Øremerk midler til forløpskoordinatorer!

Anne-Lise Kristensen, helse-, sosial- og eldreombud, Oslo
I 2015 INNFØRES standardiserte pakkeforløp for enkelte grupper kreftpasienter. Først ute er pasienter der det er mistanke om bryst-, prostata-, lunge- eller tarmkreft. Hvert år får cirka 13.500 nordmenn én av disse kreftformene.
I løpet av året skal det innføres totalt 30 forskjellige pakkeforløp for de fleste krefttypene. Pakkeforløpene innebærer en nasjonal standard for hvor lang tid de ulike elementene i et utrednings- og behandlingsforløp skal ta. Hovedhensikten er å unngå ikke-faglig begrunnede forsinkelser ved utredning og behandling av kreft, samt økt forutsigbarhet for pasientene.
KOORDINATORER. En forutsetning for å nå målene, er at behandlingen organiseres bedre enn i dag og at pasientene sikres økt informasjon og medbestemmelse. Dette kommer ikke av seg selv. Derfor er det også uttalt at alle sykehus med kreftbehandling skal ha en stilling som forløpskoordinator som skal bidra til at målene nås.
Dette er en ordning Ombudet har etterlyst i norske sykehus i mange år. Daglig snakker vi med pasienter som forteller historier om rot og sommel, mangelfull informasjon og dårlig organisering som forhindrer god pasientbehandling, medisinsk og menneskelig. Fravær av informasjon og en opplevelse av at ingen har oversikt over behandlingen som skal gis, skaper mye utrygghet.
TA GREP! Danmark har like mange innbyggere som oss, men færre sykehus. Da pakkeforløpene ble innført der, ble det samtidig opprettet 100 stillinger som forløpskoordinatorer.
Et tilsvarende grep er ikke tatt i Norge, utover at Helsedirektoratet har anbefalt sykehusene å opprette forløpskoordinatorer i samme omfang. Ombudet tror ikke en slik anbefaling er tilstrekkelig. Det må brukes sterkere lut for å sikre pasientene et fast kontaktpunkt i sykehuset og en bedre organisering av behandlingsforløpene.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 20/2014