LMI kritisk til nye hepatitt C-regler
De forslåtte refusjonsreglene vil forsinke og begrense tilgangen til god behandling, ifølge bransjeorganisasjonen.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Regjeringen foreslo i vår nye refusjonsregler for de kostbare legemidlene mot hepatitt C, som er kommet på markedet siden 2013.
Gjennom en endring i blåreseptforskriften, foreslår regjeringen en ordning der det må søkes om individuell refusjon, etter vilkår utformet på bakgrunn av helseøkonomiske vurderinger fra Legemiddelverket. I den foreslåtte forskriftsteksten heter det at pasienter med «signifikant leverfibrose» skal få individuell støtte til behandlingen.
– Begrenser tilgangen
Bransjeforeningen Legemiddelindustrien (LMI) er kritisk til de foreslåtte reglene. Administrerende direktør Karita Bekkemellem omtaler regelverket som tungvint og byråkratisk. Hun mener det vil forsinke og begrense tilgangen til behandlingen, og svekke rusmiddelbrukeres mulighet for å få god behandling.
«Forslaget slik det fremstår, uttrykker et ønske om å bruke individuell refusjon for å begrense antall pasienter som vil få tilgang til legemidlene. LMI er svært kritisk til en slik utvikling, da individuell refusjon kun bør være et sikkerhetsnett tiltenkt enkeltpasienter med behov for behandling med legemidler som ikke har forhåndsgodkjent refusjon», skriver Bekkemellem i et høringssvar til det foreslåtte regelverket.
Ønsker blåreseptrefusjon
Organisasjonen tar snarere til orde for at legemidlene får blåreseptrefusjon, men at det stilles refusjonsvilkår som må være oppfylt før legemidlene kan forskrives på blå resept.
«LMI synes det er underlig at det foreslås innføring av individuell refusjon for behandling som er vurdert kostnadseffektiv – og dermed fornuftig bruk av samfunnets ressurser», skriver Bekkemellem.
Hun skriver videre at «smittevernet ikke bør anses som underordnet i behandlingen av hepatitt C-virusinfeksjon, en sykdom som er oppført på myndighetenes liste over allmennfarlige smittsomme sykdommer».
Effektivt, men dyrt
De direktevirkende, antivirale legemidlene mot hepatitt C anses for å være langt mer effektive, og med mindre bivirkninger, enn den tradisjonelle behandlingen mot virusinfeksjonen. Imidlertid er de også betydelig dyrere: I fjor brukte staten 256 millioner kroner på å refundere ett eller flere av de nye medikamentene for 452 pasienter.
I årets statsbudsjett er det satt av 400 millioner kroner til å refundere nye, direktevirkende hepatitt C-medisiner.
