Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Kampen om fremtidens psykiatri

Det vil være et stort nederlag hvis vi om 30 år forstår dagens høye tvangsmedisinering på samme måte som fortidens lobotomi: Et feilslått og uetisk prosjekt. Det er ikke for sent å snu.

Annons:

Hilde Hem, daglig leder, Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse

I ETTERKANT av en kronikk i Aftenposten (26. august), skrevet av en anonym far som kritiserer det høye medisinforbruket i norsk psykiatri, har det pågått en debatt om pillepsykiatri. Spesialist Trond Velken fulgte opp med å bekrefte farens analyser: Bruken av tvungen legemiddelbehandling bør bekymre oss sterkt.

Den 31. august svarte helseminister Bent Høie (H) at hans viktigste sak er å skape pasientens helsetjeneste. Med dette mener statsråden at makten må flyttes fra systemer til mennesker. Han argumenterer med sterkere brukerstyring og krever medikamentfrie behandlingsalternativer, akkurat slik som brukerorganisasjonene krever. Brukermedvirkning er å få være hovedperson i eget liv, å bli lyttet til og få bruke sine iboende ressurser. Det skulle også bare mangle.

Det helseministeren dermed argumenterer for, er et langt mer demokratisk psykisk helsearbeid enn det vi har i dag: Dette arbeidet må funderes på brukernes egne erfaringer og idealet om brukermedvirkning. Det er et standpunkt som forplikter, for brukerne er tydelige i sin sak: Alternativer til tvangs- og medisinbruk må inn i spesialisthelsetjenesten.

PASIENTORIENTERT. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse har fått et samfunnsoppdrag: Å bygge opp og utvikle den nasjonale kunnskapsbasen for erfaringskompetanse. Det er dessverre slik at den høye bruken av legemidler springer ut av troen på at det for det meste er biologiske årsaker til psykisk sykdom. Derfor krever senterets arbeid for å løfte brukermedvirkningens status et samspill på tvers av ulike kunnskapstradisjoner.

Det er positivt at det er et tverrpolitisk mål å utvikle mer pasientorienterte tjenester. Statsminister Erna Solberg snakker også om en sterkere pasientstemme og viktigheten av erfaringskompetanse. Den brukerorienterte tilnærmingen myndighetene legger opp til, er et godt grunnlag for å støtte og aktivere menneskets iboende ressurser.

Vårt senter har bidratt til å løfte frem den subjektive erfaringens plass i kunnskapsutviklingen. Vi understreker behovet for en kunnskapsplattform som i større grad legitimerer pasientens erfaringer som kunnskap. Senteret skal løfte frem erfaringer fra brukere og pårørende slik at kunnskapen kan føre til god hjelp når iboende ressurser ikke er nok alene.

PERSPEKTIVSKIFTE. Vi ser at erfaringskompetanse fra brukere dessverre representerer et kunnskapssvakt område: Den er mindre forsket på og har lavere posisjon enn tradisjonell fagkunnskap. Forskningsmessige forståelsesrammer, eller paradigmer, er ganske stabile i forskningsmiljøene, men brytes av og til av nye og ganske annerledes forståelsesrammer. Å se erfaringer som gyldig kunnskap, er et slikt perspektivskifte innen psykiske helsetjenester. Dette blir ikke en realitet før vi alle anerkjenner hverandres kompetanse, enten det er fagkunnskap eller erfaringskunnskap.

Vi vet at brukere og pårørende ofte er opptatt av andre problemstillinger enn tradisjonell behandlingsforskning. Mange opplever, som den anonyme faren, at deres erfaringer og forståelse av sammenhenger ikke blir tillagt tilstrekkelig vekt i kunnskapsutvikling, behandling og praksis. Det er dessverre altfor ofte et misforhold mellom forskningens problemstillinger og de spørsmålene som brukere av tjenestene opplever som vesentlige. Der forskeren er opptatt av å belyse effekten av en behandlingsmetode, kan brukeren være mer opptatt av å få frem kunnskap om hvordan tjenesten oppleves av dem som mottar den. Hvis Bent Høie skal få gjennomslag for sitt slagord om pasienten i sentrum, må kunnskapsutviklingen i et bruker- og pårørendeperspektiv styrkes. Det er helseministerens ansvar å legge til rette for denne utviklingen.

TOPPMØTE OM FREMTIDEN. Tirsdag 22.september arrangerte senteret vårt et nytt toppmøte innen psykisk helse og rus. Ved å samle toppledelse i politikk, helseforetak, kommuner og utdanningsinstitusjoner, sammen med brukere og pårørendeorganisasjoner, utarbeidet vi anbefalinger til myndighetene om hva fremtidens tjenester skal inneholde. Her så vi et felles håp om at et paradigmeskifte kan komme i den nærmeste fremtid. Vi har ingen tid å miste.

Det haster med å ruste opp brukernes egeninnflytelse når det kommer til valg som i siste instans bare handler om dem selv. I dette arbeidet er det nødvendig at stemmene til brukere og pårørende blir hørt, samlet og formidlet. Hvis ikke brukerne skal bli lyttet til; hvem skal da stå i spissen for å forbedre tjenestene i retning av mindre tvang og medisinbruk? Det vil være et stort nederlag dersom vi om 30 år forstår dagens høye tvangsmedisinering på samme måte som fortidens lobotomi: Et feilslått og uetisk prosjekt. Det er ikke for sent å snu.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 16/2015

Kommentarer

  • aleks 13.10.2015 00.03.33

    hva med å faktisk se etter autoimmune tilstander og infeksjoner som står bak mye psykisk sykdom. serotin hypotesen til psykiaterne har gått for langt og all denne psyke medisinen som prøves og feiles av psykiaterne er det ingen som kontrollerer. pasienter blir ofte mer skadet av all denne psyke medisinen. man er veldig kritisk til eks antibiotika bruk, men psykofarma blir skrevet ut i bøtter og spann.

  • Walter Keim 02.10.2015 20.56.33

    Helsedirektoratet skriver i juli 2015 i vurdering av videreføring av «Bedre kvalitet – økt frivillighet. Nasjonal strategi for økt frivillighet i psykiske helsetjenester (2012-2015)» på side 22: «Ulike internasjonale og nasjonale menneskerettslige aktører, herunder CRPD komitéen, Europarådets menneskerettighetskommissær, Likestillings- og diskrimineringsombudet og Norsk senter for menneskerettigheter, (har) gitt uttalelser i retning av at de norske tvangsreglene bør gjennomgås og innskjerpes i lys av denne konvensjonen. På denne bakgrunn, og i lys av at man så langt ikke ser en nedgang i bruk av tvang, anbefaler direktoratet at det parallelt iverksettes en revisjon av psykisk helsevernloven. Revisjonen bør omfatte både regler knyttet til etablering og gjennomføring av tvungent vern, og spesielt se nærmere på adgangen til tvungen medikamentell vedlikeholdsbehandling.» http://home.broadpark.no/~wkeim/files/150902medisinfri.html

  • Ewa Ness 29.09.2015 18.49.03

    Helseministeren lanserer "helseatlas" der det kartlegges variasjon i helsetjenester. Psykofarmaka ville egne seg godt for slik kartlegging, fordi det vil være variasjon i forbruket mellom sykehusene. Før man bestemmer seg for å endre noe, må man kjenne til dagens situasjon. Dette måles ikke idag. I Radip P2 Ekko kunne man idag høre psykofarmakolog Dag Solberg snakke om "De 10 bud" for psykofarmaka som anbefales: http://tidsskriftet.no/article/3274444

  • Terje Vestheim 28.09.2015 14.17.31

    En god begynnelse vil være å forbedre kvalieten i bruken av medisin. Det er et så stort gap mellom bruk og god bruk, at det er mye å vinne. Det er hjelp i tide, og god hjelp, med best mulig, minst mulig. færrest mulig og kortest mulig som gjelder når medisin må til . Det må settes inn MYE mer psykosisial behandling. Diagnose er ikke en sykdom. For pasientene er det PROBLEMENE de sliter med som teller, symptomene og vanskene i livet før, nå og fremover. Det er tjenestene i kommunene som vil gjøre mye av arbeidet best om de får midlene, penger og kompetanse der pasientene bor. Det er bare GOD HJELP I TIDE som kan hindre tilfellene der tvang blir helt nødvendig. Vi redder mye av vårt ettermæle om vi gjør dette.

  • nils håvard dahl 28.09.2015 12.55.19

    Siden noen aldri blir ferdig med dette spørsmålet, anbefaler jeg en pilot i et av våre fylker. La all form for tvang bli utilgjengelig for alle fylkets innbyggere i to år. Dette må selvsagt innebære at en heller ikke kan be om assistanse med tvang fra andre fylker. Prøveperioden bør være på to år, og det må skje en grundig evaluering i ettertid. Jeg foreslår at Oslo gjennomfører piloten siden de har best tilgang på psykiatriressurser, både offentlige og private.

Nyheter fra startsiden

Fastlege blir ny statssekretær

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!