Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

SER IKKE: – Det er vanskelig å måle overdiagnostikk, fordi en bruker observerte empiriske data for å estimere en uobservert mengde, sier Ruth Etzioni, professor i biostatistikk ved University of Washington.

SER IKKE: – Det er vanskelig å måle overdiagnostikk, fordi en bruker observerte empiriske data for å estimere en uobservert mengde, sier Ruth Etzioni, professor i biostatistikk ved University of Washington. Foto: Lasse Moe

Refser måling av overdiagnostikk

Statistiker Ruth Etzioni kritiserer metoden bak studier på overdiagnostikk. Hun peker på at overdiagnostikk ikke kan observeres.

WASHINGTON: – Du må ikke tro på alt du leser i avisene. Media kan ikke adressere kompleksiteten i å estimere overdiagnostikk, sa Ruth Etzioni, forsker ved Fred Hutchinson Cancer Research Center og professor i helsetjenester og biostatistikk ved University of Washington, under foredraget på Preventing Overdiagnosis.

Statistikeren utpeker seg på konferansen, fordi hun er en av få som er kritisk til hvordan overdiagnostikk kan måles. Tirsdag holdt hun et innlegg om metodene bak studier på overdiagnostikk. Etzioni mener overdiagnostikk vanskelig kan måles, ettersom det er vanskelig å vite hva en måler.


– Kan ikke observeres
– Folk sier du kan måle hva som helst i kliniske studier. Men vi kan ikke måle overdiagnostikk, presiserer hun ovenfor Dagens Medisin.

– Ettersom vi ikke kan observere overdiagnostikk, så kan vi ikke vite hvor mange som overdiagnostiseres, sier hun.

Forskeren problematiserer at studier ofte teller overdiagnostikk, uten at det er direkte observert.

– Det er vanskelig å måle overdiagnostikk, fordi en bruker observerte empiriske data for å estimere en uobservert mengde. Slik anslås en uobservert mengde, med noe som er observert og lett å beregne, sier hun.

– Siden vi ikke kan observere det, så kan vi ikke vite akkurat hvor mye overdiagnostikk som foregår.


Kritiserer enkel estimering
Etzioni peker på to metoder som brukes for å estimere overdiagnostikk.

– En er enkel, men vanskelig å få rett. Den andre er kompleks og vanskelig å forstå.

Hun problematiserer at en kan måle hvor ofte pasienter blir overdiagnostisert – men at dette ikke nødvendigvis sier noe om hvor ofte det forekommer overdiagnostikk i en befolkning.

– Forskjellen i sykdomsforekomst mellom to grupper, altså de som er riktig diagnostisert og de som er overdiagnostisert, er lett å regne ut. Men det er ikke nødvendigvis slik at dette fanger frekvensen av hvor ofte pasienter overdiagnostiseres i en hel befolkning, poengterer hun.

Skepsis til ideologi
Forskeren sier at det finnes gode metoder for å måle overdiagnostikk, men at bakenforliggende ideologi ikke må påvirke forskningen.

– Vi har gode metoder, samtidig må vi være mer selvkritiske til målingene vi gjør. Tematikken er så polarisert. Vi trenger å jobbe hardere for å komme til konsensus, sier hun.  

Kommentarer

  • jokkum 04.09.2015 08.40.30

    Det er noe jeg ikke forstår. Det er godt dokumentert at å f.eks. finne kreft i tidlig stadium (særlig før spredning) gir bedre overlevelse, enklere behandling og færre komplikasjoner. Er det noen i overdiagnostikk-sekten som åpent stiller spørsmål ved dette faktum? Så kommer hypotesen om at mange "altfor-tidlige-funn" av kreft ikke har betydning, fordi de ikke utvikles til kreft. Denne hypotesen må bekreftes. Enig med Løndalen.

  • Bjørn Løndalen 03.09.2015 12.43.22

    Jeg jobber innen billeddiagnostikk og kan nok være enig i at det er vanskelig å vite hvor man skal stoppe. Men det er mange problemer her. Et er f.eks at vi finner og behandler mange tilstander som aldri ville utviklet seg. Det stemmer nok, men hvem vet hvilke tumores som skal vokse og hvilke som ikke skal vokse? Det vet vi ikke. Det vi finner må utredes og behandles. Kanskje noen roper litt høyt nå, men se for dere overskriftene i dagspressen om en tid : "Legene fant kreft, men behandlet ikke" og "De tok mamma fra meg". Hvilken lege tør å ikke henvise videre et funn som kan være litt usikkert? Hvis vi skal gjøre noe med dette må det komme en klar konsensus som alle kan støtte seg på, og som viser til klare retningslinjer. Og noe slikt har vi dessverre ikke ennå.

  • Lasse Moe, journalist 02.09.2015 17.55.24

    Asbjørn Støylen: Da har vi endret formuleringen.

  • Asbjørn Støylen 02.09.2015 17.00.52

    Det er greit å ikke blande begrepene. Feildiagnose er diagnositsering av sykdom hos en pasient som ikke har det. Det vil føre til unødvendige videre undesøkelser. Overdiagnose er påvisning av sykdom som progredierer så langsomt at det ikke vil føre til symptomer eller død i pasientens naturlige levetid (dvs fram til død av andre årsaker). Dette fører ofte til unødvendig behandling, dvs. overbehandling, og er mer alvorlig.

  • Asbjørn Støylen 02.09.2015 16.41.55

    Det er greit å ikke blande begrepene feildiagnostikk og overdiagnostikk. Feildiagnostikk er "falsk alarm" hos en frisk person, som blir avkreftet ved videre undersøkelser. Dette fører til unødvendige videre undersøkelser. Overdiagnostikk er reell påvisning av sykdom, men som progredierer så langsomt at den ikke vil gi symptomer eller død i løpet av pasientens naturlige levetid. Dette kan ofte føre til overbehandling.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!