Høy kostnad hindrer smittevern

OSLO/DIAKONHJEMMET: – Skal målet med hepatitt C-behandling være å forhindre leversykdom, eller skal det også være et mål å bekjempe smitte? Det er det store spørsmålet, og det har ikke vært til politisk behandling, sier stortingspolitiker Kjersti Toppe (Sp).

Dette var én av problemstillingene som var oppe til debatt under fagseminaret DM Arena om hepatitt C torsdag. Noe av bakgrunnen for debatten er de mange direktevirkende antivirale legemidlene mot hepatitt C som er lansert det siste drøye året. Disse behandler infeksjonen langt mer effektivt enn den tradisjonelle behandlingen, og de har nesten ikke bivirkninger.

Imidlertid har de skyhøye kostnadene til disse legemidlene fått både helsemyndighetene og fagmiljøet til å vise tilbakeholdenhet. Ettersom mange kan leve med kronisk hepatitt C i flere tiår uten å merke symptomer, er det anbefalt at kun personer med alvorlige leversykdommer skal få behandlingen.

– Livet står stille
Dette er imidlertid dårlig nytt for dem som lider av kronisk hepatitt C-infeksjon uten symptomer. Heidi Hansen og Terje Monsen i Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) har begge vært smittet, og forteller at den mentale belastningen er stor når man går med smitten i årevis.

– For brukeren handler det ikke om hvor mye penger det koster. Det handler om den psykiske belastningen man må leve med til daglig. Livet blir stående stille, man kan ikke få barn, og det er mange som skammer seg over å fortelle kjæresten at de har vært narkomane og har hepatitt C, sier Monsen.

1000 personer årlig i 15 år
Overlege Olav Dalgard ved Ahus tror det kan være realistisk å bekjempe smitten ved hjelp av behandling. Han viser til en studie publisert i tidsskriftet Journal of Hepatology i 2013 som har anslått hvor mange injiserende rusmiddelbrukere som må behandles for hepatitt C, dersom epidemien skal bekjempes.

Her er det gjort beregninger for tre byer – Edinburgh, Melbourne og Vancouver – om hvor mange som må få direktevirkende antiviral behandling for å oppnå en gitt reduksjon i forekomsten av kronisk hepatitt C-infeksjon.

For Melbourne er det anslått at forekomsten av hepatitt kunne vært redusert med 90 prosent etter 15 år dersom 80 av 1000 sprøytenarkomane fikk direktevirkende antiviral behandling. Ifølge Dalgard er disse tallene overførbare til Oslo, noe som innebærer å behandle 1000 personer årlig i 15 år.

Politisk spørsmål
– Det ligger i regnestykket at mange skal behandles flere ganger i løpet av de 15 årene, sier Dalgard.

Han mener et slikt opplegg krever et bedre behandlingsapparat enn det som finnes i dag, mye fordi pasientgruppen i stor grad består av personer i aktivt rusmiddelbruk.

– Kan dette gjøres i virkeligheten? Det er nesten et politisk spørsmål, for det koster mye penger. Jeg tror det kan la seg gjøre: Når interferon forsvinner, tror jeg mange med hepatitt C kommer til å ville ha behandling. Men det krever midler og politisk dekning, sier Dalgard.

– Ikke klare ennå
Stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H) minner imidlertid om at et slikt program ville spise opp en uforholdsmessig stor del av de statlige legemiddelutgiftene, som ligger på rundt 10 milliarder kroner årlig.

– Vi er ikke klare for dette helt ennå. Det er fortsatt en veldig ny terapi, sier Stensland.