få tilbud om mesling- og polioholdig vaksine senest innen tre måneder.

Bør vente til ordinært mottak
NAKMI mener i sitt innspill til saken at man bør vente med en grundig helseundersøkelse til asylsøkeren er i et ordinært mottak, og ikke sette igang med det i transittmottaket.

– Det er grunnet både kapasitet, kompetansen til de ansatte og slik at helseinformasjon ikke skal bli borte når de flytter på seg, sier Kumar.

Tester for sykdommer
Helsedirektoratet anbefaler at en grundig undersøkelse inkluderer tester for flere alvorlige sykdommer, som Hepatitt B og C, syfilis, HIV/ AIDS, blodsukker og THS.

– Undersøkelser med tanke på psykiske lidelser og andre alvorlige lidelser må rette seg etter forventet forekomst. Forekomsten blant asylsøkere er ukjent og vi trenger et bedre datagrunnlag, sier Kumar.

Må vurdere tuberkulosetest
Nakmi mener også at man må vurdere om tidsrammen på to dager, senest 14 dager, før tuberkulosetest er hensiktsmessig.

– Det haster ikke så mye at store ressurser skal brukes til dette de to første dagene. Det er svært sjelden at innvandrere smitter vertsbefolkningen, men det kan smitte blant de som bor tett sammen, sier hun.

Veileder har ikke tatt høyde for tilstrømningen
Helsedirektoratet skriver i sitt innspill at de har laget en veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, men at veilederen ikke har vurdert konsekvenser for tjenestene av svært stor tilstrømning.

Helsehjelp ved akutt sykdom er ikke tatt med i de ulike alternativene, siden asylsøkere og flyktninger har de samme rettighetene til behandling for akutt sykdom som norske innbyggere.

Les saken hos Nasjonalt råd her, med saksinnlegg fra ulike parter.

Powered by Labrador CMS