Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • Abonnere
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn
Montasje / Lasse Moe

– Skjønner dere alt det som står her?

Erik Fosse vil rette opp i maktforholdet mellom legen og pasienten, som han beskriver som «totalt ødeleggende». – Hvis vi vil gi pasienten makt i dette forholdet, må vi sørge for at de forstår journalen.

Publisert: 2015-08-19 — 11.38
Denne artikkelen er over seks år gammel.
DIGITALINNSYN: – Før var det et krav at legene gikk gjennom alle journaler som ble levert ut til pasienter. Med det nye systemet kan pasientene laste ned journalene digitalt, uten forklaring, sier Erik Fosse, UiO-professor og overlege ved Oslo Universitetssykehus (OUS). Foto: Lasse Moe

ARENDAL: UiO-professor og leder ved Intervensjonssenteret på Oslo Universitetssykehus (OUS), Erik Fosse, pekte på en skjevhet i maktforholdet mellom lege og pasient, i sitt innlegg under møtet Norsk E-helse: Stykkevis og delt, eller fullt og helt?

På presentasjonen til Fosse, står latinske gloser som: «Okuli, Cavum oris, Cor», alle etterfulgt av medisin-notater. Fosse hentet ned sin egen epikrise, fra Helse Sør-Øst, hvor han både jobber og har vært innlagt:

– Skjønner dere alt dette som står her? spør han salen, under e-helseseminaret på Arendalsuka.

Ingen i salen ber om ordet, men flere bryter ut i latter.


Ny innsynsrett
– Det er klart at pasienten må ha en oversettelse for å forstå dette, fortsetter Fosse.

Professoren påpeker at pasienter nå har rett til å laste ned sine egne elektroniske journaler, uten at sykehuset er nødt til å forklare pasienten hva innholdet betyr.

– Før var det et krav at legene gikk gjennom alle journaler som ble levert ut til pasienter. Med det nye systemet kan pasientene laste ned journalene digitalt, uten forklaring, sier han til Dagens Medisin.  

– Innsynsretten pasienter har fått i sykehusjournaler, fører til at de må få bedre oversettelse av teksten. Det vil igjen være med på å bygge ned en asymmetri, i maktbalansen mellom lege og pasient.

Peker på makt
– Hvis jeg vil ha makt over deg, kan jeg som lege forklare situasjonen med en masse fremmedord. Ettersom jeg har slått opp i journalen din så vet du, at jeg vet alt om deg.

– Asymmetrien i makt mellom oss to, den er da formidabel. Jeg tror den er totalt ødeleggende for pasient-lege-forholdet, sa han under møtet.

Fosse sier pasientens møte med ukjente begreper i helsevesenet kan skape en skjev maktbalanse. Dette maktforholdet, mellom lege og pasient, tror han er et stort problem.

– Se for deg at du går til en lege eller en helseperson, som har masse informasjon om deg. De vet hvor syk du er. Det er klart at det er en voldsom styrkeforskjell i et slikt forhold. Den ene er veldig svak, og den andre er veldig sterk.


Styrket og informert
– Det er mange leger som forstår dette og håndterer problemet bra. Men vi ser spesielt i møte med institusjoner som sykehus, så er dette et kjempestort problem. For da møter pasientene flere ulike helseaktører (legene, sykehusansatte, jour. anm)., på forskjellige avdelinger.

Fosse forklarer at en grunnleggende del av klagesaker på sykehus kommer av forvirring og begrepsmisforståelser.

– Alle har informasjon om deg. Men pasienten vet kanskje ikke hva slags informasjon legen har. Og skjønner ikke legens ord. Jeg vil tro at mange dårlige pasientopplevelser kommer av misforståelser.

Bedre informasjon
Fosse er derfor positiv til innsynsmuligheten i journalene, som han mener kan bedre maktforholdet, dersom pasientene får journaler som kan gjøre dem bedre informert.

– Hvis vi vil gi pasienten «empowerment», så bør vi sørge for at ikke bare jeg som lege skjønner hva som står her, men også at pasienten forstår det, sier Fosse og henviser til sin egen epikriseutskrift.

Overlegen mener det er viktig å utvikle tekniske løsninger som kan løse maktproblemet, som han beskriver.

Forskningsprosjekt
Fosse viser til programmet Tesaurus, som han har jobbet med å utvikle, ved OUS. Dette programmet kan oversette medisinske begreper i de nye elektroniske journalene, til enkle forklaringer.

– Programmet vi har laget er slik at når en drar musen over et fremmedord i journalen, så kommer det opp en forklaring. Når du så klikker på ordene kan du komme videre inn på en leksikonside, for å få mer informasjon om det aktuelle ordet.

– Formålet med en slik programvare vil være at lenkene og ordforklaringene skal genereres automatisk. Slik at helsepersonell ikke skal bruke tid på å lage disse koblingene i journalene. For det har de ikke tid til.

Fosse oppgir ingen personlige interessekonflikter. Han påpeker at han sto bak ideen til programmet Tesaurus, som nå eies av Kunnskapsforlaget.

Nyhetsbrev
Følg med på siste nytt fra Dagens Medisin ved å abonnere på vårt gratis nyhetsbrev og følge oss i sosiale medier.
Del:

Kommentarer

  • Rocky 21.04.2016 07.02.25

    Right onhit-s helped me sort things right out.

  • Eva C. Backer 07.10.2015 16.50.25

    Oversettelsesverktøy er flott - men pasientene forstår mer enn Fosse tror, se Helse Vest sin blog denne uka: http://bloggivest.com/ ("Fra synsing til kunnskap")

  • Lege 21.08.2015 11.57.37

    anders: så vidt jeg vet, er det en hersketeknikk å beskylde andre for bruk av hersketeknikker -uten å forklare hvilke teknikker som brukes, og hvordan - i den gitte situasjonen- dette fungerer som hersketeknikker sett ut ifra fakta. Jeg har gitt en beskrivelse av hvordan mange pasienter erfaringsmessig opplever oss som "stand", og jeg synes godt vi leger kan se oss litt selv uten ifra av og til. Som jeg skrev, er jeg ikke sikker på at å legge ned fagspråket er veien å gå- men ønsker bevisstgjøring. Når nivået på debatten blir å beskylde andre for hersketeknikker uten å forklare, så er jeg tvilende til å delta.

  • Rette feil (i diagnose lag) 21.08.2015 09.28.27

    Denne debatten har vist at arbeid med journalene er det egentlige, BYRÅKRATIET, i helsevesenet. Journalarbeid kan bli både mye mer effektivt (spart tid både ved skriving og lesing) samt kvalitativt mye bedre (bedre diagnostisering og mindre feilkilder) ved å gå over til kun mal baserte systemer. En utvidet variant av kjernejournal. Og til deg Anders som er så opptatt av å få frem den "faglige sannheten" i journalene. Fra de "faglige bedreviterne" som skriver i de samme lukkede dokumenter. Hvorfor er det så få som blir diagnostisert i sine journaler og videre får behandling for sin psykopati? Bør ikke "sannheten" komme frem i journalen, også for denne sykdommen? Når vitterlig flere prosent av befolkningen lider av dette, inkl. ansatte i helsevesenet. Der "alle" jo vil det "beste" for "pasienten"! Eller var det i hvert fall de "fleste"? Av "alle" de med autorisasjon på en "gyllen" journal, hentet fra den ikke byråkratiske, "jeg vet best", "lisensen" http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/99-mistet-lisensen-etter-grove-brudd-5334511.html

  • anders 21.08.2015 09.03.45

    Litt ironisk at "Lege" kritiserer leger flest for bruk av maktverktøy når kommentarene hans er rike med hersketeknikker. "Faktisk Lege" virker å tenke mindre svart-hvitt enn hva "Lege" gjør...

  • Lege 20.08.2015 21.29.20

    "Faktisk lege": Jeg skriver at det er mange som er bevisst sin posisjon osv... Og jeg mener ikke nødvendigvis at vi skal eller kan endre språk uten å forringe kvaliteten på formidlingen av informasjon (gitt at den er korrekt...), men vi bør som et minimum anerkjenne at et fremmed og uforståelig språk kan være med på å øke maktubalansen mellom en hjelpetrengende og avhengig pasient i en sårbar posisjon og mellom oss som "eier" språket. Jeg ønsker bare at vi skal være oss bevisst posisjonen vår og hvor hjelpeløse jeg vet, at mange pasienter føler seg i møte med "oss." Og ja, vi har mange gode og dårlige kollegaer. Og vi har pasienter som blir syke pga. oppførselen "vår". De eksisterer der alle sammen - side om side- og svart-hvitt-tenkning fører ikke noe godt med seg.

  • Faktisk lege 20.08.2015 20.22.06

    "Lege" strekker det ganske langt fra artikkelens tema om språkbruk til rettsaker og pasienterstatning. Skulle tro at en lege visste at mangelfull informasjon (som er underliggende poeng) er hyppigste årsak til pasientklager, men ikke pasienterstatning eller rettsaker. Leger er som folk flest, noen fungerer bedre enn andre i samspill med andre. Du generaliserer en hel yrkesgruppe og det fremstår som om du forventer alle andre leger skal stå til ansvar for de få. Jeg har kolleger som er sykemeldt pga av utbrenthet etter å ha kjempet pasientens sak, som gir privat nummer så de kan ringe når det måtte være. Jeg påstår ikke at alle er slik, men det bryter med din fremlegging. Som sagt er det ikke legenes personlighet som er tema i artikkelen - det er språkbruk i journal. At det farges som et verktøy for makt er latterlig og et hån for leger og andre helsepersonell som er avhengig av korrekt språkbruk for å hjelpe pasienter.

  • Lege 20.08.2015 19.41.14

    Absolutt et problem som man bør vedkjenne seg som helsepersonell. Det er ikke sikkert det er vondt ment fra legene- men bare den hjelpeløse avhengighetsposisjonen pasientene vet de er i, kombinert med en del legers "ufeilbarlighet" og forutinntatthet overfor enkelte pasientgrupper, skaper problemer og ubalanse i relasjonene. Klart det er mange leger som er bevisst sin posisjon, men det er en del som er helt bevisstløse- eller som nærer eget selvbilde ved å krenke andre. Pasientenes sykdom og ev. ressurssvakhet og utmattethet- og underlegne og avhengige posisjon - gjør selvsagt at mange ikke våger å klage. En klage kan koste mye- mentalt, fysisk og økonomisk (advokatutgifter). Det kan være ekstremt ressurskrevende for pasientene å få gjennomført sentrale pasientrettigheter f.eks. via klager til Fylkesmannen (som kan trekke ut i flere år). Jeg tror ikke vi skal ta lite klager til inntekt for at det er jevne forhold i helsevesenet, og at posisjonene ikke utnyttes, jf. klagene til Norsk pasientforening ved Thorne (nettside om krenkelser i helsesektoren og mentale skader av dette)

  • K.A. 20.08.2015 16.57.08

    Syns dette temaet er bitter lesning. Er det ingen tillitt lenger til legene? Jeg og mange av mine kolleger jobber ulønnet overtid hver uke for å sørge for de riktige undersøkelsene blir gjort, dobbeltsjekker at riktig behandling er bestilt og gjennomført, ringer andre kolleger og sykehus for å låse planer for utredning og behandling. Vi setter oss ned med gamlemor og prater om hvordan hun syns det var skummelt da hun var på sykehus for 15 år siden da mannen døde, selv om hun nå er på sykehuset for en elektiv undersøkelse. Dette gjør vi når vi er på post, har nattevakter og ofte når vi er halveis ut døra etter ferdig arbeidsdag for vi ville bare sjekke for sikkerhetsskyld. Og det er dette som dras fram i media. Vi er de sterke og pasienten har ikke noe de skulle ha sagt. At vi legger opp sykehustilværelsen slik at ingen andre enn oss vet hva som skjer og at vi på den måten holder makta. Leger har fått mindre og mindre makt over mange år. Det er helt greit. At pasienten har fått mer å si er viktig for etterlevelse og trivsel. Men denne artikkelen er, i mangel av bedre ord, helt håpløs. Det er ikke tvil om at pasient bør og skal ha god informasjon om sin helsetilstand og aktuelle sykdom, men det er ikke gjennom en epikrise at pasienten skal først få vite at han har kreft eller har gjennomgått et hjerteinfarkt. At legen beskrives cavum oris som lettere ruborøs blir ubetydelig i denne sammenheng.

  • anders 20.08.2015 16.41.07

    Lege den sterke part, pasient den svake? Generelt sett vil lege og annet helsepersonell det beste pasienten. Denne maktkampen som beskrives i kommentarene kan jeg vanskelig tro er normen i helse-norge (det hadde vært uholdbart og reagert på i stor skala for lenge siden i så tilfelle). Det er selvfølgelig alltids noen, men seriøst... folk flest er ganske hyggelige. Også greit å ha i mente at pasientjournalen er også for å kommunisere med annet helsepersonell, igjen i pasientens interesse. Det medisinske språket brukes for det er informativt og spesifikt. Ja det er annerledes ord og helsepersonell bruker en lang utdanning på å lære seg språket, men til gjengjeld gir det rask og konkret informasjon. Og når en lege skal skrive sin sanne vurdering må det være rom for det, selv om pasienten finner det mindre smigrende. Er man sykt overvektig må man kunne skrive at abdomen er grovt adipøs, og det er derfor man ikke hører tarmlyder (kontra en "stille" tarm som er langt mer akutt). Ja til pasientrettigheter, ja til tilgjengelig informasjon, ja til empowerment. Men helsepersonell må også få lovt til å gjøre jobben sin.

  • Lege 19.08.2015 14.47.47

    Maktubalansen i relasjonene helsepersonell - pasient er årsak til mye elendighet for pasientene. Bra at Fosse fokuserer på problematikken.

  • Turnuslege 19.08.2015 13.44.07

    Artig at avdelingsoverlege Erik Fosse som leker seg på intervensjonssenteret på Rikshospitalet gir uttalelse om pasient-legeforhold og dagligdagse utfordringer. Hvor mye pasientkontakt har han om dagen, egentlig?

  • Rette feil (i journal lag) 19.08.2015 13.39.24

    Lege 1908 - 12.20; Her satte både du og Erik Fosse den mediske spikeren på hodet. Det er kjempeutfordring i helsevesenet å tolke journaler sett fra pasientens ståsted. Når Ole sier til Per at avisen var tykk i dag og Per svarer at det var han enig i. Fordi den kom ut med mange sider og Ole da svarer tilbake at han mente at den inneholdt mange bra reportasjer men ofret ikke papirvolumet en tanke. Så har vi ett fullstendig mismatch i virkelighetsforståelsen mellom avsender og mottaker. Svært mange journaler sier mer om legene som skriver dem enn om pasientene. Det er umulig å danne seg ett helhetsbilde av en pasient basert på korte samtaler på ett legekontor. Allikevel så danner helsepersonell ett inntrykk av en pasient de knapt har møtt ved å lese vedkommendes journal. Som kan være spekket med feil, mangler og misforståelser. Ja, noen er jo rene oppskriften på dårlig prosa fra en særdeles dårlig legeroman. Derfor burde alle pasienter lese sin journal på ett lettfattelig språk der de kan kommentere innholdet og kreve å få åpenbare feil rettet. Dette kalles ekstern kvalitetssikring og bør innføres på alle nivåer og ikke bare på elektronisk kjernejournal som i dag. Da tror jeg også legene hadde skjerpet seg ang innholdet. Kjernejournalene er for øvrig ett effektiv malbasert verktøy som de vanlige journalene kan lære mye av i forhold til tidsbruk og effektivitet (dess lengre journal dess større sjanse er det jo for feil og misoppfatninger). Eller rettere sagt. Det er ikke journalene som skal lære det. Det er, forfatterne, De som styrer de all, (h)vitende, knappene.... https://dinpsykologonline.wordpress.com/2013/09/13/med-tung-pasientjournal-i-bagasjen/

  • Lege 19.08.2015 12.20.20

    Det er flere problemer knyttet til journalen og som er relatert til makt(misbruk): Leger og annet helsepersonell mistror også pasientene og skriver noe annet i journalen enn det pasientene har sagt; det er ikke bare misforståelser. Enkelte pasientkategorier løper større risiko enn andre: De blir mistrodd på eget tankeinnhold og følelser, og hvor de har fokus. F.eks. pasienter som har ulike somatiske tilstander som gir smerter. Hvis helsepersonell skal ha en trygg og forståelig arbeidsdag... må de forstå alt- og gjør de ikke de, trer de hele statistikker nedover hodet på pasientene som får høre at de ikke må fokusere på smerte- til tross for at pasientene er flinke til det motsatte. Fokus på smerte journalføres- feilaktig - som problem ved pasientene som blir mistrodd. Da har helsepersonell kunnet forklare symptomer - og får en bedre dag... Og urettmessige beskyldninger pakkes inn i mange fine ord som spres rundt i helsevesenet hvor for mange har tilgang til opplysningene- uten at pasientene forstår hvorfor ingen tar dem på alvor. Dette er også en del av maktubalansen og misbruk av makt som enkelte pasientkategorier er utsatt for-erfaringsmessig, ganske regelmessig, dessverre.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!