Anbud og innovasjon

Orion Pharma vant anbudet med enn rabatt på 72 prosent for sitt biologiske legemiddel av infliksimab. I fjor tilbød samme firma en rabatt på 39 prosent, og mange synes prisfallet da var stort.
Rabatten for 2015 kom derfor overraskende på eksperter innen myndigheter, big pharma og generika-industrien. Det snakkes om at anbudet i Norge kan være en «game-changer» for denne legemiddelklassen i Europa. Årsaken er enkel: Den nye årskostnaden for behandling av én Crohns-pasient med det biotilsvarende Remsima er nå på drøyt 43.000 kroner. Originalen Remicade koster årlig om lag 139.000 kroner. Dersom man bytter samtlige pasienter over på det rimeligste alternativet, viser beregninger fra Legemiddelinnkjøpssamarbeid (LIS) at norske sykehus årlig kan spare 237 millioner kroner.
NORSWITCH-STUDIEN skal gi svaret på hvorvidt bytte av biologiske legemidler, som i sin natur skiller seg fra en kjemisk kopi, er trygt. Høsten 2016 vil de foreløpige resultatene foreligge. Lederen av studien, professor og revmatolog Tore Kvien, har advart mot bytte på det nåværende tidspunktet. Kvien har argumentert med behovet for mer kunnskap, men har også fryktet at utstrakt bytte ville gjøre det krevende å inkludere de 500 pasientene som studien krever.
Etter årets anbud er spørsmålet om sykehusene vil bytte allerede nå – eller avvente konklusjonen i byttestudien? Dagens Medisin har snakket med de fire regionale helseforetakene og flere store universitetssykehus. Det tegner seg et bilde av at direktørene ønsker at fagpersonene allerede nå bør bytte til det biotilsvarende alternativet for pasienter som står på Remicade. Mulighetene for besparelser er så store at man bare ikke kan la være.
LEGEMIDDELINNKJØPSSAMARBEID (LIS) har lyktes godt med å skape konkurranse på innkjøp av legemidler, spesielt innen områdene Bio/TNF og MS. En viktig suksessfaktor er at man har klart å få med seg fagmiljøene på sine årlige seminarer. Penger man sparer på gode, forutsigbare og forståelige innkjøpssystemer, kan man bruke til andre formål.
Men morgendagens helseutfordringer trenger også andre virkemidler enn prispress og anbud. Det må også legges til rette for innovasjon. Helseindustrien har en viktig plass i denne diskusjonen.
FALLET i oljeinvesteringer og -priser er i ferd med å redefinere norsk næringsliv – og således også det norske samfunnet. Behovet for vekst innen nye sektorer har endret seg fra å være en teoretisk øvelse, til å nærme seg en situasjon hvor tiden begynner å bli knapp.
Det går knapt én dag uten at statsministeren, finansministeren eller andre ledende politikere bruker mediene til å forberede befolkningen på et liv uten de store oljeinntektene. Tirsdag inviterte medlemmer av Stortingets helse- og omsorgskomité en rekke aktører til et åpent seminar om «Helse som næring – hva skal til»? At Stortinget ber helseaktørene inn i nasjonalforsamlingen – for råd, samspill og idéutveksling – vitner om en realitetsorientering. De folkevalgte ser behovet for et mer kraftfullt samspill mellom offentlig sektor, akademia og næringsliv.
SKAL dette arbeidet bære frukter, må private helseaktører verdsettes som en vesentlig og respektert innsatsfaktor. I Danmark er Novo Nordisk like selvsagt som Statoil er i Norge.
Slik må det også bli her hjemme. Det betyr ikke at leverandører skal få diktere prisen på en vare. Men skal Norge få realisert «helse som næring», må vi evne å ha flere tanker i hodet samtidig: Anbudsordninger skal gi lav pris. Innovasjoner må det offentlige være villige til å betale for. Så lever vi godt med debatten om hva som er «riktig» pris.