Omsorg for døende handler om mer enn fag

Omsorg for alvorlig syke og døende angår alle. Denne hendelsen er for viktig til å overlate til helsetjenestens eksperter alene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Astrid Rønsen, leder av Hospiceforum Norge (HfN)
Natasha Kjærstad Pedersen, leder av Ja til lindrende enhet og omsorg for barn (JLOB)
EN LEDERARTIKKEL i avisen Vårt Land den 25. Juni, utstyrt med overskriften «Sprikende lindring», har utløst kronikker og debattinnlegg i flere medier. Felles for innleggene fra deler av fagmiljøet er at de er «samlet» og «enige».
Imidlertid har Hospiceforum Norge (HfN) og Ja til lindrende enhet og omsorg for barn (JLOB) kommentert og reist ulike kritiske spørsmål til dagens tjenestetilbud for alvorlig syke og døende.
PROBLEMSTILLINGER. Vi savner også pasientene og de pårørendes stemme – og stiller igjen spørsmål til feltet palliasjon og lindring.

  •  Er det problematisk å flytte døende personer i den siste delen av livet?
  •  Er det problematisk at pasienter tilbys korttidsopphold med begrenset liggetid på sykehus og sykehjem i livets siste fase?
  •  Hva er det som gjør at vi i Norge fortsatt er på bunnen av statistikken over dem som ønsker å dø hjemme?
  •  Hva er det som gjør at vi med Nasjonalt Handlingsprogram for palliasjon i Kreftomsorg, etter ti år, fortsatt kun omtaler kreftpasienter i førende dokumenter, og ikke andre sykdomsgrupper – og heller ikke har en overordnet strategi overfor døende barn og unge?


HOSPICE-FILOSOFIEN. Fagfeltet hevder at «all lindrende behandling skal bygge på hospice-filosofien». Hva innebærer dette?
For den vanlige leser uten kjennskap til fagfeltet har vi behov for å tilføye noen noen kommentarer. I boken «Hospice Ethics (Kirk (2015) presenteres hospice-filosofi i fire hovedområder:

  •  Å dø, har i denne sammenheng sin tid, og tar sin tid – og mennesker som er berørt, er opptatt av å finne mening i denne erfaringen: Død er mer enn en biomedisinsk prosess og hendelse.
  •  Hospice er pasient og familie-sentrert. Pasienten og familien er alltid hovedpersoner. Deres livshistorie, verdier, lengsler, drømmer og håp, er utgangspunktet for vår tjeneste uansett hvor den syke og døende måtte være. De nærmeste rundt den døende personen blir dermed en selvfølgelig del av det hele.
  •  Det sentrale i hospice er å møte, romme og om mulig bidra til å lindre pasienten og familiens lidelse. Lidelse er her mer enn et symptom – det være seg fysisk, emosjonelt, eksistensielt eller åndelig betinget – og lidelsen har mange uttrykk. Denne måten å møte pasienten og vedkommendes tilstand på, bryter med tradisjonell helsetjenestetenking som er styrt av å finne årsaker til et problem og så løse det. Personens egen opplevelse/erfaring av sin tilstand er det sentrale.
  •  Hospice handler om å bidra til å støtte og gjenopprette personens integritet. Det er i møte med sine nærmeste og oss som hjelpere dett kan være mulig. Derfor er det så viktig å skape gode kulturer hvor det kan skje.


INNFLYTELSE. Kjell Erik Strømskag, overlege i anestesi ved Fylkessykehuset i Molde og professor II ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin, har i sitt doktorgradsarbeid sett på den norske historien tilknyttet til hospice- og palliasjonsfeltet. I tidsskriftet Omsorg (2014) skrev han om fagfeltets innflytelse: «Det ble foreslått og tatt til etterretning at navnet hospice skulle unngås».
Hva var grunnen til en slik holdning og anbefaling? Hva var det ved denne internasjonale forståelsen, som hospice representerer, fagmiljøet her hjemme ville unngå?
Nå har imidlertid hospice fått en plass i helsepolitiske diskusjoner. Dette ble tydelig i mai og juni under høring og stortingsdebatten, jamfør representantforslag fra KrF.
Innspillene fra fagmiljøene i debatten de siste ukene har vært en oppmuntring, da Hospice som filosofi og praksis har vært tematisert. Men hvordan skal dette få konsekvenser? Vi trenger ikke festtaler. Vi trenger miljøer som kan være fyrtårn for at verdiene i hospice kan feste seg og spre seg til resten av helsetjenesten og samfunnet.
INN MED FLERE STEMMER! Hvis noen skulle få inntrykk av at Hospiceforum Norge og Ja til lindrende enhet og omsorg for barn ønsker et hospice-tilbud på utsiden av det norske samfunnet og vårt felles tjenestetilbud, så er det feil. Når vi peker mot den danske modellen, er det fordi de har klart å etablere hospice som frittstående enheter på utsiden av sykehus/sykehjem – og samtidig integreres i den danske Sundhetsvesenet. Dette er viktige erfaringer og kunnskap fra Tyskland, Irland, New Zealand og USA, som på ulikt vis har klart å virkeliggjøre hospice-filosofien i praksis.
Nå har Stortinget vedtatt et NOU-utvalg. Det er nødvendig: Pasienter lever lenger med kroniske tilstander, tilbys mer behandling og er sykere enn før. Dette stiller oss overfor nye utfordringer.
Omsorg for alvorlig syke og døende angår alle. Denne hendelsen er for viktig til å overlate til helsetjenestens eksperter alene. Hvor er stemmene fra andre som ikke representerer helsetjenestens egne?
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 16/2015

Powered by Labrador CMS